Address Resolution Protocol
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Applikasjonslaget | HTTP, HTTPS, SMTP, FTP, SSH, IRC, SNMP ... |
| Transportlaget | TCP, UDP, SCTP, DCCP, SPX ... |
| Nettverkslaget | IPv4, IPv6, ARP, IPX ... |
| Datalink-laget | Ethernet, 802.11 WiFi, Token ring, FDDI, ... |
Address Resolution Protocol (ARP) er en protokoll som opererer på nettverkslaget i OSI-modellen og brukes til å få tak i adresser på data-link laget fra adresser på nettverkslaget. ARP er spesifisert i IETF RFC 826. ARP var i utgangspunktet utforma uavhengig av IP-protokollen, men brukes i praksis nesten utelukkende i forbindelse med IP.
Typisk blir ARP brukt på denne måten; En vert benytter IP-protokollen på nettverkslaget, men for å kommunisere med en annen vert på det lokale nettverket må verten få tak i Ethernet MAC-adressa til mottakeren fra IP-adressa som er kjent. ARP fungerer på den måten at verten som skal sende ei pakke kringkaster ei ARP pakke som inneholder IP-adressa til mottakeren. Sender venter så på et svar fra verten som benytter den IP-adressa. En vert kan også svare på vegne av andre verter. Dette kalles proxy arp.
Hver vert på nettverket vedlikeholder en hurtigbuffer med IP-adresser og tilhørende MAC-adresser for å slippe å gjenta prossessen for hver enkelt pakke som overføres. Oppføringer i hurtigbufferen slettes etter en viss tid, og verten må sende en ny ARP-forespørsel.
