Andrea Alciato

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Andrea Alciato, reprodusert fra utgaven av hans emblembok fra 1584
Ikaros av Andrea Alciatis Emblematum liber

Andrea Alciati, også Alciato (Andreas Alciatus), (født 8. mai 1492 i Alzate Brianza i nærheten av Comosjøen, død 12. januar 1550 i Pavia) var en italiensk jurist og humanist. Han blir ansett å være grunnleggeren av den franske skolen innen humanistisk juss.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Alciati ble født i Alzate Brianza, nær Milano, og slo seg ned i Frankrike på det tidlige 1500-tallet. He viste store litterære evner i sine utlegninger av lovene, og var en av de første til tolke silviltretts lover etter historien, språk og oldstidslitteraturen, og erstatte original forskning for de servile tolkningene til de bokstavtro. He publisere mange juridiske verk, og noen kommentarer til Tacitus. Alciati er mest kjent for sin Emblemata,[1] publisert i dusinvis av utgaver fra 1531 og fremover. Denne samlingen av korte latinske versetekster og medfølgende tresnitt skapte en hel europeisk sjanger, emblembøker, oppnådde stor popularitet i det kontinentale Europa og Storbritannia.

Emblem 189: Mentem, non formam, plus pollere (sinnet, ikke det utvendige, vinner)

Første utgave av Emblematum liber ble utgitt i 1531 av Heinrich Steyner i Augsburg. Tidligere hadde Alciato utgitt en samling greske epigrammer (Anthologia epigrammatum Graecorum) oversatt til latin, og trykkt i 1529 i Basel.

Hvert epigram i verket har en kort overskrift, den poetiske tekstsne essensielle budskap. En kjent jærd, den tyske humanist Conrad Peutinger (1465–1547) dtod bak Augsburger-utgaven som benyttet Alciatos tekster. Etter den augsburgske kunstner Jörg Breu d.e.s tegninger ble tresnittene til boken laget, antagelig av Hans Schäufelin (hans monogram er i annenutgaven av 1531). Modellen for europavid emblematikk ble med dette gitt: Overskrift, bilde og poetisk tekst (lemma, ikon og epigram). Andrea Alciato synes ikke å ha vært direkte medvirkende ved tuilblivelsen av førsteutgaven. I den av ham autoriserte pariserutfaven av 1534 ytret han seg meget kriosisk til den tidligere edisjon, som hadde forskjellige håndverksmessige og redaksjonelle feil.[2]

Bokens store gjennomslag ansporte Alciato til en ny utgave, nå med 113 - i stedet for de tidligere 104 - emblemer, unfrt hans navn i 1534 hos Christian Wechel i Paris. En tredje utgave fulgte i 1542, med nok to emigrammer. Så kom Aldus Manutius med nok en utgave i Venezia i 1546; den var utvidet med 84 emblemer. Så fulgte det en utgave i Frankrike utgitt av Guillaume Rouillé. Denne ble grunnlag for atskillige nyopptrykk og dor utgaver på latin, italiensk, spansk, fransk og engelsk. Man kan anse som definitiv utgave den som kom i 1550 i Lyon, det året Alciato døde.

Alciati døde i Pavia i 1550.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Annotationes in tres libros Codicis (1515)
  • Emblematum libellus (1522)
  • Opera omnia (Basel 1546-49)
  • Rerum Patriae, seu Historiae Mediolanensis, Libri IV (Milano, 1625) en history of Milano,
  • De formula Romani Imperii (1559, editio princeps)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bregman, Alvan (2007). Emblemata: The emblem books of Andrea Alciato. Newtown, Pa: Bird & Bull Press. 
  2. ^ Alciato at Glasgow: Alciato, Andrea: Emblematum liber (1531) Universetet i Glasgow, Projekt Alciato at Glasgow

Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Andrea Alciati – bilder, video eller lyd