Annie Dodge Wauneka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Annie Dodge Wauneka (født 11. april 1910 i Sawmill i Navajo-reservatet i Arizona, død 10. november 1997) var en innfødt-amerikansk politiker og folkehelseaktivist. Som medlem av Navajoenes nasjonalråd var hun et innflytelsesrik person i navajo-stammen. Hun var lenge medlem og i tre perioder leder av rådets helse- og velferdskomite.

Wauneka var datter av den relativt velstående navajo-lederen Henry Chee Dodge. Hun ble sendt på offentlig internatskole i Fort Defiance i Arizona i 1918. Dette året ramma spanskesjuka navajoene, og hundrevis døde. Også Waunekas skole blei berørt, mens hun sjøl slapp med et lettere angrep. Som resistent måtte hun, tross sin svært unge alder, hjelpe til med å stelle for sjuke skolekamerater. Opplevelsen satte varige spor hos henne.

Seinere gikk hun på skole i Albuquerque i New Mexico fram til hun fylte 19. Hun gifta seg så med George Wauneka, som hun hadde møtt på skolen. De fikk ansvaret for å drive farens gård i Tanner Springs. Hun reiste også mye rundt i stammeområdene sammen med faren og kunne da observere et folk prega av fattigdom og dårlig helse. Hun forstod hvor viktig det var at arbeid for bedre helse- og sanitærforhold blei forankra lokalt.

Etter at faren døde i 1946, ble hun aktiv i stammens politiske liv og hun blei i 1951 den andre kvinna som valgtes inn i stammerådet, som nasjonalrådet het den gang. Hun blei valgt inn i helse- og velferdskomiteen og var medlem av denne i 27 år. Wauneka arbeidde først mest med tuberkulosebekjempelse, men etter hvert blei også helsa til gravide og nyfødte viktig. Hun lagde ei engelsk–navajo ordbok for moderne medisinske teknikker, for eksempel vaksinering. Hun hadde ukentlige radiosendinger på navajo, der hun forklarte hvordan moderne medisin kan bidra til bedre helse.

Wauneka jobba lokalt med helsespørsmål heilt til sin død i 1997. Hun bidro til å forbedre bolig- og sanitærforhold, og hun argumenterte for bruk av moderne medisin og sjukehus ved behov.

For sitt arbeid for å forbedre helse og utdanning blant navajoene, blei hun i 1963 – som den første innfødt-amerikaner – tildelt Presidentens frihetsmedalje av Lyndon B. Johnson. Hun mottok også Navajoenes æresmedalje, og i 1984 utpekte nasjonalrådet henne til Nasjonens legendariske mor. I 1976 valgte tidsskriftet Ladies' Home Journal henne til årets kvinne. Hun blei utnevnt til æresdoktor ved University of New Mexico. I 2000 blei hun innvalgt i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Kilder[rediger | rediger kilde]