Aleksandr Vinokurov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Aleksandr Vinokurov Aleksandr Nikolajevitsj Vinokurov Александр Николаевич Винокуров |
|||
|---|---|---|---|
| Født | 16. september 1973 (35 år) |
||
| Kallenavn | Vino | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Høyde | 177 cm | ||
| Vekt | 68 kg | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 1998–1999 2000–2005 2006 2006–2007 |
Casino Team Telekom/T-Mobile Liberty Seguros Astana |
||
| Meritter | |||
| Tour de France | 3 etappeseire | ||
| Vuelta a España | Sammenlagt (2006) 4 etappeseire |
||
| Andre | Liège-Bastogne-Liège (2005) Amstel Gold Race (2003) Paris-Nice (2002, 2003) Dauphiné Libéré (1999) Sveits rundt (2003) Tyskland rundt (2001) |
||
Aleksandr Nikolajevitsj Vinokurov, (Александр Николаевич Винокуров) (født 16. september 1973 i Petropavlovsk, Sovjetunionen, nå Petropavl, Kasakhstan) er en tidligere kasakhstansk (etnisk russisk) profesjonell syklist. Den 24. juli 2007 ble Vinokurov tatt for bloddoping etter en seier på en tempoetappe i Tour de France. Som en følge av dette ble han kastet ut av Astana Team og 6. desember 2007 ble han utestengt i ett år av sitt eget forbund. Dagen etter gav Vinokurov beskjed at han gav seg med sykkelsport.[1] Våren 2008 hevdet det britiske sykkelmagasinet Cycling Weekly at Vinokurov planlegger et comeback i sommerolympiaden i Beijing i 2008.[2]
Innhold |
[rediger] Profesjonell karriere
Vinokurov ble profesjonell i 1997 da på laget Casino. Gjennombruddet kom i 1999 da han vant Quatre Jours de Dunkerque og Dauphiné Libéré. I 2000 ble han med i Team Telekom (fra 2004 heter de T-Mobile Team). Samme år tok han sølvmedalje i landeveisrittet i OL i Sydney, bak lagkameraten Jan Ullrich. Han vant også en etappe i Spania rundt.
I 2003 vant han Paris-Nice, kun et par dager etter at hans venn og landsmann Andrej Kivilev døde etter en velt på andre etappe. Nøyaktig 40 dager senere, som er tradisjonell sørgeperiode i Kasakhstan, vant han Amstel Gold Race. Han dediserte begge seire til Kivilev, og sa ved en anledning at han syklet med styrken fra to menn. Samme år vant han Sveits rundt og en etappe i Tour de France hvor han sammenlagt ble nr. 3. I denne utgaven av Tour de France angrep han praktisk talt på hver eneste fjelletappe, og det var slik han fikk etappeseieren. Dessverre for Vinokurov fikk han ikke noe særlig hjelp fra lagkameratene i fjellene. Paolo Savoldelli og Cadel Evans hadde slitt med skader mesteparten av sesongen, og Santiago Botero, som i utgangspunktet var tiltenkt kapteinsrollen, var slett ikke i form. Imidlertid syklet Vino så bra at det ikke betydde noe før på den siste skikkelige fjelletappen. Da måtte han slippe opp det nest siste fjellet og 3. plassen hans i sammendraget kunne gå tapt. Mot slutten av dette fjellet og et stykke opp i det siste fikk han hjelp av Botero og Giuseppe Guerini, men den siste delen måtte han kjøre alene. Likevel klarte han å begrense tidstapet, og forsvarte 3. plassen, selv om han tapte tid til konkurrentene.
I 2004 var han en av favorittene i Tour de France, men et par uker før start brakk han skulderen i Sveits Rundt, og mistet dermed touren.
Sesongen 2005 viste Vinokurov igjen god form, han vant det eldste klassiske rittet, Liege-Bastogne-Liege, en etappe i Dauphiné Libéré, og det nasjonale mesterskapet hjemme i Kasakhstan.
Før og under Tour de France 2005 var det en del uklarheter og spekulasjoner med hensyn til hvem T-Mobile egentlig skulle kjøre for; Vinokourov som ble nr. 3 i 2003, Andreas Klöden som ble nr. 2 i 2004, eller kapteinen Jan Ullrich som ble nr. 4 i 2004. Vinokourov ble til slutt nr. 5 sammenlagt, etter å ha vunnet siste etappe, noe som gav han verdifulle bonussekunder.
Kontrakten med T-Mobile gikk ut i 2005, og Liberty Seguros ble hans nye lag. I mai 2006 ble sportsdirektøren Manolo Saiz arrestert i forbindelse med dopingskandalen Operación Puerto, og sponsoren trakk seg. En koalisjon av selskaper fra Kasakhstan tok over, og laget ble kalt Astana-Würth. Laget fikk ikke stille i Tour de France 2006 fordi fem av rytterne var innblandet i dopingskandalen.
Astana-Würth fikk klarsignal til å starte i Vuelta a España 2006, og Vinokurov, som ikke hadde fått sjansen til å vise seg fram i Tour de France, fikk sterk konkurranse av favoritten Alejandro Valverde som brakk kravebeinet i Tour de France. Vinokourov var svært offensiv og angrepsvillig og trakk det lengste strået, vant sammenlagt og tre etapper.
[rediger] Tour de France 2007
Aleksandr Vinokurov var på forhånd utpekt som en av favorittene til å vinne Tour de France 2007. Et stygt fall på den femte etappen førte til at han måtte sy 24 sting i knærne og han pådro seg skader i skulderen og rompa. Han tapte mye til de andre forhåndsfavorittene, men på tempoetappen 21. juli var han tilbake og vant med over et minutt til nestemann. To dager seinere gikk han til topps på den 196 km lange 15. etappen.
24. juli 2007 ble det kjent at Vinokurov har avlagt positiv dopingprøve. Denne A-prøven, som ble tatt etter seieren på den 13. etappen, ga positivt utslag på bloddoping. Hele Astana-laget trakk seg fra rittet etter sterk anmodning fra rittledelsen. Vinokurov mener selv han er uskyldig og aldri har dopet seg.
Lørdag 28. juli 2007 kom svaret på B-prøven. Også denne ga positivt utslag på bloddoping.[3]
[rediger] Meritter
2006
- Vuelta a España:
- Sammenlagtseier
- Tre etappeseire (8.,9. og 20. etappe)
- To andreplasser (17. og 18. etappe)
- Kombinasjonskonkurransen
- Bronse på temporittet i VM
2005
- Tour de France
- Femteplass sammenlagt
- To etappeseire (11. og 21. etappe)
- Liège-Bastogne-Liège
2004
- Bronse på temporitt i VM
- Tre etappeseire i Paris-Nice
2003
- Tour de France
- Tredjeplass sammenlagt
- Vant 9. etappe
- Sammenlagt og etappeseier i Paris-Nice
- Sammenlagt og etappeseier i Tour de Suisse
- Amstel Gold Race
2002
- Sammenlagt og etappeseier i Paris-Nice
2001
- Sammenlagt og etappeseier i Deutschland-Tour
2000
- Etappeseier i Vuelta a España
- Sølv i landeveisrittet i OL i Athen
1999
- Sammenlagt og etappeseier i Dauphiné Libéré
[rediger] Referanser
- ^ Vinokourov legger opp. Aftenposten.no. Besøkt 8. desember 2007.
- ^ Vinokourov planning to return at the olympics cyclingweekly.co.uk - Besøkt 28. april 2008
- ^ Det er et komplott. Aftenposten.no. Besøkt 25. juli 2007.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Aleksandr Vinokurov - Profil hos Cyclingwebsite.net
| Commons: Kategori:Alexander Vinokourov – bilder, video eller lyd |
1935 Deloor | 1936 Deloor | 1941 Berrendero | 1942 Berrendero | 1945 Rodríguez | 1946 Langarica | 1947 Van Dijck | 1948 Ruiz | 1950 Rodríguez | 1955 Dotto | 1956 Conterno | 1957 Loroño | 1958 Stablinski | 1959 Suárez | 1960 de Mulder | 1961 Soler | 1962 Altig | 1963 Anquetil | 1964 Poulidor | 1965 Wolfshohl | 1966 Gabica | 1967 Janssen | 1968 Gimondi | 1969 Pingeon | 1970 Ocaña | 1971 Bracke | 1972 Fuente | 1973 Merckx | 1974 Fuente | 1975 Tamames | 1976 Pesarrodona | 1977 Maertens | 1978 Hinault | 1979 Zoetemelk | 1980 Rupérez | 1981 Battaglin | 1982 Lejarreta | 1983 Hinault | 1984 Caritoux | 1985 Delgado | 1986 Pino | 1987 Herrera | 1988 Kelly | 1989 Delgado | 1990 Giovannetti | 1991 Mauri | 1992 Rominger | 1993 Rominger | 1994 Rominger | 1995 Jalabert | 1996 Zülle | 1997 Zülle | 1998 Olano | 1999 Ullrich | 2000 Heras | 2001 Casero | 2002 González | 2003 Heras | 2004 Heras | 2005 Mensjov | 2006 Vinokurov | 2007 Mensjov | 2008 Contador
1959 Saint | 1963 Van Looy | 1965 Gimondi | 1966 Altig | 1967 Letort | 1968 Pingeon | 1969 Merckx | 1970 Merckx | 1972 Guimard | 1973 Ocaña | 1974 Merckx | 1976 Delisle | 1977 Knetemann | 1980 Levavasseur | 1981 Hinault | 1982 Clère | 1983 Demierre | 1984 Hinault | 1985 Ducrot | 1986 Hinault | 1987 Bernard | 1988 Rooks | 1989 Fignon | 1990 Eduardo Chozas | 1991 Chiappucci | 1992 Chiappucci | 1993 Ghirotto | 1994 Poli | 1995 Buenahora | 1996 Virenque | 1997 Virenque | 1998 Durand | 1999 Durand | 2000 Dekker | 2001 Jalabert | 2002 Jalabert | 2003 Vinokurov | 2004 Virenque | 2005 Pereiro Sio | 2006 de la Fuente | 2007 Txurruka | 2008 Chavanel

