Ørebetennelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ørebetennelse
Ørebetennelse
ICD-10-kode H66
ICD-9-kode 382
DiseasesDB 9406

Ørebetennelse (lat. otitt) er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer barn. Den er i utgangspunktet ufarlig, men kan i enkelte tilfeller gi varig hørselstap.

Generell etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Ørebetennelse kan ramme personer i alle aldre, men barn er spesielt utsatt. Enkelte barn er plaget med hyppige ørebetennelser. Om det er rammet tre ganger siste seks måneder eller fire ganger siste året er det å regne for et ørebarn.

Ørebetennelse kan forårsakes av både virus og bakterier. De bakterielle er mer alvorlige, og gir som regel større allmennpåvirkning enn de virale.

Vi deler ørebetennelsene inn i flere hovedtyper, og behandler hver enkel med patogenese, symptomer og behandling i det følgende

Ytre ørebetennelse (ekstern otitt)[rediger | rediger kilde]

Etiologi og patogenese[rediger | rediger kilde]

Ytre ørebetennelse er en vanlig tilstand, og karakteriseres av en betennelse i den ytre øregangen. Vanlige mikrober som forårsaker ytre ørebetennelser er de følgende:

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Det dominerende symptomet er kløe i øregangen. Det kan også merkes rødhet og hovenhet av øregangen.

Simplexotitt[rediger | rediger kilde]

Dette er den vanligste mellomørebetennelsene. Den er forårsaket av bakterier eller virus, og går over av seg selv uten behandling. Den gir moderat smerte, og veldig lite allmennpåvirkning. Den kan imidlertid utvikle seg til en akutt mellomørebetennelse (se under).

Akutt mellomørebetennelse (otitis media)[rediger | rediger kilde]

Symptomer og forløp[rediger | rediger kilde]

Denne ørebetennelsen gir større grad av allmennpåvirkning med feber og slapphet. Det er også kraftige smerter i øret, og det kommer gjerne puss fra øregangen. Feberen pleier å avta etter 2-3 dager og resten av symptomene kan henge i opp til en uke.

Betent trommehinne ved mellomørebetennelse

Patogenese[rediger | rediger kilde]

Denne betennelsen forutgås gjerne av en øvre luftveisinfeksjon. Den forårsakes av bakterier, hyppigst én av følgende:

Behandling[rediger | rediger kilde]

I Norge sier retningslinjene at den i utgangspunktet ikke skal behandles med antibiotika, da naturlig forløp gir større grad av immunitet mot senere infeksjoner. Komplikasjoner til ubehandlet mellomørebetennelser er sjeldne, og sykdomsvarigheten blir svært lite redusert av antibiotika. Ved komplikasjoner og hos ørebarn (se over) skal man imidlertid behandle med antibiotika. Valget faller da i første rekke på penicillin.
Man gir midlertidig smertelindrende behandling til alle. Paracetamol er et førstevalg.

Mastoiditt

Komplikasjoner[rediger | rediger kilde]

Det er sjelden med komplikasjoner, men de kan forekomme:

  • Forholdsvis uproblematiske
    • Hull på trommehinnen
    • Sekretorisk mellomørebetennelse (se under)
  • Krever sykehusbehandling

Sekretorisk mellomørebetennelse[rediger | rediger kilde]

Etiologi og Patogenese[rediger | rediger kilde]

Sekretorisk mellomørebetennelse kan oppstå som en følge etter akutt mellomørebetennelse. Ellers er det forbundet med dårlig funksjon av øretrompeten, enten pga. at denne er dårlig utviklet, eller at utvekster (polypper) i øvre del av svelget stenger for den.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Dette er en ørebetennelse som ikke gir særlig mye symptomer bortsett fra sekret fra øregangen.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Behandling er vanligvis ikke nødvendig da betennelsen tilheler av seg selv. Noen ganger går den imidlertid over til å bli en kronisk ørebetennelse (se under).

Kronisk ørebetennelse (kronisk otitt)[rediger | rediger kilde]

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Ved vedvarende hull på trommehinnen (over 2-3 måneder) eller ved påvisning av kolesteatom stilles diagnosen kronisk ørebetennelse.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Denne tilstanden har ofte veldig få symptomer. Hullet i trommehinnen kan imidlertid gi et lite konduktivt hørselstap.

Kolesteatom

Komplikasjoner[rediger | rediger kilde]

Hvis hullet i trommehinnen er perifert i trommehinnen, kan det gi opphav til en svulst kalt kolesteatom. Hvorfor kolesteatomet oppstår vet man ikke helt sikkert, men man regner med at det skyldes at epitelceller fra øregangen flasser av, og kommer inn i mellomøret gjennom hullet i trommehinnen. Her hoper det seg opp kolesterolholdige celler som danner en klump: kolesteatomet. Dette er en fryktet komplikasjon som kan ødelegge det omkringliggende vevet om kolesteatomet får vokse seg stort nok. Det kan gi et varig konduktivt hørselstap.