Abbas Kiarostami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abbas Kiarostami på den 65. filmfestivalen i Venezia
Gutten som spiller hovedrollen i The Bread and Alley (persisk: نان و کوچه, Nān o Kūcheh) (1970), den første filmen Abbas Kiarostami regisserte.

Abbas Kiarostami (persisk: عباس کیارستمی), født 22. juni 1940 i Teheran, er en berømt filmregisssør fra Iran.

En retrospektiv visning av de fleste av filmene hans var sentral under festivalen Film fra sør i Oslo høsten 2006. Han fikk også festivalens første ærespris.

Realist, humanist og naturpoet[rediger | rediger kilde]

Typisk for Kiarostami er realistiske og humanistiske filmer, ofte om barn, som kan ta opp temaer som fattigdom, jordskjelv, ulykkelig kjærlighet, sjølmord osv. på en original og gripende måte med innslag av humor. Han lager både dokumentarer og spillefilmer ute i den iranske virkeligheten, der han konfronterer moderne mennesker fra det kulturelt vestlige Teheran med landsbyboere. Han bruker mange amatører, bilder uten regi fra gateliv og folkeliv og naturpanoramaer. Han filmer ofte både samtaler og lange sekvenser uten ord inne i biler, noe som gir ham mulighet til å gå tett inn på ansikter og personer og vise dramatiske landskaper.

Kiarostami er også fotograf og poet. Både i bilder og filmer viser han blant annet den uvanlige skjønnheten i det tørre og treløse iranske landskapet.

Han blir ofte omtalt som en etterfølger av de italienske neorealistene, men filmene hans er også svært nyskapende, og skiller seg en god del fra moderne vestlig film.

Pedagogisk film og kortfilm[rediger | rediger kilde]

College of fine arts Of Tehran University

I 1970 organiserte Kiarostami Kanun, filmavdelinga ved Instituttet for intellektuell utvikling av barn og unge voksne, i Teheran.

Han begynte med å lage ikke-kommersiell undervisningsfilm og dokumentarfilmer om pedagogikk.

Blant viktige filmer som tok sikte på å vekke pedagogisk debatt, var

  • Ros av lærerne (1977)
  • First Case, Second Case (Ghazieh-e Shekl-e Aval, Ghazieh-e Shekl-e Dou Wom) (1979)
  • Førsteklassinger (Avaliha) (1984)
  • Hjemmelekser (Mashgh-e Shab) (1989)

Her bruker Kiarostami blant annet mange intervjuer med barn og voksne som får spørsmål om det samme. I en på overflaten udramatisk filmstil kommer han dypt inn i personer og problemer, og ender noen ganger med overraskende resultater.

Særlig First Case, Second Case og Hjemmelekser inneholder skarp kritikk av skolevesenet og reiser viktige spørsmål om iransk skole. First Case, Second Case fikk en pris ved en barne- og ungdomsfilmfestival i Teheran, men blei snart etter forbudt som politisk uakseptabel, og forsvant i praksis fra sirkulasjon like etter at den blei ferdig.

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

Etterhvert laga han også helaftens spillefilmer. De fleste beholdt et slags dokumentarisk eller halvdokumentarisk preg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Presentasjon av Abbas Kiarostami ved Film fra sør 2006