Alodia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alwa
Kongedømmet Alodia

Kart over Alwa

Status Tidligere land/nasjon
Hovedstad Soba
Styreform Monarki
Offisielle språk Gammelnubisk, andre
Religion Kristendom, monofysittisme
Eksisterte 600-tallet-1504

Kongedømmet Alodia eller (på gammelnubisk Alwa) var det sørligste av de tre kongedømmene i det kristne Nubia som oppsto etter Kongedømmet Aksum ble oppløst; de to andre var Nobatia og Makuria i nord.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det er begrenset hva man vet om dette kongedømmet, til tross for dets nesten tusen år lange eksistens og dets merkbare makt og utstrekning. På grunn av at man har gjennomført færre utgravelser, ved man mindre om Alodia enn de to rikene lengre nord. Mesteparten av det man vet om det kristne Nubia kommer enten fra samtidige egyptiske kilder eller fra intensive arkeologiske utgravelser i Nedre Nubia før Aswandammen oversvømte mange av utgravelsesstedene. Ingen av disse kildene gir oss mye informasjon om hva som gikk fore i Øvre (sørlige) Nubia i denne perioden. At Alodia lå i det som i dag er Sudan heller enn i Egypt har også hindret arkeologisk arbeid, siden ustabiliteten i det landet har lenge hindret arbeidet. Flere litterære verker i etiopisk-ortodoks liturgi viser riktignok til at Keiserriket Etiopia fikk skatt fra og kontrollerte området både under den gamle akusmittiske riket og senere under det salomoiske dynasti. Felttogene til tvillingkeiserne Ezana og Se'azana og deres yngre bror Hadefan skal i følge deres krønikeskrivere ha vært straff for tilbakeholdelse av skatt og et opprettholdt opprør. Innbyggerne i regionen hadde hjulpet bejanrøverne som Aksum stadig kjempet mot. Aksumittiske nedtegnelser gir detaljer om hæravdelingene som ble sendt, forberedelsene, tapstall og hvor mange fanger som ble tatt i området.

Man vet lite om kongedømmets opphav. Den første nedtegnelsen om Alodia kan være en meroittisk stele fra Nastasens regjeringstid, hvor en region kalt Alut kan ha betydd Alodia. Den første konkrete referansen stammer fra Plinius den eldre, som inkluderte Alwa i sin liste over nubiske byer. Hvilket forhold som var mellom det gamle kongedømmet Meroë og Alodia er et av de viktigste spørsmålene rundt dette kongedømmet. Alodia befant seg i hjertet i det som var det meronittiske riket. På 'Ezanas tid later det til at Alwa ble kontrollert av Noba heller enn av kusjittene.

Alodia ble konvertert til kristendommen av misjonærer sendt av keiser Justinian I den store og hans keiserinne Teodora I av det bysantinske riket. Monofysittisk kristendom blomstret i Alodia mer enn andre kristne sekter. Alodias senter var sør for den store svingen til Nilen og sør i dagens al Jazirah med Soba som hovedstad. P.L. Shennie nevner en kong David, som døde i 1015, som man lærte om fra en nylig oppdaget gravstøtte. Det ser ut som om Alodia og Makuria på et tidspunkt ble slått sammen til én stat, kanskje på grunn av nære dynastiske forbindelser mellom rikene. Selv om statene kan ha blitt slått sammen på et tidspunkt, fikk Alodia senere sin uavhengighet tilbake.

Den muslimske geografen Ibn Ḥawqal er den viktigste eksterne kilden til kunnskap om kongedømmet, siden han var en av de eneste reisende som selv skrev om landet. Han beskriver Alodia som større, mer velstående og mektigere enn Makuria; landet skal ha dekket et stort område som strakte seg fra Etiopia til Kurdufan.

Alodia var den av de nubiske statene som var lengst unna Egypts og dermed mottok mist innflytelse derfra, og den var den siste av de nubiske statene som konverterte til islam. Det var i begynnelsen av det sekstende århundre at Alodia ble endelig ødelagt av funjene, som konverterte området til islam. Arkeologiske funn tyder på at riket hadde gått inn i en nedgangstid så tidlig som det trettende århundre. På slutten av dette århundre skrev al-Harrani at hovedstaden hadde blitt flyttet til Wayula, og senere mamelukkutsendinger skrev at regionen var delt mellom ni herskere.

Det later til at Alodia bevarte sin identitet etter funjerobringen og etter at riket ble annektert av Sultanatet Sannar. Alodierne, som ble kjent som abdallab, gjorde opprør under Ajib den store, og det semi-uavhengige Kongedømmet Dongola ble opprettet og kom til å var i flere århundrer.

Det er mulig at Alodia lenge var en tributtstat under Aksum. I følge aksumittiske og senere etiopiske nedtegnelser utkjempet de to maktene mange slag i regionen nær grensa mellom dem. Det ville vært merkelig om aksumittene og etiopierne ikke ville ha etterlatt seg nedtegnelser om en uavhengig stat eller ikke ville ha gått til krig mo den før de fortsatte nordover, slik Aksum gjorde. Det er mye mer sannsynlig at Alodia var det nordligste kongedømmet i det aksumittiske riket, eller det sørligste kongedømmet i det egyptiske. Den første muligheten er mest sannsynlig, siden kongedømmer som Gondar, Begemeder, Wello og Kaffa alle fantes innenfor det aksumittiske riket, mens Egypt var en mer enhetlig stat.

Herskere over Alodia[rediger | rediger kilde]

  • Eusebius Gurdjuh (c. 943 – 958)
  • Stefan c. 958 – 969)
  • David (døde 1015)
  • Ador (c. 1270)
  • 'Abd Allah Jamma Beskytteren (c. 1480 – 1504)

Riket erobret av Sultanatet Sannar i 1504.