13th Floor Elevators

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The 13th Floor Elevators
Opphav USA Austin, Texas,
Periode 19651969
Sjanger Psykedelisk Rock
Plateselskap International Artists
Siste medlemmer
Roky Erickson
Tommy Hall
Stacy Sutherland
Danny Thomas
Danny Galindo
Tidligere medlemmer
Ronnie Leatherman
John Ike Walton
Benny Thurman

The 13th Floor Elevators var en psykedelisk rockegruppe grunnlagt i Austin i Texas sent i 1965.

Bandet hadde bare begrenset kommersiell suksess før de ble oppløst grunnet dopmisbruk. Uansett ble de, som et av de første band innen sjangeren psykedelisk rock, sett på som en innflytelsesrik protopunkgruppe. Deres største hit, «You're Gonna Miss Me», en Billboard #55-hit i 1966, finnes på Nuggets: Original Artyfacts from the First Psychedelic Era, 1965-1968, som senere er blitt vurdert som en milepæl i garagerockens historie og i utviklingen av pønkrock.

Bandets klassiske besetning var vokalist/gitarist Roky Erickson, Tommy Hall på elektrisk jug, gitarist Stacy Sutherland, trommeslager John Ike Walton og bassist Ronnie Leatherman, samt flere andre vekslende bidragsytere og session-musikere. Erickson og Hall var bandets låtskrivere, men mesteparten av bandet bidro med materiale i ny og ned. «elektrisk jug»-sound skulle bli bandets kjennetegn og varemerke. I juli 1967 forlot Walton og Leatherman bandet og ble erstatta av Danny Thomas (trommer) og Dan Galindo (bassgitar). Med denne nye besetningen spilte Elevators inn Easter Everywhere (foruten She Lives og Levitation), som anses som bandets beste album av de fleste kritikere. Ronnie Leatherman kom senere tilbake på deres fjerde og siste album, Bull of the Woods.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

  • Roky Erickson, vokal, gitar, låtskriver
  • Tommy Hall, elektrisk jug, gitar, låtskriver
  • Stacy Sutherland (28. mai 194624. august 1978), hovedgitarist (tidligere medlem av The Lingsmen)
  • Benny Thurman, bass (1965 - august 1966)
  • Ronnie Leatherman, bassist (August 1966 – juli 1967)
  • John Ike Walton (født 27. november, 1942), trommer (1965-juli 1967)
  • Danny Thomas, trommer og backing-vokal (Juli 1967-)
  • Danny Galindo (29. juni 194917. mai 2001), bass (Juli 1967 - ) (tidligere medlem av The Concentric Excentrics)
  • Powell St. John (født 1940) medlem av The Conqueroo bidro av og til med tekster («Slide Machine», «You Don't Know», «Monkey Island», «You Gotta Take That Girl», «Kingdom of Heaven»)
  • Clementine Hall, Tommy Halls kone, låtskrivingsbidrag

Navn[rediger | rediger kilde]

Bandets navn spiller på overtroen som har ført til at mange høye bygninger ikke har noen 13. etasje, og det faktum at bokstaven «M» (står for marijuana) 13. bokstaven i alfabetet. I følge Walton, foreslo han navnet «Elevators» og Clementine Hall kom på bandets fulle navn neste morgen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bandet var et resultat av Austins aktive pykedelika-scene i 1965, hvor det kom til samtidig som blant andre Shiva's Headband og The Conqueroo. Bandets medlemmer hadde tidligere vært med i band som The Spades og The Lingsmen.

Våren 1966 hadde gruppa en stor turne i Texas. De spilte både på klubber i Austin, Dallas og Houston. De spilte også på TV-show som Sumpin Else, i Dallas, og The Larry Kane Show i Houston. Sensommeren 1966 turnerte Elevators på vestkysten, og gjorde to nasjonalt sendte TV-opptredener, og spilte flere konserter i San Francisco.

Plateselskapet International Artists i Houston, som også var hjemmet til samtidige artister som Red Krayola og Bubble Puppy, signerte med Elevators og slap albumet The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators på slutten av 1966, og den ble en øyeblikkelig suksess. Albumets covertekster, som glorifiserte bruk av LSD, skapte en del kontrovers.

I løpet av de neste månedene spilte bandet sammen med Quicksilver Messenger Service, The Great Society, og The Byrds i San Francisco og i 1967 slapp de konseptalbumet Easter Everywhere, også dette på International Artists. Leatherman og Walton sluttet i bandet like før utgivelsen av Easter Everywhere, både på grunn av uenighet med plateselskapet, og på grunn av uteblivende honorary.[1] Som et resultat av dette, ble ikke Walton kreditert i covertekstene til Easter Everywhere, på tross av han deltok både på «Levitation» og «She Lives».

Sangerinnen Janis Joplin var tett knyttet til bandet. Hun sang med bandet på flere konserter, og vurderte å bli med i bandet i Austin,[2] før hun dro til San Francisco for å bli med i Big Brother and the Holding Company.

Problemer med loven og med narkotika skapte splittelse i bandet. I 1969 fikk Erickson en marijuanatiltale mot seg, og det at han valgte å sone på et psykiatrisk sykehus, heller enn et vanlig fengsel, signaliserte slutten på bandet.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Både Roky Erickson og Stacy Sutherland brukte Gibson ES-335 elgitar. Sutherland var pioneer, både med sin bruk av reverb og ekko, og hans blues/syre-pregede gitarstil påvirket musikken til band som The Allman Brothers Band og ZZ Top.

Det som for ettertiden har blitt stående som bandets varemerke, er Tommy Halls innovative jug-spill. Jugen, en leirkrukke, som ble holdt opp mot en mikrofon, hørtes ut som noe midt mellom en minimoog og en brasiliansk cuica-tromme.

Arv[rediger | rediger kilde]

13th Floor Elevators er fortsatt en inspirasjonskilde for dagens band. 21 samtidige band (blant andre R.E.M., ZZ Top, The Jesus and Mary Chain, og Primal Scream) lagde i 1990 en tribute-plate med covre av Elevators-sanger: Where the Pyramid Meets the Eye: A Tribute to Roky Erickson.

Spacerock bandet Spacemen 3 var veldig påvirket av 13th Floor Elevators; de covret Roller Coaster på debutalbumet Sound of Confusion og May the Circle Be Unbroken på tredje-albumet Playing With Fire.

I filmen fra 2000, High Fidelity, ble «You're Gonna Miss Me» brukt i åpningsscenen, og er den første sangen på filmens soundtrack.

I 2006 brukte Dell «You're Gonna Miss Me» I en av sine reklamefilmer for sin XPS laptop.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album[rediger | rediger kilde]

  • The Psychedelic Sounds of the 13th Floor Elevators (1966)
  • Easter Everywhere (1967)
  • Live (1968)
  • Bull of the Woods (1968)

Samlebokser[rediger | rediger kilde]

  • The Psychedelic World Of The 13th Floor Elevators (2002)

Samleplater[rediger | rediger kilde]

  • The Very Best Of The 13th Floor Elevators Going Up (2004)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • «You're Gonna Miss Me» (August 1966) – #55 Billboard, #50 Cash Box
  • «Reverberation (Doubt)» (November 1966) – #129 Billboard's Bubbling Under

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Moser, Margaret (20. august 2004). «John Ike Walton». The Austin Chronicle. Besøkt 30. juli 2007. 
  2. ^ Vorda, Allen (1994). Psychedelic Psounds: Interviews from A to Z with 60s Psychedelic and Garage Bands. Borderline Productions. ISBN 0-9512875-9-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]