Alain Paruit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alain Paruit
FødtAlain Herskovits
1939[1][2]Rediger på Wikidata
Paris
Død9. juni 2009Rediger på Wikidata
Paris
BeskjeftigelseOversetter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i București
NasjonalitetFrankrike
Romania

Alain Paruit (født Alain Herskovits, 1939 i Paris, død 9. juni 2009 i Paris) var en fransk-rumensk oversetter. Han er blitt kalt «den beste oversetteren av rumensk litteratur til fransk.»[3]

Faren hans, Endre Herskovits, opprinnelig fra Brașov i Romania, hadde studert medisin i Paris, der han ble kjent med Micheline-Christiane, som han giftet seg med, og som han fikk fire barn med.[4][5] Ettersom faren hadde kontakt med rumenske spioner som ble sendt til Frankrike etter at Romania kom under kommunistisk styre, ble han arrestert og utvist til Romania i juni 1948.[4] Resten av familien reiste etter i oktober samme år og de bosatte seg i București, der Alain gikk på gymnas.[4]Universitetet i București studerte han fransk språk og litteratur, og etterpå arbeidet han som tolk, oversetter av rumensk litteratur til fransk og ved den rumenske statlige kringkastingen, som hadde radioprogrammer med propaganda ment for utlandet på fremmedspråk, bl.a. på fransk.[6]

Han fikk tillatelse av rumensk myndigheter til å bosette seg sammen med sin nystartede familie igjen i Frankrike i 1969 (der han brukte morens etternavn), og arbeidet først i en bokhandel. Senere oversatte han flere rumenske forfattere til fransk, ofte for forlaget Gallimard. Han arbeidet i omtrent sytten år som oppleser for den rumenske avdelingen av Radio Free Europes Paris-kontor.[7] Han var også et aktivt medlem av den såkalte «Komitéen for beskyttelse av menneskerettighetene i Romania», som ble opprettet i Paris i 1977.[8]

Han oversatte bøker av Mircea Eliade, Paul Goma, Dumitru Țepeneag, Emil Cioran, Nichita Stănescu, Ana Blandiana, Mihail Sebastian, Gabriela Adameșteanu, Norman Manea, Al. Vona, Mircea Cărtărescu m.fl.

Sønnen hans, André, ble født i 1965.[4]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Les Barbelés du rire (Albatros, 1978)

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Oversetterpremie gitt av Neptun-festivalen, 2006[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BNE authority file, BNE-identifikator XX5536394, datos.bne.es, besøkt 11. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20221153753, besøkt 20. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Bucurestiul Cultural, nr. 5/2009 (II)». revista22online.ro. Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  4. ^ a b c d «Traducerea, adica esentialul pentru mine...». revista22online.ro. Arkivert fra originalen 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  5. ^ Ion, Ianoși (14. juni 2016). Internaționala mea. Cronica unei vieți (rumensk). Polirom. ISBN 9789734629121. Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  6. ^ «Revista Apostrof». www.revista-apostrof.ro. Arkivert fra originalen 1. september 2017. Besøkt 1. september 2017. 
  7. ^ Lovinescu, Monica (2010). La apa Vavilonului. Bucuresti: Humanitas. s. 607. ISBN 978-973-50-2637-0. 
  8. ^ Lovinescu, Monica (2010). La apa Vavilonului. Bucuresti: Humanitas. s. 687. ISBN 978-973-50-2637-0.