Aleksej Kosygin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksej Nikolajevitsj Kosygin

Aleksej Nikolajevitsj Kosygin (ru. Алексей Николаевич Косыгин; født 8. februarjul./ 21. februar 1904greg. i St. Petersburg, død 18. desember 1980 i Moskva) var en sovjetisk politiker,

I en alder av 15 sluttet Kosygin seg til Den røde armé i 1919 og han kjempet i den russiske borgerkrigen til 1921. Etter krigen utdannet han seg i Petrograd (som St. Petersburg het da) og var fra 1924 i 1934 i arbeid i Sibir, der han også sluttet seg til kommunistpartiet i 1927. I 1930-årene utdannet han seg videre ved Leningrad Tekstilinstitutt og han begynte som ingeniør ved Oktabrskaya tekstilfabrikk i Leningrad. Her gikk han gradene og endte opp som direktør.

Under Stalins store utrenskninger på 1930 tallet åpnet det seg mange muligheter i partiapparatet, og i 1938 begynte Kosygin å jobbe med politikk på heltid, først som leder av Leningrad transport- og industridepartement, deretter som borgermester i Leningrad.

I 1939 ble han valgt inn i Sentralkomiteen som fullt medlem, hvor han var medlem helt frem til sin død i 1980. Under krigen var han blant annet visestatsminister. Etter krigen ble Kosygin valgt inn i Politbyrået og som fullt medlem fra 1948. Han var også finansminister og «lettindustri»-minister en kort periode frem til 1953.

Etter Stalins død i 1953 steg Kosygin videre i gradene som en trofast tilhenger av Nikita Khrusjtsjov. Han ble leder av Den sovjetiske planleggingskomite og fullt medlem av Presidiet, som Politbyrået nå ble kalt. Han var også visestatsminister med mindre avbrudd fra 1940 og frem til 1960. Etter dette ble han første visestatsminister. I 1964 ble Khrusjtsjov avsatt og Kosygin overtok hans rolle som statsminister i en ledertroika hvor Bresjnev var generalsekretær og Nikolaj Podgornij var president. Kosygin spilte selv ingen rolle i selve avsettingen av Khrusjtsjov.

Kosygin fremmet flere økonomiske reformer for å skifte fokus fra tungindustri og militær produksjon til lett industri og konsumentartikler. Bresjnev støttet ikke denne politikken og bremset Kosygins reformer. Han var med å holde effektiviteten og disiplinen oppe i sovjetisk økonomi, men hans politiske stilling var svekket. På slutten av 1970-tallet var Bresjnev den ubestridte leder, men Kosygin beholdt sin stilling som statsminister og medlem av Politbyrået helt frem til uker før sin død. Han ble syk og sa fra seg sine verv i oktober 1980.


Forgjenger:
 Nikita Khrusjtsjov 
Sovjetunionens statsminister
Etterfølger:
 Nikolai Tikhonov 
Forgjenger:
 Ivan Khokhlov 
Russlands statsminister
Etterfølger:
 Mikhail Rodionov