MAC-adresse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

MAC-adresse (engelsk Media Access Control address – kontrolladresse for nettverkstilgang) er en unik identifikator for utstyr som benyttes i eller kan kobles til nettverk. Fysisk utstyr som datamaskiner, skrivere, nettverkskort, rutere, switcher, nyere mobiltelefoner, og som kommuniserer ved hjelp av nettverk som Ethernet (IEEE 802.3), Token Ring (IEEE 802.5) eller en annen IEEE 802 nettverksstandard, har en MAC-adresse.

MAC-adressen kalles også Ethernet adresse, maskinvareadresse, adapter adresse eller fysisk adresse.

MAC-adressen består av seks oktetter og er med andre ord på 48 bit. De tre første oktettene identifiserer produsenten av utstyret, de tre neste er produsentens egen unike identifikasjon av enheten.

MAC-adressen skrives vanligvis i heksadesimalt format som seks grupper av tall og med to sifre i hver gruppe. Gruppene er gjerne atskilt med kolon eller bindestrek, som for eksempel 00:20:18:61:f1:8a eller 00-20-18-61-f1-8a. I eksempelet er produsentkoden 00-20-18, noe som er koden til CIS Technology Inc. Denne delen av MAC-adressen omtales også som OUI (Organizationally Unique Identifier) og administreres av IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers, Incorporated).

På noe utstyr kan man selv tildele en MAC-adresse. En slik adresse skal starte med 40 (hex).

MAC-adresser brukes til å identifisere nettverksutstyr, og dette kan utnyttes slik at en spesiell MAC-adresse alltid skal tildeles en gitt IP-adresse. MAC-adressen kan også benyttes som identifikator for adgangskontroll til nettverk, slik at kun utstyr med gitte MAC-adresser får tilgang til et nettverk eller en tjeneste.

Se også[rediger | rediger kilde]

informasjonsteknologistubbDenne informasjonsteknologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.