«Kursk» (ubåt)
| «Kursk» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Flaggstat | Russland | ||
| Skipstype | Kryssermissilubåt, skipsvrak | ||
| Nummer | K-141 | ||
| Oppkalt etter | Slaget ved Kursk | ||
| Klasse | Oscar-II-class submarine | ||
| Bygget | 30. des. 1994 ved Sevmash | ||
| Kjølstrekking | 1990 | ||
| Sjøsatt | 1994 | ||
| Hjemmehavn | Vidjajevo | ||
| Tekniske data | |||
| Lengde | 154,0 meter | ||
| Bredde | 18,2 meter | ||
| Dypgående | 9,0 meter | ||
| Hastighet | 16 knop, 32 knop | ||
K-141 «Kursk» var en russisk atomubåt av klassen Oscar-II og tilhørte Nordflåten. Hun var døpt etter byen Kursk.
«Kursk» ble bygget 1992 og tjenestegjorde fra desember 1994 til 12. august 2000, da hun under en russisk flåteoppvisning sank til bunns i Nordishavet etter en eksplosjon ombord. 118 mann omkom. Mange av dem levde i flere timer i en lukket seksjon akter i ubåten, hvor de etterlot seg brev til nære og kjære. I flere dager håpet man å kunne redde besetningen. Ulykken utløste en innenrikspolitisk debatt i Russland, der president Vladimir Putin ble beskyldt for å ligge og sole seg på sitt sommersted i Sotsji i stedet for å be NATO om hjelp til å redde besetningen.[1] Ubåten ble til slutt berget i to etapper, i 2001 og 2002, og de 115 likene som ble funnet fikk en verdig begravelse. Konene til de avdøde har etter russiske standarder fått rekordstore økonomiske erstatninger fra staten.
Den offisielle hovedteorien om hvordan ulykken egentlig foregikk, er at hydrogenperoksid-drivstoffet i en torpedo ved et uhell eksploderte inne i ubåten, noe som startet en brann som to minutter senere fikk de øvrige torpedoene i «Kursk» til å eksplodere.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Kursk closure leaves questions unanswered». BBC News. 31. juli 2002.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Russisk presse hudfletter Putin. Fra Aftenposten.
- Russland ber Norge og Storbritannia om hjelp. Fra Aftenposten.
- Kursk kan ha hatt atomvåpen. Fra bladet Nordlys.
- Kjemper for livet innestengt i ubåten. Fra VG Nett.