Aleksander Tõnisson
| Aleksander Tõnisson | |||
|---|---|---|---|
Tönnison 1918–1920
|
|||
| Født | 17. april 1875 Puurmani |
||
| Død | 30. juni 1941 Tallinn |
||
| Yrke | Militær | ||
| Troskap |  Det russiske keiserdømmet Estland |
||
| Tjenestetid | 1899–1934 | ||
| Rang | Generalmajor | ||
| Utmerkelser | Frihetskorset | ||
Aleksander Tõnisson (født 17. april 1875, død 30. juni 1941 i Tallinn) var er fremstående estisk militær leder, kjent for sin innsats under den estiske uavhengighetskrigen.
I 1899 ble han uteksaminert ved militærakademiet i Vilnius. Han deltok for tsardømmet under den russisk-japanske krig og første verdenskrig. I 1917 deltok han i opprettelsen av de første nasjonale estiske avdelinger og tjenestegjorde som sjef for 1. estiske regiment under kamper på Riga-fronten. I 1918 unnslapp han fra tysk okkupasjon til Finland, og vendte tilbake under sommeren og ble sjef for 1. estiske divisjon. Under frigjøringskrigen kjempet han med fremgang på Viru-fronten. Etter krigen var han forsvarsminister i Estland to ganger. I 1934 pensjonerte han seg og var borgermester i Tartu 1934–1939 og var overborgermester i Tallinn 1939–1940. I 1940 ble han arrestert av sovjetmyndighetene og henrettet året etter.
