Alexander Jannaios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Promptuarii Iconum Insigniorum»

Alexander Jannaios (også kjent som Alexander Jannai/Yannai; hebraisk: אלכסנדר ינאי) var konge av Judea fra 103 f.Kr. og til 76 f.Kr. Han tilhørte makkabeerslekten og var sønn av Johannes Hyrkanos. Han arvet tronen av sin bror Aristobulos I, og det synes som om han giftet seg med sin brors enke, Shlomtzion eller «Shelomit», også kjent som Salome Alexandra, i henhold til Yibbums bibelske lov («levirat ekteskap»), skjønt den jødisk-romerske historikeren Josefus er ikke særlig nøyaktig på dette punktet.

Hans sannsynlige fulle hebraiske navn var «Jonatan»; han kan ha vært ypperstepresten Jonathan framfor at denne var hans grandonkel med samme navn som etablerte festningen Masada. Under navnet «kong Yannai» synes han være en ondskapsfull tyrann i Talmud, noe som reflekterer hans konflikt med fariseerne. Han er blant den mer fargerike historiske figurer, til tross for at lite er kjent utenfor spesialisert historie. Han hadde, sammen med sin enke (som ble dronningregent etter hans død), hadde betydelig virkning på jødedommens utvikling.[1]

Ruinene av oldtidsbyen Gamla.

Jannaios ekspanderte det hasmonske kongedømme i Judea og etablerte byen Gamla i 81 f.Kr. som hovedstad for hva som i dag er Golanhøyden. Han ble beseiret av nabateernes konge Obodas I i 93 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mason, Charles Peter (1867): «Alexander, Jannaeus» i: Smith, William: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology. 1. Boston: Little, Brown and Company. s. 117.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shachar, Ilan (April 2004): «The Historical and Numismatic Significance of Alexander Jannaeus's Later Coinage as Found in Archaeological Excavations» i: Palestine Exploration Quarterly, 136,1, s. 5-33.