Stenocorus

Stenocorus
	Stenocorus meridianus
	Nomenklatur
	Stenocorus; Geoffroy, 1762
	Synonymi
	Toxotus Dejean, 1821, Minaderus Mulsant, 1863
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Trebukker
Underfamilie	Blomsterbukker
	Økologi
Antall arter:	32, 1 funnet i Norge
Habitat:	terrestrisk, larvene under barken på døde trær
Utbredelse:	Holarktis
	Inndelt i

Stenocorus er en slekt av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Larvene lever under barken på døde trær.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til ganske store (10-30 millimeter), slanke, matt brunlige til svarte trebukker, dekkvingene gjerne mer eller mindre brunlige. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, utstående "skuldre". Antennene er tynne, omtrent så lange som kroppen. Pronotum er mer eller mindre sylindrisk, tydelig lengre enn bredt, med en butt knøl midt på hver sidekant. Dekkvingene er vanligvis kraftig avsmalnden bakover, bredest ved "skuldrene", men hos noen hunner er de nesten jevnbrede. Beina er forholdsvis lange og slanke.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste av artene har larver som utvikler seg under barken på nylig døde trær. Fordi utviklingstiden gjerne er forholdsvis kort kan de også gjøre seg nytte av nyfelt tømmer. De voksne billene er livlige dyr som løper raskt og gjerne flyr i solskinn om våren. De besøker av og til blomster. Når billene blir forstyrret, strekker de forkroppen skrått oppover, de kan da virke nesten aggressive, men er helt harmløse for mennesker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt over det meste av Holarktis.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
      - Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
        Underfamilien blomsterbukker, Lepturinae Latreille, 1802 – 120 arter i Europa
        Stammen Rhagiini Kirby, 1837
        Slekten Stenocorus Geoffroy, 1762
        Underslekten Anisorus Mulsant, 1862
        Stenocorus brunnescens Holzschuh, 1991
        
        Stenocorus heterocerus (Ganglbauer, 1882)
        
        Stenocorus homocerus Daniel, 1900
        
        Stenocorus quercus (Götz, 1783)
        
        Underslekten Stenocorus (i snever forstand)
        Stenocorus alteni (Giesbert & Hovore, 1998)
        
        Stenocorus amurensis (Kraatz, 1879)
        
        Stenocorus auricomus (Reitter, 1890)
        
        Stenocorus biformis (Tournier, 1872)
        
        Stenocorus copei (Linsley & Chemsak, 1972)
        
        Stenocorus cylindricollis (Say, 1824)
        
        Stenocorus flavolineatus (LeConte, 1854)
        
        Stenocorus fuscodorsalis Chen & Chiang, 1996
        
        Stenocorus gorodinskii Holzschuh, 1999
        
        Stenocorus guveni Özdikmen, 2014
        
        Stenocorus insitivus (Germar, 1824)
        
        Stenocorus lepturoides (Reitter, 1914)
        
        Stenocorus longevittatus Fairmaire, 1887
        
        Stenocorus meridianus (Linnaeus, 1758)
        
        Stenocorus minutus (Gebler, 1841)
        
        Stenocorus nubifer (LeConte, 1859)
        
        Stenocorus obtusus (LeConte, 1873)
        
        Stenocorus schaumii (LeConte, 1850)
        
        Stenocorus schizotarsus Chen & Chiang, 1996
        
        Stenocorus serratus Holzschuh, 1974
        
        Stenocorus testaceus (Linsley & Chemsak, 1972)
        
        Stenocorus trivittatus (Say, 1824)
        
        Stenocorus vestitus (Haldeman, 1847)
        
        Stenocorus vittatus Fisher & Waldheim, 1842
        
        Stenocorus vittidorsum (Reitter, 1890)
        
        Stenocorus vittiger (Randall, 1838)
        
        Underslekten Toxotochorus Danilevsky, 2012
        Stenocorus validicornis (Pic, 1906)
        
        Underslekten Toxotopsis Randall, 1838
        Stenocorus cinnamopterus (Randall, 1838)

Kilder[rediger | rediger kilde]

Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. [1]
Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Stenocorus i Encyclopedia of Life
(en) Stenocorus i Global Biodiversity Information Facility
(no) Stenocorus hos Artsdatabanken
(sv) Stenocorus hos Dyntaxa
(en) Stenocorus hos Fauna Europaea
(en) Stenocorus hos ITIS
(en) Stenocorus hos NCBI
(en) Kategori:Stenocorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stenocorus – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Stenocorus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Katalog med utbredelsesdata, palearktiske arter Arkivert 3. desember 2018 hos Wayback Machine.
Katalog med utbredelsesdata, amerikanske arter Arkivert 30. november 2016 hos Wayback Machine.
bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter
Norges trebukker – med faktaark på de artene som forekommer i Norge.