15. etappe av Giro d’Italia 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giro d'Italia 2010
15. etappe
23.05.10 Italias flagg Mestre Italias flagg Monte Zoncolan 0224 km
Fjelletappe Fjelletappe
35,18 km/t


Stillingen etter 15. etappe
Plassering Rytter Tid/poeng
Laurbærkrans Etappevinner Italias flagg Ivan Basso (LIQ) 6:21.58
2. plass Australias flagg Cadel Evans (BMC) + 1.19
3. plass Italias flagg Michele Scarponi (AND) + 1.30
4. plass Italias flagg Damiano Cunego (LAM) + 1.58
5. plass Kasakhstans flagg Aleksandr Vinokurov (AST) + 2.26
144.-plass Norges flagg Gabriel Rasch (CTT) + 29.07
Rosa trøye Ledertrøye Spanias flagg David Arroyo (GCE) 67:48.42
2. plass Australias flagg Richie Porte (SAX) + 2.35
3. plass Italias flagg Ivan Basso (LIQ) + 3.33
4. plass Spanias flagg Carlos Sastre (CTT) + 4.21
5. plass Australias flagg Cadel Evans (BMC) + 4.43
Rød trøye Poengtrøye Australias flagg Cadel Evans (BMC) 86 p.
2. plass Kasakhstans flagg Aleksandr Vinokurov (AST) 83 p.
3. plass Frankrikes flagg Jérôme Pineau (QST) 74 p.
Grønn trøye Klatretrøye Australias flagg Matthew Lloyd (OLO) 29 p.
2. plass Italias flagg Ivan Basso (LIQ) 25 p.
3. plass Frankrikes flagg Ludovic Turpin (ALM) 20 p.
Hvit trøye Ungdomstrøye Australias flagg Richie Porte (SAX) 67:51.17
2. plass Kroatias flagg Robert Kiserlovski (LIQ) + 5.38
3. plass Nederlands flagg Bauke Mollema (RAB) + 12.00
Lagkonkurranse Italias flagg Liquigas-Doimo 202:19.46
2. plass Nederlands flagg Rabobank + 11.50
3. plass Belgias flagg Omega Pharma-Lotto + 27.07

15. etappe av Giro d'Italia 2010 ble kjørt den 23. mai 2010. Denne etappen var på forhånd spådd å bli en viktig indikasjon på klatreferdighetene til sammenlagtkanonene med målgang på Monte Zoncolan etter en 10,1 kilometer lang stigning med en gjennomsnittlig stigningsgrad på 11,9 prosent og som på det hardeste har en stigningsprosent på over 22. To ganger tidligere hadde en etappe i Giroen hatt målgang her, begge ganger vunnet av Gilberto Simoni. Også på denne etappen handlet alt om en italiensk rytter, Ivan Basso. Liquigas-rytteren hadde en av sine beste dager på sykkelsetet etter comebacket etter dopingutestengelsen fra 2006 til 2008. Han satte inn et støt i den siste bakken og fikk med seg Cadel Evans og Michele Scarponi mens ryttere som David Arroyo, Aleksandr Vinokurov og Carlos Sastre måtte se konkurrentene seile i fra. Seks kilometer fra toppen måtte Scarponi gi slipp og med tre kilometer igjen å sykle måtte også regjerende verdensmester Evans erkjenne at Basso ble for sterk. Italieneren satt rolig på seter og holdt et jevnt høyt tempo opp den bratte stigningen, mens Evans, med stokk stive bein, måtte gå kjelleren for å prøve å redusere tidstapet. Basso var i en klasse for seg og kunne koste på seg et lite smil når han rullet over mållinjen. Evans tapte 1 minutt og 19 sekunder til Basso på de siste tre kilometrene, og Basso kunne fornøyd se alle konkurrentene tråkke seg i mål med vesentlige tidstap til italieneren.

Arroyo tapte nesten fire minutter til Basso, men takket være den gode innsatsen på den 11. etappen beholdt han ledelsen i sammendraget med 2 minutter og 25 sekunder ned til Richie Porte og 3 minutter og 33 sekunder ned til Basso som for alvor viste at han hadde alle intensjoner om å kjempe om sin andre sammenlagtseier i Giro d'Italia.[1]

Manglende ryttere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]