Østre Romsdalshusveit
| Østre Romsdalshusveit | |||
|---|---|---|---|
 Østre Romsdalshusveit inntegnet på kaptein Bloms kart fra 1830 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Østre Romsdalshusveit | ||
| Strøk | Ila | ||
| Bydel | Midtbyen | ||
| Kommune | Trondheim | ||
| Kommunenr | 1601 | ||
| Navngivning | Første halvdel av 1800-tallet | ||
| Navnebakgrunn | Etter Romsdalsgården | ||
| Tilstøtende | Mellomila Nedre Ila | ||
|
| |||
.jpg)
Østre Romsdalshusveit er en tidligere veit i Ila i Trondheim som gikk nord-sør fra Mellomila nummer 12/14 og til Nedre Ila 13/17. Veita er en av få veiter som gikk utenom den tradisjonelle bykjernen i Midtbyen.
Historie[rediger | rediger kilde]
Veita forsvant gradvis gjennom skiftende bebyggelse, sammenslåing av tomter og ulik utnyttelse av tomtegrunn utover 1900-årene. På 1950-tallet ble den nordlige trehusbebyggelsen mot Nedre Ila sanert, og på på begynnelsen av 1960-tallet ble det oppført et større murbygg som tok beslag i den nordlige delen av traseen. Dette bygget ble i sin tur revet i 2004 og erstattet av et leilighetsbygg som delvis gjeninnførte traseen i form av en gangveg.
Østre Romsdalshusveit fikk sitt navn etter Romsdalsgården, som lå ved Mellomila nummer 16.[1] Denne bygården fikk i sin tur navn etter familien Wiggen som hadde tilhold her. Jakob Wiggen kom til Trondheim fra Romsdal i 1825 og slo seg ned som fisker i Mellomila. Han fikk syv sønner, som alle ble fiskere og som gikk under navnet Romsdalsgutan.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 636. ISBN 978-82-573-1762-1.
- Paasche, Erling (1983). Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim, Trondheim kommune.
- Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 266–267. ISBN 82-7028-471-8.
