Ak 4

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ak-4
Svensk soldat med Ak 4
Basisdata
OpphavslandSveriges flagg Sverige
TypeAutomatgevær
Produsent(er)Husqvarna,
FFV Carl-Gustaf
Innført1964
Bruker(e)Sverige
Tekniske data
Kamring7,62 x 51 mm NATO
MekanismeRekyldrevet
Skuddtakt500 - 650 skudd/min
Vekt4,25
Vekt, ladd4,05 kg
Lengde1045
Magasinkapasitet20

Automatkarbin 4 (AK 4) er et automatgevær, en svensk tilpasning av tyske Heckler & Koch G3.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1949 ansatte den spanske, statseide institusjonen CETME (Centro de Estudios Técnicos de Materiales Especiales) den tyske ingeniøren Ludwig Vorgrimler, som hadde jobbet for det berømte tyske Mauserwerke før og under andre verdenskrig. Vorgrimler hadde jobbet med det eksperimentelle automatgeværet Sturmgewehr 45 (StG.45(M)). Dette våpenet tjente som utgangspunkt for forskjellige våpen hos CETME og senere hos Heckler & Koch.[1]

Da Vest-Tyskland trengte et nytt enhetsvåpen tidlig på 1950-tallet valgte de opprinnelig belgiske FN FAL, approbert som G1. De ønsket å produsere geværet selv på lisens, men fikk ikke til en avtale med belgierne. En lisens for CETME-riflen var derimot mulig å få kjøpt, og den tyske staten kjøpte produksjonlisens og overførte den til Heckler & Koch. I 1959 ble G3 innført i det vesttyske forsvaret.[2]

I Sverige ble det sent på 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet testet en modifisert variant av svenske Ag m/42, amerikanske M14, sveitsiske SIG, tyske G3 og belgiske FN FAL. Valget falt på G3, dels levert av Heckler & Koch men også lisensprodusert i Sverige. Lisensproduksjonen foregikk først hos Husqvarna Vapenfabriks AB og senere hos FFV Carl-Gustaf i Eskilstuna.

I 1964 ble Ak 4 approbert som enhetsrifle for svenske infanteriavdelinger og erstattet dermed Gevär m/96, Ag m/42 og Carl Gustav M45 som bevæpning for geværmenn.

Ak 4 er til stor del erstattet av Ak 5, men brukes fremdeles av Hemvärnet og noen andre avdelinger.

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • Ak 4: Opprinnelig variant
  • Ak 4B: Renovert og modifisert med rødpunktsikte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]