Aleksandr Vinokurov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Aleksandr Vinokurov
Aleksandr Nikolajevitsj Vinokurov
Александр Николаевич Винокуров
Aleksandr Vinokurov
Født 16. september 1973 (35 år)
Sovjetunionen Petropavlovsk, Sovjetunionen
Kallenavn Vino
Rytterinformasjon
Disiplin Landeveissykling
Høyde 177 cm
Vekt 68 kg
Profesjonelle lag
1998–1999
2000–2005
2006
2006–2007
Casino
Team Telekom/T-Mobile
Liberty Seguros
Astana
Meritter
Tour de France 3 etappeseire
Vuelta a España Sammenlagt (2006)
4 etappeseire
Andre Liège-Bastogne-Liège (2005)
Amstel Gold Race (2003)
Paris-Nice (2002, 2003)
Dauphiné Libéré (1999)
Sveits rundt (2003)
Tyskland rundt (2001)

Aleksandr Nikolajevitsj Vinokurov, (Александр Николаевич Винокуров) (født 16. september 1973 i Petropavlovsk, Sovjetunionen, nå Petropavl, Kasakhstan) er en tidligere kasakhstansk (etnisk russisk) profesjonell syklist. Den 24. juli 2007 ble Vinokurov tatt for bloddoping etter en seier på en tempoetappe i Tour de France. Som en følge av dette ble han kastet ut av Astana Team og 6. desember 2007 ble han utestengt i ett år av sitt eget forbund. Dagen etter gav Vinokurov beskjed at han gav seg med sykkelsport.[1] Våren 2008 hevdet det britiske sykkelmagasinet Cycling Weekly at Vinokurov planlegger et comeback i sommerolympiaden i Beijing i 2008.[2]

Innhold

[rediger] Profesjonell karriere

Vinokurov ble profesjonell i 1997 da på laget Casino. Gjennombruddet kom i 1999 da han vant Quatre Jours de Dunkerque og Dauphiné Libéré. I 2000 ble han med i Team Telekom (fra 2004 heter de T-Mobile Team). Samme år tok han sølvmedalje i landeveisrittet i OL i Sydney, bak lagkameraten Jan Ullrich. Han vant også en etappe i Spania rundt.

I 2003 vant han Paris-Nice, kun et par dager etter at hans venn og landsmann Andrej Kivilev døde etter en velt på andre etappe. Nøyaktig 40 dager senere, som er tradisjonell sørgeperiode i Kasakhstan, vant han Amstel Gold Race. Han dediserte begge seire til Kivilev, og sa ved en anledning at han syklet med styrken fra to menn. Samme år vant han Sveits rundt og en etappe i Tour de France hvor han sammenlagt ble nr. 3. I denne utgaven av Tour de France angrep han praktisk talt på hver eneste fjelletappe, og det var slik han fikk etappeseieren. Dessverre for Vinokurov fikk han ikke noe særlig hjelp fra lagkameratene i fjellene. Paolo Savoldelli og Cadel Evans hadde slitt med skader mesteparten av sesongen, og Santiago Botero, som i utgangspunktet var tiltenkt kapteinsrollen, var slett ikke i form. Imidlertid syklet Vino så bra at det ikke betydde noe før på den siste skikkelige fjelletappen. Da måtte han slippe opp det nest siste fjellet og 3. plassen hans i sammendraget kunne gå tapt. Mot slutten av dette fjellet og et stykke opp i det siste fikk han hjelp av Botero og Giuseppe Guerini, men den siste delen måtte han kjøre alene. Likevel klarte han å begrense tidstapet, og forsvarte 3. plassen, selv om han tapte tid til konkurrentene.

I 2004 var han en av favorittene i Tour de France, men et par uker før start brakk han skulderen i Sveits Rundt, og mistet dermed touren.

Sesongen 2005 viste Vinokurov igjen god form, han vant det eldste klassiske rittet, Liege-Bastogne-Liege, en etappe i Dauphiné Libéré, og det nasjonale mesterskapet hjemme i Kasakhstan.

Før og under Tour de France 2005 var det en del uklarheter og spekulasjoner med hensyn til hvem T-Mobile egentlig skulle kjøre for; Vinokourov som ble nr. 3 i 2003, Andreas Klöden som ble nr. 2 i 2004, eller kapteinen Jan Ullrich som ble nr. 4 i 2004. Vinokourov ble til slutt nr. 5 sammenlagt, etter å ha vunnet siste etappe, noe som gav han verdifulle bonussekunder.

Kontrakten med T-Mobile gikk ut i 2005, og Liberty Seguros ble hans nye lag. I mai 2006 ble sportsdirektøren Manolo Saiz arrestert i forbindelse med dopingskandalen Operación Puerto, og sponsoren trakk seg. En koalisjon av selskaper fra Kasakhstan tok over, og laget ble kalt Astana-Würth. Laget fikk ikke stille i Tour de France 2006 fordi fem av rytterne var innblandet i dopingskandalen.

Astana-Würth fikk klarsignal til å starte i Vuelta a España 2006, og Vinokurov, som ikke hadde fått sjansen til å vise seg fram i Tour de France, fikk sterk konkurranse av favoritten Alejandro Valverde som brakk kravebeinet i Tour de France. Vinokourov var svært offensiv og angrepsvillig og trakk det lengste strået, vant sammenlagt og tre etapper.

[rediger] Tour de France 2007

Aleksandr Vinokurov var på forhånd utpekt som en av favorittene til å vinne Tour de France 2007. Et stygt fall på den femte etappen førte til at han måtte sy 24 sting i knærne og han pådro seg skader i skulderen og rompa. Han tapte mye til de andre forhåndsfavorittene, men på tempoetappen 21. juli var han tilbake og vant med over et minutt til nestemann. To dager seinere gikk han til topps på den 196 km lange 15. etappen.

24. juli 2007 ble det kjent at Vinokurov har avlagt positiv dopingprøve. Denne A-prøven, som ble tatt etter seieren på den 13. etappen, ga positivt utslag på bloddoping. Hele Astana-laget trakk seg fra rittet etter sterk anmodning fra rittledelsen. Vinokurov mener selv han er uskyldig og aldri har dopet seg.

Lørdag 28. juli 2007 kom svaret på B-prøven. Også denne ga positivt utslag på bloddoping.[3]

[rediger] Meritter

Aleksandr Vinokurov som sykler tempo.

2006

  • Vuelta a España:
    • Sammenlagtseier
    • Tre etappeseire (8.,9. og 20. etappe)
    • To andreplasser (17. og 18. etappe)
    • Kombinasjonskonkurransen
  • Bronse på temporittet i VM

2005

2004

2003

2002

2001

2000

1999

[rediger] Referanser

  1. ^ Vinokourov legger opp. Aftenposten.no. Besøkt 8. desember 2007.
  2. ^ Vinokourov planning to return at the olympics cyclingweekly.co.uk - Besøkt 28. april 2008
  3. ^ Det er et komplott. Aftenposten.no. Besøkt 25. juli 2007.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Commons: Kategori:Alexander Vinokourov – bilder, video eller lyd


Personlige verktøy
Opprett en bok