Angelo Mai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Angelo Mai

Angelo Mai, S.J. (født 7. mars 1782 i Schilpario ved Bergamo i Italia, død 9. september 1854 i Castelgandolfo) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Han var medlem av jesuittordenen. Han var blant annet prefekt for Indekskongregasjonen 18431848, og for Kongregasjonen for det tridentinske konsil 18511853. Han ble ansett som en av samtidens lærdeste, og fortsatte sin filologiske og paleografiske forskning frem til sin død.

Han ble kreert in pectore til kardinal i mai 1837 av pave Gregor XVI, utnevnelsen publisert i februar 1838.

Han deltok ved konklavet 1846 som valgte pave Pius IX.

Hans verker er samlet i hovedsakelig fire samleverk:

  • Scriptorum veterum nova collectio (10 bind, 1825-1838)
  • Classici auctores e vaticanis codicibus editi (10 bind, 1828-1838)
  • Spicilegium romanum (10 bind, 1839-1844)
  • Nova patrum bibliotheca (7 bind, 1844-1871)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • B. Prina: Biografia del cardinale Angelo Mai, Bergamo 1882
  • Cozza-Luzi: Epistolario del card. Angelo Mai, Bergamo 1883
  • Biografi ved Poletto (Siena 1887).
  • Gianni Gervasoni: Angelo Mai, Bergamo 1954