Aksellast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gammelt aksellastskilt på Rødbrua i Tromsdalen.
Skilt 320. Aksellastgrense 3 tonn. Tillatt boggilast er 1,5 ganger høyere enn angitt aksellast og tillatt trippelboggilast er to ganger høyere enn angitt aksellast.

Aksellast (tidligere akseltrykk) er total belastning på underlaget fra alle hjul på samme aksel på et kjøretøy.[1]

Aksellast er en dimensjonerende faktor ved bygging av veier og bruer for veitrafikken, og skinnetype og banelegeme for jernbane. Slitasje på underlaget øker dramatisk med akseltrykket, og blir estimert til å være proporsjonalt med akseltrykket i fjerde potens. Det betyr at å doble akseltrykket vil øke slitasjen på underlaget 2×2×2×2 = 16 ganger.[2][3]


Aksellast på vei[rediger | rediger kilde]

For vei beregnes aksellast ut i fra ÅDT og brukes for å bestemme vegtype, vegdekke, forsterkningslag ol. ved bygging av en ny vei.

Overlast er en betegnelse på lasting av et kjøretøy over tillatt vekt. Forbud mot overlast gis for å ivareta trafikksikkerheten, da et kjøretøys kjøreegenskaper vil endre seg ved overlast. Ved beregning av overlast måles både totalvekt og vekt pr. aksel. I Norge kan kjøretøyets eier bli ilagt gebyr ved overlast av et kjøretøy med tillatt totalvekt over 3500 kg, og i vesentlige tilfeller kan sjåfør også bli bøtelagt.[4]

Utviklingen på vei- og brostandarden i Norge har medført at tillatt akseltrykk har økt med tiden: På slutten av 1950-tallet var fremdeles tillatt maksimaltrykk 2 tonn. Etter storskala opprustning av bruene på andre halvdel av 1960-tallet og 1970-tallet hadde nesten hele riksveinettet 8 tonn akseltrykk. De første riksveiene med 10 tonn akseltrykk kom i 1971. Ved slutten av 1999 hadde 95 prosent av riksveiene 10 tonn tillatt.[5]

Aksellast på jernbane[rediger | rediger kilde]

For jernbane sier aksellast (tidl. akseltrykk) noe om tyngen på det materiellet som skal kjøre på jernbanesporet. Tidligere var det i Norge temmelig stor variasjon på hvilken aksellast de ulike banene tålte, noe som medførte enten at gods måtte lastes om når en for tung vogn skulle ut på en bane med lav aksellast, eller vogna måtte helt fra starten ikke lastes mer opp enn at den kunne kjøres på banestrekningen den skulle på med lavest tillatt aksellast. Ca 1970 lå tillatt aksellast på NSBs baner (unntatt Ofotbanen) på mellom 12 og 18 tonn. I dag ligger største aksellast for godstog for samtlige baner (unntatt Ofotbanen) på mellom 20,5 og 22,5 tonn[6]. På svakere baner tillater man høy aksellast ved at hastigheten settes lavt, mens man tidligere ikke tillot tunge vogner framført i det hele tatt eller kun etter dispensasjon. Ofotbanen har alltid ligget i en særklasse i Norge hva angår aksellast, og i dag tillates opp til 30 tonns aksellast[6].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]