Adela av Normandie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Adela av Normandie, også kjent som Adela av Blois og Adela av England (ca. 1062 eller 1067 – 8. mars 1137?) var gjennom ekteskap grevinne av Blois, Chartres og Meaux. Hun var datter av William Erobreren og Matilda av Flandern. Hun var også mor til både Stefan, konge av England, og Henrik av Blois, biskop av Winchester.

Hennes fødselsdag regnes vanligvis å ha vært mellom 1060 og 1064, men der er bevis som antyder at hun var født etter at hennes far ble konge i England i 1066. Hun var favorittsøsteren til Henrik I av England. De var antagelig de yngste av Williams barn. Hun var en utdannet kvinne med kunnskap om latin.

Hun giftet seg med Stefan, greve av Blois, sønn og arving av greven av Blois, en gang mellom 1080 og 1084, antagelig i 1083. Stefan arvet Blois, Chartres og Meaux i 1089 og eide over 300 eiendommer, noe som gjorde ham til en av de rikeste mennene på hans tid. Han var en from og aktet leder. Stefan sluttet seg til det første korstoget sammen med sin svoger, Robert Curthose. Stefans brev til Adela gir et unikt intimt innblikk i opplevelsene til korstogets ledere.

Greven av Blois kom hjem til Frankrike i 1100 og hadde med seg flere vognlass med kart, juveler og andre skatter som satte fra seg i Chartres. Men han var under forpliktelse til paven og dro tilbake til Antiokia for å delta i korstoget i 1101. Han ble til slutt drept i et lite gjennomtenkt angrep i slaget ved Ramlah.

Stefan og Adelas barn:

  1. Guillaume (William) (død 1150), greve av Chartres som giftet seg med Agnes of Sulli (død etter 1104).
  2. Teobald II, greve av Champagne
  3. Odo, døde ung.
  4. Stefan, konge av England
  5. Lucia-Mahaut, giftet seg med Richard d'Avranches, 2. jarl av Chester. Begge druknet den 25. november 1120.
  6. Agnes, giftet seg med Hugh III av Le Puiset
  7. Eléonore (død 1147) giftet seg med Raoul I av Vermandois (død 1152). De ble skilt i 1142.
  8. Alix (død 1145) giftet seg med Renaud III av Joigni (død 1134)
  9. Lithuise (død 1118) giftet seg med Milo de Brai, markgreve av Troyes (skilt 1115)
  10. Henrik, biskop av Winchester
  11. Humbert, døde ung.

Adela var regent for hennes ektemann under hans lange fravær som leder i korstoget (1096–1098), og da han kom tilbake i vanære, var det i det minste delvis på grunn av hennes oppfordringer at han dro tilbake til østen for å fullføre sine løfter og se Jerusalem. Hun var igjen regent i 1101 og fortsatte etter hennes ektemanns død på sin andre korsfarerreise i 1102, for deres barn var fremdeles mindreårige. Orderic Vitalis lovpriste henne som en «vis og åndelig kvinne» som styrte trygt hennes ektemanns eiendommer i hans fravær og etter hans død.

Hun ansatte veiledere for å utdanne hennes eldste sønner, og fikk hennes yngste sønn Henrik til å avlegge løfter til kirken ved Cluny. Adela kranglet med sin eldste sønn Guillaume og fikk hans yngre bror Teobald til å erstatte ham som arving. Hennes sønn Stefan forlot Blois i 1111 for å slutte seg til sin onkels hoff i England.

Adela trakk seg tilbake til Marcigny i 1120. Senere samme år, druknet hennes datter Lucia-Mahaut i vraket til Det hvite skip sammen med hennes ektemann. Hun levde lenge nok til å se sin sønn Stefan ta den engelske tronen, og fikk oppleve at hennes yngste barn, Henrik, ble biskop i Winchester, men hun døde kort tid etterpå.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • LoPrete,Kimberly, «The Anglo-Norman Card of Adela of Blois», Albion 22 (1990)
  • LoPrete, Kimberly, «Adela of Blois and Ivo of Chartres: Piety, Politics, and the Peace in the Diocese of Chartres», Anglo-Norman Studies 19
  • Parsons, John Carmi, Medieval Mothering (New Middle Ages), 1996
  • LoPrete, Kimberly. «Adela of Blois» Countess and Lord, C.1067-1137, Four Courts, Dublin, 2007

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]