Østre Romsdalshusveit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Østre Romsdalshusveit
Østre Romsdalshusveit inntegnet på kaptein Bloms kart fra 1830
Basisdata
NavnØstre Romsdalshusveit
StrøkIla
BydelMidtbyen
KommuneTrondheim
Kommunenr1601
NavngivningFørste halvdel av 1800-tallet
NavnebakgrunnEtter Romsdalsgården
TilstøtendeMellomila
Nedre Ila

Mellomila 14 med den tidligere traseen til Østre Romsdalshusveit langs husveggen mot høyre.

Østre Romsdalshusveit er en tidligere veit i Ila i Trondheim som gikk nord-sør fra Mellomila nummer 12/14 og til Nedre Ila 13/17. Veita er en av få veiter som gikk utenom den tradisjonelle bykjernen i Midtbyen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Veita forsvant gradvis gjennom skiftende bebyggelse, sammenslåing av tomter og ulik utnyttelse av tomtegrunn utover 1900-årene. På 1950-tallet ble den nordlige trehusbebyggelsen mot Nedre Ila sanert, og på på begynnelsen av 1960-tallet ble det oppført et større murbygg som tok beslag i den nordlige delen av traseen. Dette bygget ble i sin tur revet i 2004 og erstattet av et leilighetsbygg som delvis gjeninnførte traseen i form av en gangveg.

Østre Romsdalshusveit fikk sitt navn etter Romsdalsgården, som lå ved Mellomila nummer 16.[1] Denne bygården fikk i sin tur navn etter familien Wiggen som hadde tilhold her. Jakob Wiggen kom til Trondheim fra Romsdal i 1825 og slo seg ned som fisker i Mellomila. Han fikk syv sønner, som alle ble fiskere og som gikk under navnet Romsdalsgutan.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Terje Bratsberg. Trondheim byleksikon. «Østre Romsdalshusveit» s. 636
  2. ^ Wilhelm K. Støren. Sted og navn i Trondheim. «Romsdalsgården» s. 266

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 636. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 266–267. ISBN 82-7028-471-8.