Żagań

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Żagań

Flagg

Våpen

Land Polen Polen
Voivodskap Lubusz voivodskap
Areal 39,92 km²
Befolkning 26 253 (2010)
Bef.tetthet 657,64 innb./km²
Nettside Nettside

Żagań (tsjekkisk Záhaň, tysk Sagan, latin Saganum) er en by i vestlige del av Polen. Den ligger i Lubusz voivodskap ved elven Bóbr. Byen er blant annet kjent for det barokke Żagań-slottet fra 1670.

Historie[rediger | rediger kilde]

Żagań-slottet

En legende sier at byen ble grunnlagt av Żaganna, barnebarnet til den mytiske herskeren Krak, som ifølge en annen legende hadde grunnlagt Kraków. Ifølge historikere ble Żagań grunnlagt av Bolesław IV av Polen i midten av det 12. århundre. I historiske kilder er Żagań nevnt for første gang i 1202. I 1285 fikk Żagań bystatus, og tilhørte fra 1252 hertugdømmet Głogów. Byen var fra 1413 til 1472 sete for et selvstendig fyrstedømme.

I 1472 ble fyrstedømmet og byen solgt til Wettinslekten. Under hertug Henrik den fromme (1539–41) utbredte reformasjonen seg. Kurfyrst Moritz av Sachsen overlot Sagan i 1549 til den bøhmiske kongen Ferdinand I. I 1627 kom den legendariske Albrecht von Wallenstein i besittelse av byen. På invitasjon fra Wallenstein virket den berømte astronomen og matematikeren Johannes Kepler i byen mellom 1627 og 1630, og monterte den aller første lynavlederstangen i Europa. Byens viktigste kultur- og vitenskapssentrum var klosteret til Augustinerordenen.

Under den første schlesiske krig kom byen under Preussen, og ble gitt som len av kronen til forskjellige familier. På slutten av det 18. århundre ble byen styrt av familiene Biron og Talleyrand, og perioden var byens gullepoke når den ble besøkt av blant annet Franz Liszt. Byen ble gitt som len så sent som i 1844, som siste prøyssiske kronlen, og lensavhengigheten utløp først i 1935. Under annen verdenskrig ble krigsfangeleiren Stalag Luft III etablert i nærheten av Żagań. Denne leiren er kjent fra filmen Den store flukten (the Great Escape). På slutten av krigen ble byen erobret av Den røde armé. Som følge av Potsdamkonferansen ble byen gitt til Polen og den tysktalende befolkningen fordrevet.

Areal[rediger | rediger kilde]

Ifølge data for 2002 har Żagań et areal på 39,92 km², inkludert:

  • dyrket jord: 14%
  • skogsmark: 48%

Demografi[rediger | rediger kilde]

Ifølge data for 30. juni 2004:

Beskrivelse Generelt Kvinner Menn
enhet pers.  % pers.  % pers.  %
befolkning 26 665 100 13 931 52,2 12 734 47,8
befolkningstetthet
(pers./km²)
668 349 319

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Treindustri, jernindustri, tekstilindustri, matindustri, byggmaterialeindustri.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

  • Klosteret til Augustinerorden
  • Klosteret til Jesuittordenen
  • Det barokke Żagań-slottet til familien Lobkowitz (1670–1686)
  • Det senklassisistiske oransjeriet (1845–1846)
  • Bruer (1803–1804)
  • Den geometriske parken (17.-18. århundre)
  • St. Peter og Paulus-kirken (14.-16. århundre)
  • Den Hellige Ånds kirke (1701–1702)
  • Levninger av bymurer (14.-16. århundre)