Nefridium: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Nefridier''' er ekskresjonsorgener som eksisterer hos invertebrater. De tilsvarer som nefroner hos pattedyr.<ref name="Pocock">{{cite book| vauthors = Pocock G, Richards CD |title=Human physiology : the basis of medicine|date=2006|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|isbn=978-0-19-856878-0|page=349|edition=3rd}}</ref> Nefroner som er bygget tilsvarende dem hos pattedyr kalles '''metanefridier'''. Hos flatormer og andre enkle dyr er nefronene enkl… |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 18. feb. 2024 kl. 01:56
Nefridier er ekskresjonsorgener som eksisterer hos invertebrater. De tilsvarer som nefroner hos pattedyr.[1] Nefroner som er bygget tilsvarende dem hos pattedyr kalles metanefridier. Hos flatormer og andre enkle dyr er nefronene enklere bygget med en enkelt celle med en dusk av {{flimmerhår]] og en annen celle som utgjør selve kanalen. De trekke væske direkte fra vevet eller kroppshulen og kalles protonefridier. Funksjonen er å rense kroppsvæsken eller blodet for å bevare den kjemiske ballansen i kroppen.[2]
Virkemåte
Hvert nefron består av en åpning med ultøpere kalt som fungerer som en sil og holder blodlegemer og større molekyler ute. I nefroner hos virveldyrkalled den tilsvarende strukturen Bowmans kapsel. Denne delen støppe opp kapilærene som nefridiet siler fra hos dyr med et lukket sirkulasjonssyetem. Protonefridier fungerer på samme måte, men kapselen ligge løst i vevet eller kroppshulen og trekke væske fra kroppsvæsken.[3]
Væsken fra Bowmans kapsel suges inn i nefronet ved hjelp av flimmerhår. I den øverste delen av kanalen vil molekyler (sukker, salter, vann) kroppen trenger bli trukket ut fra nefronet ved hjelp av osmose og om nødvendig kalium-natrium pumpe. I den nederste delen vil transporten gå den andre veien, og stoffer kroppen trenger å bli kvitt vil pumpes inn i nefronet aktivt eller ved osmose.[3] After passing through the renal tubule, the filtrate continues to the collecting duct system.[4] Hos pattedyr vil nefronene ende i et nyrebekken, hos dyr uten samlede nyrer vil nefroner ende rett i urinrøret. Protonfrideier endner vandligvis rett ut mot omgivelsene, særlig hos dyr som lever i vann.
referanser
- ^ Human physiology : the basis of medicine (3rd utg.). Oxford: Oxford University Press. 2006. s. 349. ISBN 978-0-19-856878-0.
- ^ Bartolomaeus, Th. (27. april 2009). «Protonephridia and Metanephridia - their relation within the Bilateria». Journal of Zoological Systematics and Evolutionary Research. 30 (1): 21–45. doi:10.1111/j.1439-0469.1992.tb00388.x. Besøkt 17. februar 2024.
- ^ a b Baeumler N., Haszprunar G. & Ruthensteiner B. (2012). "Development of the excretory system in a polyplacophoran mollusc: stages in metanephridial system development". Frontiers in Zoology 9: 23. doi:10.1186/1742-9994-9-23
- ^ Toxicology of the Kidney. Raven Press. 1993. s. 8. ISBN 0-88167-885-6.
Se også
