| 137 Meliboea |
| Oppdagelse |
| Oppdaget av |
J. Palisa |
| Oppdaget fra |
Pula |
| Oppdaget den |
21. april 1874 |
| Kategori |
hovedbeltet(Meliboea) |
Baneparametre
Epoke 2454600,5 JD (14. mai 2008) |
| Aphel |
568,160 mill. km (3,798 AE) |
| Perihel |
364,117 mill. km (2,434 AE) |
| Store halvakse |
466,139 mill. km (3,116 AE) |
| Eksentrisitet |
0,219 |
| Omløpstid |
2009,013 d (5,50 år) |
| Gjennomsnittlig anomali |
44,450° |
| Inklinasjon |
13,415° |
| Lengda til oppstigende knute |
202,415° |
| Perihelargument |
106,807° |
| Fysiske egenskaper: |
| Dimensjoner |
145,42 km |
| Rotasjonsperiode |
15,130 t |
| Overflaterefleksjon |
0,050 |
| Absolutt størrelsesklasse |
8,05 |
| Spektralklasse |
C (Tholen) |
|
| Se også |
| Liste over nummererte småplaneter |
| ◄ forrige – neste ► |
|
|
|
|
137 Meliboea er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Meliboea.[1] Den ble oppdaga den 21. april 1874 av Johann Palisa fra Pula. Det er tre skikkelser i gresk mytologi med navnet Meliboia.
Eksterne lenker [rediger]
