Alt-Hohenschönhausen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alt-Hohenschönhausen
Alt-Hohenschönhausen
Schultheissbryggeriet i Indira-Gandhi-Straße var opprinnelig Brauerei Gabriel & Richter, senere Kindl-Brauerei.
Land Tyskland Tyskland
Delstat Berlin Berlin
Status Ortsteil i bydelen Lichtenberg
Areal 9,33 km²
Befolkning 42 609 (2011)
Bef.tetthet 4 566,88 innb./km²

Alt-Hohenschönhausen er en ortsteil i Berlins bydel Lichtenberg. Inntil 2001 var området en del av den selvstendige bydelen Hohenschönhausen.

Området ble innlemmet i Stor-Berlin i 1920 og tilhørte fra 1945 til 1990 Øst-Berlin. Alt-Hohenschönhausen ble fradelt Hohenschönhausen i 2002.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bronsealderen og senere innvandring fra øst[rediger | rediger kilde]

De eldste funn av bosetting på området Hohenschönhausen er fra bronsealderen. Det antas at området har vært bebodd siden 10 000 f. Kr. I de første århundreder av vår tidsregning var området bebodd av sprevanere og hevellere som var slaviske innvandrere fra øst.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Taborkirken er den eldste bygning i Alt-Hohenschönhausen

Hohenschönhausen ble i middelalderen bygget som en typisk strassendorf, det vil si en landsby med hus på hver side av en gate. Innflytterne som kom hit var antakelig vestfra, fra Schönhausen i Altmark. Det forklarer stedets germanske navn som atskiller seg fra de slaviske navnene i nærheten som Malchow eller Marzahn. Schön som betyr vakkert eller lyst, og kan forklare innflytternes følelse over stedet hvor de nå skulle bosette seg. Hausen er saksisk og betyr hus. Hohen atskiller stedet fra lavere beliggende stedet Niederschönhausen (Nieder = Nedre).

Taborkirken (av fjellet Tabor i Israel) påbegynt i 1230, er stedets eldste bygning og oppført i senromansk stil. Tomten til Schloss Hohenschönhausen har vært bebygget siden mellom 1200- og 1400-tallet. Dagens bygning på tomten er fra 1690[1]

Adelsslekten von Röbel eide stedet fra 1480.

1600 og 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

Gutshaus Hohenschönhausen som også kalles slott ble ombygget en rekke ganger på 1600-tallet. Familien von Röbel eide huset på 1700-tallet, mens den prøyssiske reformator Christian Friedrich Scharnweber eide huset på 1800-tallet.

1900-tallet[rediger | rediger kilde]

Fra 1980-tallet preges sentrum i ortsteilen av høyblokker

Hohenschönhausen som da hadde 6 700 innbyggere, ble i 1920 innlemmet i Stor-Berlin. Ortsteilen Hohenschönhausen ble sammen med ortsteilene Malchow, Falkenberg og Wartenberg innlemmet i den daværende selvstendige bydel Weissensee med 45 000 innbyggere. I perioden for Tysklands deling fra 1945 til 1990, lå Hohenschönhausen i Øst-Berlin.

Mellom 1926 og 1927 ble det i regi av boligbyggelaget Gehag oppført bolighus i Paul-Koenig- og Titastraße etter tegninger av Bruno Taut.

Boligområdet Wohnanlage Flußpferdhof (norsk: Flodhestgården boligområde) ble oppført mellom 1931 og 1934 i modernistisk stil, etter tegninger av Paul Mebes og Paul Emmerich.

I perioden 1941 til 1945 ble en rekke jødiske innbyggere av Hohenschönhausen bortført og myrdet. For mange av dem er deres skjebne ukjent til denne dag.

Den røde arme inntok Hohenschönhausen 22. april 1945. Et minnesmerke over de falne sovjetsoldatene er reist i Küstriner Straße.

Hohenschönhausen bar på 1950-tallet intet preg av storby. I Hauptstrasse fantes små og mellomstore bedrifter, forretninger til det daglige behov og en rekke kneiper. Sportforum Hohenschönhausen ble oppført i 1954.

SEDs landsmøte (VIII. partidag) i 1971 ble et sosialistisk boligbyggingsprogram vedtatt. I 1976 på den IX. partidag, ble dette konkretisert til å skulle bekjempe bolignøden i Berlin innen 1990. En rekke høyblokker i såkalt plattenbau ble oppført mellom Wartenbergerstrasse og dagens Gehrenseestraße mellom 1972 og 1975. Den nordlige delen av Landsberger Allee ble utbygget med store blokker i 1978, og i 1984 fulgte Hohenschönhausen I og Hohenschönhausen II langs Rhin- og Degnerstrasse, samt Hauptstrasse, med tilsammen 8 000 boliger for 25 000 mennesker.

De første årene etter die Wende ble preget av stor utflytting fra området. Bare i årene til 2002 ble folketallet redusert med 18 prosent. Parallelt er det oppført nye og mer attraktive boliger og et nytt innkjøpssenter Storchenhof som har forbedret bydelens omdømme.

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Delingen av Hohenschönhausen i de to ortsteilene Alt-Hohenschönhausen og Neu-Hohenschönhausen fant sted i 2002. Mies van der Rohe-huset i Oberseestraße opprinnelig ferdigstilt i 1933, ble ferdig renovert i løpet av 2002.

Strøk i Alt-Hohenschönhausen[rediger | rediger kilde]

Sentrum i Alt-Hohenschönhausen ligger rundt Hauptstrasse og er vernet som kulturminne. Langs denne gatens nordside ligger bl.a. Taborkirken, det gamle slottet og det gamle rådhuset. Langs sørsiden finnes bl.a. kjøpesenteret Storchenhof.

Villaområdet ved Orankensee (Villenviertel am Orankensee) ble etablert fra 1892 og omkranser sjøene Orankensee og Obersee. Severdige bygninger er Villa Lemke oppført i begynnelsen av 1930-årene av Mies van der Rohe. Det er det eneste gjenværende bolighus av van der Rohe i Tyskland. I samme område finnes også Hotel Alte Feuerwache (Hotel Gamle Brannstasjon) fra 1912.

Märkisches Viertel (som ikke må forveksles med Märkisches Viertel i Reinickendorf) inneholder flere kvarterer, bl.a. det modernistiske Flusspferdhof.

Boligene i Malchower Weg oppført mellom 1926 og 1927 etter tegninger av Bruno Taut, karakteriseres ved portalliknende bygninger i den ene enden av gaten.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Kollektivtrafikk[rediger | rediger kilde]

Alt-Hohenschönhausen betjenes av Berlins sporvei linjene M4, M5, M6, 16, M17 og 27. I tillegg finnes innenfor området Gehrenseestrasse stasjon (S75) og Hohenschönhausen stasjon (S75 + Deutsche Bahn).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Alt-Hohenschönhausen – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berlins liste over kulturminner Besøkt 29 april 2012