Sars-CoV-2: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Znuddel (diskusjon | bidrag)
Administratorer
21 538 redigeringer
→‎Virus på overflater: Ny forskning gir mer nyanserte svar
Linje 13: Linje 13:


===Virus på overflater===
===Virus på overflater===
Tidlige tester antydet at SARS-CoV-2 kunne holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer på plast og metall. <ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|tittel=Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.|besøksdato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417213339/https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|arkiv-dato=2020-04-17|forfattere=Yasemin Saplakoglu|dato=2020-03-18|død-lenke=nei|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=}}</ref> Flere studier i tiden etter viste at viruset, i gunstige omgivelser, kan overleve lenger <ref>{{Kilde avis|tittel=Covid virus ‘survives for 28 days’ in lab conditions|url=https://www.bbc.com/news/health-54500673|avis=BBC News|dato=2020-10-11|besøksdato=2020-11-09|språk=en-GB}}</ref>, og i følge en australsk studie så lenge som 28 dager på stål og pengesedler. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=The effect of temperature on persistence of SARS-CoV-2 on common surfaces|publikasjon=Virology Journal|doi=10.1186/s12985-020-01418-7|url=https://doi.org/10.1186/s12985-020-01418-7|dato=2020-10-07|fornavn=Shane|etternavn=Riddell|etternavn2=Goldie|fornavn2=Sarah|etternavn3=Hill|fornavn3=Andrew|etternavn4=Eagles|fornavn4=Debbie|etternavn5=Drew|fornavn5=Trevor W.|serie=1|bind=17|sider=145|issn=1743-422X|pmc=PMC7538848|pmid=33028356|besøksdato=2020-11-09}}</ref> I praksis er likevel mengden virus en smittet vil spre til en flate så mye lavere enn i laboratorieforsøkene at viruset kun vil virke bare i et par timer,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Exaggerated risk of transmission of COVID-19 by fomites|publikasjon=The Lancet|url=https://www.thelancet.com/pdfs/journals/laninf/PIIS1473-3099(20)30561-2.pdf|dato=3. juli 2020|forfattere=Emanuel Goldman|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> og en studie fra et stort sykehus i Italia konkluderte med at smitte fra overflater var svært usannsynlig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Low risk of SARS-CoV-2 transmission by fomites in real-life conditions|publikasjon=The Lancet Infectious Diseases|doi=10.1016/S1473-3099(20)30678-2|url=https://www.thelancet.com/journals/laninf/article/PIIS1473-3099(20)30678-2/abstract|dato=2020-09-29|fornavn=Mario U.|etternavn=Mondelli|etternavn2=Colaneri|fornavn2=Marta|etternavn3=Seminari|fornavn3=Elena M.|etternavn4=Baldanti|fornavn4=Fausto|etternavn5=Bruno|fornavn5=Raffaele|serie=0|språk=English|bind=0|issn=1473-3099|pmid=33007224|besøksdato=2020-11-09}}</ref>
Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På [[papp]] var viruset borte etter 24 timer, mens på [[plast]] var viruset aktivt opp til 72 timer. <ref name="Aerosol">{{Kilde www|url=https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973|tittel=Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-17|fornavn=Neeltje van|etternavn=Doremalen|fornavn2=Trenton|etternavn2=Bushmaker|fornavn3=Dylan H.|etternavn3=Morris|fornavn4=Myndi G.|etternavn4=Holbrook|fornavn5=Amandine|etternavn5=Gamble|fornavn6=Brandi N.|etternavn6=Williamson|fornavn7=Azaibi|etternavn7=Tamin|fornavn8=Jennifer L.|etternavn8=Harcourt|fornavn9=Natalie J.|etternavn9=Thornburg|språk=en|forlag=|sitat=|doi=10.1056/nejmc2004973|pmc=7121658|pmid=32182409|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417204258/https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973|død-lenke=nei}}</ref> Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. <ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|tittel=Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Yasemin Saplakoglu|dato=2020-03-18|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417213339/https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|død-lenke=nei}}</ref> [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|tittel=Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-02-11|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200418003708/https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|død-lenke=nei}}</ref>

Vanlig influensavirus varer opp til 48 timer på overflater. [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|tittel=Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-02-11|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200418003708/https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|død-lenke=nei}}</ref>
Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>{{Kilde www|url=https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|tittel=List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-13|språk=en|verk=US EPA|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417235608/https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|død-lenke=nei}}</ref>
Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>{{Kilde www|url=https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|tittel=List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-13|språk=en|verk=US EPA|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417235608/https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|død-lenke=nei}}</ref>


Linje 37: Linje 39:
{{Utdypende artikkel|Covid-19}}
{{Utdypende artikkel|Covid-19}}
SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser.
SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser.
<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|tittel=Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no|besøksdato=2020-04-18|verk=helsenorge.no|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417055727/https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|død-lenke=nei}}</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol" /> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|tittel=New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Nicoletta Lanese|dato=2020-04-01|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414065756/https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|død-lenke=nei}}</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|tittel=Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414121856/https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|død-lenke=nei}}</ref> [[Reproduksjonstall]]et for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures|publikasjon=Journal of Travel Medicine|doi=10.1093/jtm/taaa030|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/|dato=2020-02-28|fornavn=J|etternavn=Rocklöv|etternavn2=Sjödin|fornavn2=H|etternavn3=Wilder-Smith|fornavn3=A|issn=1195-1982|pmc=7107563|pmid=32109273|besøksdato=2020-04-18|arkiv-dato=2020-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200522053936/https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/|død-lenke=nei}}</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>{{Cite web|url=https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|title=6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen|via=tv.nrk.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200407103919/https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|deadurl=no}}</ref> 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63 men da med et større konfidensintervall på 0,04 til 1,41. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-06 |arkiv-dato=2020-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506045728/https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |død-lenke=nei }}</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|tittel=Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no|besøksdato=2020-04-18|verk=helsenorge.no|arkiv-dato=2020-04-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417055727/https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|død-lenke=nei}}</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol">{{Kilde www|url=https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973|tittel=Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1|besøksdato=2020-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200417204258/https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973|arkiv-dato=2020-04-17|forfattere=|dato=2020-03-17|død-lenke=nei|fornavn=Neeltje van|etternavn=Doremalen|fornavn2=Trenton|etternavn2=Bushmaker|fornavn3=Dylan H.|etternavn3=Morris|fornavn4=Myndi G.|etternavn4=Holbrook|fornavn5=Amandine|etternavn5=Gamble|fornavn6=Brandi N.|etternavn6=Williamson|fornavn7=Azaibi|etternavn7=Tamin|fornavn8=Jennifer L.|etternavn8=Harcourt|fornavn9=Natalie J.|etternavn9=Thornburg|språk=en|forlag=|sitat=|doi=10.1056/nejmc2004973|pmc=7121658|pmid=32182409}}</ref> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|tittel=New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Nicoletta Lanese|dato=2020-04-01|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414065756/https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|død-lenke=nei}}</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|tittel=Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|arkiv-dato=2020-04-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200414121856/https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|død-lenke=nei}}</ref> [[Reproduksjonstall]]et for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures|publikasjon=Journal of Travel Medicine|doi=10.1093/jtm/taaa030|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/|dato=2020-02-28|fornavn=J|etternavn=Rocklöv|etternavn2=Sjödin|fornavn2=H|etternavn3=Wilder-Smith|fornavn3=A|issn=1195-1982|pmc=7107563|pmid=32109273|besøksdato=2020-04-18|arkiv-dato=2020-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200522053936/https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/|død-lenke=nei}}</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>{{Cite web|url=https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|title=6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen|via=tv.nrk.no|accessdate=2020-04-07|archiveurl=https://web.archive.org/web/20200407103919/https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720|deadurl=no}}</ref> 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63 men da med et større konfidensintervall på 0,04 til 1,41. <ref>{{Kilde www |url=https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-05-06 |arkiv-dato=2020-05-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200506045728/https://www.fhi.no/contentassets/e6b5660fc35740c8bb2a32bfe0cc45d1/vedlegg/nasjonale-rapporter/2020.05.04.-corona-report.pdf |død-lenke=nei }}</ref>


SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. <ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Reducing transmission of SARS-CoV-2|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.abc6197|url=https://science.sciencemag.org/content/early/2020/05/27/science.abc6197|dato=2020-05-27|fornavn=Kimberly A.|etternavn=Prather|etternavn2=Wang|fornavn2=Chia C.|etternavn3=Schooley|fornavn3=Robert T.|språk=en|issn=0036-8075|besøksdato=2020-05-28|arkiv-dato=2020-05-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200528022018/https://science.sciencemag.org/content/early/2020/05/27/science.abc6197|død-lenke=nei}}</ref>
SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. <ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Reducing transmission of SARS-CoV-2|publikasjon=Science|doi=10.1126/science.abc6197|url=https://science.sciencemag.org/content/early/2020/05/27/science.abc6197|dato=2020-05-27|fornavn=Kimberly A.|etternavn=Prather|etternavn2=Wang|fornavn2=Chia C.|etternavn3=Schooley|fornavn3=Robert T.|språk=en|issn=0036-8075|besøksdato=2020-05-28|arkiv-dato=2020-05-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200528022018/https://science.sciencemag.org/content/early/2020/05/27/science.abc6197|død-lenke=nei}}</ref>

Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 12:07

Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Datagenerert illustrasjon av et virion (fullstendig virus utenfor celler) av typen SARS-CoV-2, et koronavirus som ble påvist i Kina sist i 2019. Viruset forårsaker den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. På grunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.
Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA, januar 2020
Bilde av SARS-CoV-2 tatt med elektronmikroskop.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2;[1][2] også kjent som koronavirus[3][4][5][6] etter utbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina[7][8]), tidligere midlertidig navngitt 2019-novel-coronavirus eller 2019-nCoV,[9] er en ny type koronavirus i familie med SARS. SARS-CoV-2 er et smittsomt virus, som forårsaker COVID-19, en luftveisinfeksjon hos mennesker.

Navn

11. februar 2020 ga International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2) basert på retningslinjer for navngiving av nye sykdommer publisert i 2015 av Verdens helseorganisasjon (WHO).[10] Sykdommen fikk navnet «covid-19», av ordene «coronavirus», «disease» og året 2019 da virusutbruddet begynte.[11] Før det offisielle navnet ble klart, var viruset kjent som 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), et midlertidig navn gitt av WHO.[11]

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,[12] og viruset kan smitte i denne tiden.[13]

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person.

Virus på overflater

Tidlige tester antydet at SARS-CoV-2 kunne holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer på plast og metall. [14] Flere studier i tiden etter viste at viruset, i gunstige omgivelser, kan overleve lenger [15], og i følge en australsk studie så lenge som 28 dager på stål og pengesedler. [16] I praksis er likevel mengden virus en smittet vil spre til en flate så mye lavere enn i laboratorieforsøkene at viruset kun vil virke bare i et par timer,[17] og en studie fra et stort sykehus i Italia konkluderte med at smitte fra overflater var svært usannsynlig.[18]

Vanlig influensavirus varer opp til 48 timer på overflater. Klor, sprit, og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.[19] Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. [20]

Virusets opprinnelse

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien

22. januar 2020 utga Journal of Medical Virology en rapport med en genom-analyse, som vurderer at slanger i Wuhan-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.[21][22] En homolog rekombinasjonshendelse kan ha blandet en «clade A» (flaggermus SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med RNA-binding domain av et tidligere ukjent Beta-CoV.[23][24]

Prøver av virus (RaTG13) fra flaggermusen "Rhinolophus sinicus" samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra skjelldyr samsvarer 92%.[25][26] Viruset fra flaggermus mangler en type binding (RBD) som gjør at smitte til menneske er usannsynlig, mens skjelldyr-viruset har denne bindingen.[27][28] Katter og ildere kan også smittes av virus med denne bindingen. Det antas derfor at SARS-Cov-2 enten er en kombinasjon av disse to virusene, eller at skjelldyrviruset er det som har smittet videre til mennesket via en annen kilde. [27][28]

5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. [29]

SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)[30]

Donald Trump hevdet på en pressekonferanse 30. april 2020 at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan. Mike Pompeo hevdet like etter at de hadde "enorme bevis" for at det var tilfelle, uten å klargjøre hva slags bevis.[31] Medisinske eksperter, bl.a. Anthony Fauci[32] mener at viruset ikke er genetisk modifisert.[33][34][35] Virologen Li-Meng Yan, som forsket i Hong-Kong, har uttalt til Stephen Bannon, at viruset kommer fra et militært laboratorium. Det er en påstand som ikke er dokumentert. [36]

Biologisk sammensetting

Isolaten Wuhan-Hu-1 (GenBank-nummer MN908947[30]) av SARS-CoV-2 viser store fylogenetiske likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.[37] Isolatens virusgenom omfatter 29,875 bp med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved 5'enden og henholdsvis 3'enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 proteiner: en 7096 lang aminosyre (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-glykoprotein (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS nukleokapsid-fosfoprotein og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.[38]

Mutasjoner

SARS-CoV-2 ser ut til å mutere hyppig. En studie fra Island fant 40 forskjellige varianter av viruset, der de fleste mutasjonene var uten noen effekt.[39][40] En person hadde både et virus fra Italia/Østerrike og en egen islandsk mutasjon, og bare den islandske mutasjonen smittet videre til andre.[41] Tidlig viste en kinesisk studie [42] at det fantes minst to varianter av SARS-CoV-2. Den mest smittsomme av de to kom til Europa, men selv om viruset endrer seg hver 14. dag, så er det små mutasjoner som ikke gjør at virusets egenskaper endrer seg. [39] Det er oppdaget egne mutasjoner av SARS-CoV-2 i Italia/Østerrike, Danmark, Storbritannia, USA og Island. [41] I USA er minst 14 mutasjoner oppdaget. [43] En artikkel fra 21. februar 2020 viste at viruset hadde mutert 93 forskjellige steder på genomet.[44] 4. mai var det klart at mutasjoner har skjedd på minst 198 plasser i genomet. [45] Per oktober 2020 var to muterte varianter av viruset funnet i Norge. En variant (S477N) smittet flere på busstur og en variant fra Trondheim (N439K) antas å smitte mer og gi symptomer raskere. [46]

Spredning

Utdypende artikkel: Covid-19

SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. [47] Viruset kan overleve i aerosoler og være smittsomt i opp til 3 timer[48] og fører til at viruset smitter lettere innendørs.[49] Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.[50] Reproduksjonstallet for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet Diamond Princess spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i Wuhan, men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.[51] På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa Kamilla Stoltenberg at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). [52] 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63 men da med et større konfidensintervall på 0,04 til 1,41. [53]

SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. [54]

En kinesisk studie fra mai 2020 har vist at viruset spres mer når lufttemperaturen er mellom 5 og 15 grader C, og det antas økt spredning når temperaturen er i dette området. [55]

Land der bruk av mundbind har vært pålagt har hatt vesentlig mindre smittespredning enn andre land, og utbredt bruk av mundbind reduserer spredningen av viruset.[54] WHO vektlegger at mundbind alene ikke er tilstrekkelig, og at manglende tilgjengelighet på mundbind gjør at kun de som omgås smittede eller viser symptomer bør bruke maske. [56]

Smitte mellom dyr og mennesker

Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.[57] Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,[58] men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.[58] Viruset ble først antatt å komme fra skjelldyr som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 92% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi SARS hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos sibetkatter, og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.[59][60][61]

En mutert variant av koronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark og det er konstatert coronasmitte på 207 minkfarmer per november 2020. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske. Myndighetene i landet har bestemt at all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Også i Nederland og Spania har det vært eksempler på koronasmitte på minkfarmer.[62]

Vaksiner

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Forskere ved University of Queensland i Australia har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.[63] Forskere i Hong Kong meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor Yuen Kwok-yung som er styreleder for smittsomme sykdommer ved University of Hong Kong.[64] 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. [65][66] I september 2020 pauset AstraZeneca sitt vaksineforsøk etter at en testperson fikk transvers myelitt,[67][68] men pausen varte bare noen dager. [69]

Se også

Referanser

  1. ^ Gorbalenya, Alexander E. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus – The species and its viruses, a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv: 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2020.  Sitat: "…the human pathogen tentatively named 2019-nCoV. Based on phylogeny, taxonomy and established practice, the CSG formally recognizes this virus as a sister to severe acute respiratory syndrome coronaviruses (SARS-CoVs) of the species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirusand designates it as severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2)…In this study, we present an assessment of the novelty of 2019-nCoV and detail the basis for(re)naming this virus severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, which will be used hereafter…"
  2. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2020.  Sitat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  3. ^ Hui, David S.; Azhar, Esam EI; Madani, Tariq A.; Ntoumi, Francine; Kock, Richard; Dar, Osman; Ippolito, Giuseppe; Mchugh, Timothy D.; Memish, Ziad A.; Drosten, Christian; Zumla, Alimuddin (14. januar 2020). «The continuing epidemic threat of novel coronaviruses to global health – the latest novel coronavirus outbreak in Wuhan, China». International Journal of Infectious Diseases. 91: 264–266. doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020. 
  4. ^ «Undiagnosed pneumonia - China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757». Pro-MED-mail. International Society for Infectious Diseases. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2020. 
  5. ^ Cohen, Jon; Normile, Dennis (17. januar 2020). «New SARS-like virus in China triggers alarm». Science. 367 (6475): 234–235. PMID 31949058. doi:10.1126/science.367.6475.234. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020. 
  6. ^ Parry, Jane (20. januar 2020). «China coronavirus: cases surge as official admits human to human transmission». British Medical Journal. 368. doi:10.1136/bmj.m236. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020. 
  7. ^ «Blain: "We Know Next To Nothing About What The Kung-Flu Does Next"». Zero Hedge (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ «Everybody Is Kung Flu Fighting». The American Conservative (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020. 
  9. ^ Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020. World Health Organization. 2020. WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1. 
  10. ^ Gorbalenya, Alexander E.; Baker, Susan C.; Baric, Ralph S.; Groot, Raoul J. de; Drosten, Christian; Gulyaeva, Anastasia A. (2020-02-11). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: The species and its viruses – a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Arkivert fra originalen 11. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020. 
  11. ^ a b «Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it» (engelsk). verdens helseorganisasjon (WHO). Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 27. februar 2020. 
  12. ^ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus) Arkivert 20. mars 2020 hos Wayback Machine.. fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.
  13. ^ «Nytt coronavirus - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ Yasemin Saplakoglu (18. mars 2020). «Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.». livescience.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  15. ^ «Covid virus ‘survives for 28 days’ in lab conditions». BBC News (engelsk). 11. oktober 2020. Besøkt 9. november 2020. 
  16. ^ Riddell, Shane; Goldie, Sarah; Hill, Andrew; Eagles, Debbie; Drew, Trevor W. (7. oktober 2020). «The effect of temperature on persistence of SARS-CoV-2 on common surfaces». Virology Journal. 1. 17: 145. ISSN 1743-422X. PMC 7538848 Åpent tilgjengelig. PMID 33028356. doi:10.1186/s12985-020-01418-7. Besøkt 9. november 2020. 
  17. ^ Emanuel Goldman (3. juli 2020). «Exaggerated risk of transmission of COVID-19 by fomites» (PDF). The Lancet. 
  18. ^ Mondelli, Mario U.; Colaneri, Marta; Seminari, Elena M.; Baldanti, Fausto; Bruno, Raffaele (29. september 2020). «Low risk of SARS-CoV-2 transmission by fomites in real-life conditions». The Lancet Infectious Diseases. 0 (English). 0. ISSN 1473-3099. PMID 33007224. doi:10.1016/S1473-3099(20)30678-2. Besøkt 9. november 2020. 
  19. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 18. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  20. ^ «List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2». US EPA (engelsk). 13. mars 2020. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  21. ^ «Lockdowns rise as China tries to control virus». BBC News (engelsk). 23. januar 2020. Arkivert fra originalen 23. januar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  22. ^ «Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak». CNN. Arkivert fra originalen 25. januar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  23. ^ Ji, Wei; Wang, Wei; Zhao, Xiaofang; Zai, Junjie; Li, Xingguang (22. januar 2020). «Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human». Journal of Medical Virology. doi:10.1002/jmv.25682. 
  24. ^ «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. 22. januar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. januar 2020. 
  25. ^ Zhou, Peng; Yang, Xing-Lou; Wang, Xian-Guang; Hu, Ben; Zhang, Lei; Zhang, Wei; Si, Hao-Rui; Zhu, Yan; Li, Bei; Huang, Chao-Lin; Chen, Hui-Dong; Chen, Jing; Luo, Yun; Guo, Hua; Jiang, Ren-Di; Liu, Mei-Qin; Chen, Ying; Shen, Xu-Rui; Wang, Xi; Zheng, Xiao-Shuang; Zhao, Kai; Chen, Quan-Jiao; Deng, Fei; Liu, Lin-Lin; Yan, Bing; Zhan, Fa-Xian; Wang, Yan-Yi; Xiao, Geng-Fu; Shi, Zheng-Li (9. september 2020). «A pneumonia outbreak associated with a new coronavirus of probable bat origin». Nature. 579 (7798): 270–273. PMC 7095418 Åpent tilgjengelig. PMID 32015507. doi:10.1038/s41586-020-2012-7. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via PubMed Central. 
  26. ^ Zhang, Tao; Wu, Qunfu; Zhang, Zhigang (6. april 2020). «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». Current Biology. 30 (7): 1346–1351.e2. PMC 7156161 Åpent tilgjengelig. PMID 32197085. doi:10.1016/j.cub.2020.03.022. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via PubMed Central. 
  27. ^ a b Andersen, Kristian G.; Rambaut, Andrew; Lipkin, W. Ian; Holmes, Edward C.; Garry, Robert F. (17. mars 2020). «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 4 (engelsk). 26: 450–452. ISSN 1546-170X. doi:10.1038/s41591-020-0820-9. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 26. mai 2020. 
  28. ^ a b Tao Zhang, Qunfu Wu, Zhigang Zhang. «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». Arkivert fra originalen 1. mai 2020. Besøkt 26.05.2020. 
  29. ^ Knapton, Sarah (4. mars 2020). «Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  30. ^ a b ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome Arkivert 24. januar 2020 hos Wayback Machine. Citat: "...This sequence has been updated. See current version Arkivert 21. januar 2020 hos Wayback Machine...."
  31. ^ Borger, Julian (3. mai 2020). «Mike Pompeo: 'enormous evidence' coronavirus came from Chinese lab». Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via www.theguardian.com. 
  32. ^ Editor-at-large, Analysis by Chris Cillizza, CNN. «Anthony Fauci just crushed Donald Trump's theory on the origins of the coronavirus». CNN. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020. 
  33. ^ Rincon, Paul (1. mai 2020). «Is there any evidence for coronavirus lab release idea?». Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via www.bbc.com. 
  34. ^ Weinland, Don; Manson, Katrina (5. mai 2020). «How a Wuhan lab became embroiled in a global coronavirus blame game | Free to read». www.ft.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020. 
  35. ^ April 2020, Jeanna Bryner-Live Science Editor-in-Chief 18. «Wuhan lab says there's no way coronavirus originated there. Here's the science.». livescience.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020. 
  36. ^ Skille, Øyvind Bye; Dahlback, Morten Langfeldt. «Kinesisk avhopper hevder at koronaviruset kom fra militær lab – uten bevis». Faktisk. Arkivert fra originalen . Besøkt 27. august 2020. 
  37. ^ «Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank». NCBI Insights (engelsk). 13. januar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. januar 2020. 
  38. ^ Matthew Frieman, Ralph Baric (2008). «Mechanisms of Severe Acute Respiratory Syndrome Pathogenesis and Innate Immunomodulation». Microbiology and Molecular Microbiology Reviews. 72: 672–685. doi:10.1128/MMBR.00015-08. , open access-publikasjon - kan fritt leses
  39. ^ a b «Koronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?». forskning.no. 10. mai 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020. 
  40. ^ «Forskere har sporet 40 mutationer af coronavirus – alene på Island | Information». Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020. 
  41. ^ a b Gudbjartsson, Daniel F.; Helgason, Agnar; Jonsson, Hakon; Magnusson, Olafur T.; Melsted, Pall; Norddahl, Gudmundur L.; Saemundsdottir, Jona; Sigurdsson, Asgeir; Sulem, Patrick; Agustsdottir, Arna B.; Eiriksdottir, Berglind; Fridriksdottir, Run; Gardarsdottir, Elisabet E.; Georgsson, Gudmundur; Gretarsdottir, Olafia S.; Gudmundsson, Kjartan R.; Gunnarsdottir, Thora R.; Gylfason, Arnaldur; Holm, Hilma; Jensson, Brynjar O.; Jonasdottir, Aslaug; Jonsson, Frosti; Josefsdottir, Kamilla S.; Kristjansson, Thordur; Magnusdottir, Droplaug N.; le Roux, Louise; Sigmundsdottir, Gudrun; Sveinbjornsson, Gardar; Sveinsdottir, Kristin E.; Sveinsdottir, Maney (11. juni 2020). «Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population». New England Journal of Medicine. 382 (24): 2302–2315. PMC 7175425 Åpent tilgjengelig. PMID 32289214. doi:10.1056/NEJMoa2006100. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020 – via DOI.org (Crossref). 
  42. ^ Tang, Xiaolu; Wu, Changcheng; Li, Xiang; Song, Yuhe; Yao, Xinmin; Wu, Xinkai; Duan, Yuange; Zhang, Hong; Wang, Yirong; Qian, Zhaohui; Cui, Jie; Lu, Jian (1. juni 2020). «On the origin and continuing evolution of SARS-CoV-2». National Science Review. 7 (6): 1012–1023. doi:10.1093/nsr/nwaa036. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020 – via academic.oup.com. 
  43. ^ «14 mutations found in SARS-CoV-2: One strain may be more easily spread». medicalxpress.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020. 
  44. ^ Phan, Tung (9. juli 2020). «Genetic diversity and evolution of SARS-CoV-2». Infection, Genetics and Evolution. 81: 104260. PMC 7106203 Åpent tilgjengelig. PMID 32092483. doi:10.1016/j.meegid.2020.104260. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020 – via PubMed Central. 
  45. ^ «Emergence of genomic diversity and recurrent mutations in SARS-CoV-2». Infection, Genetics and Evolution. 83: 104351. 1. september 2020. doi:10.1016/j.meegid.2020.104351. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020 – via www.sciencedirect.com. 
  46. ^ «Slik er de nye, muterte virusene». www.vg.no. Besøkt 22. oktober 2020. 
  47. ^ «Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no». helsenorge.no. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  48. ^ Doremalen, Neeltje van; Bushmaker, Trenton; Morris, Dylan H.; Holbrook, Myndi G.; Gamble, Amandine; Williamson, Brandi N.; Tamin, Azaibi; Harcourt, Jennifer L.; Thornburg, Natalie J. (17. mars 2020). «Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1» (engelsk). PMC 7121658 Åpent tilgjengelig. PMID 32182409. doi:10.1056/nejmc2004973. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  49. ^ Nicoletta Lanese (1. april 2020). «New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS». livescience.com (engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  50. ^ «Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  51. ^ Rocklöv, J; Sjödin, H; Wilder-Smith, A (28. februar 2020). «COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures». Journal of Travel Medicine. ISSN 1195-1982. PMC 7107563 Åpent tilgjengelig. PMID 32109273. doi:10.1093/jtm/taaa030. Arkivert fra originalen 22. mai 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  52. ^ «6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen». Arkivert fra originalen . Besøkt 7. april 2020 – via tv.nrk.no. 
  53. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 6. mai 2020. Besøkt 6. mai 2020. 
  54. ^ a b Prather, Kimberly A.; Wang, Chia C.; Schooley, Robert T. (27. mai 2020). «Reducing transmission of SARS-CoV-2». Science (engelsk). ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.abc6197. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 28. mai 2020. 
  55. ^ Huang, Zhongwei; Huang, Jianping; Gu, Qianqing; Du, Pengyue; Liang, Hongbin; Dong, Qing (16. mai 2020). «Optimal temperature zone for the dispersal of COVID-19». Science of The Total Environment (engelsk): 139487. ISSN 0048-9697. doi:10.1016/j.scitotenv.2020.139487. Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 26. mai 2020. 
  56. ^ «When and how to use masks». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 28. mai 2020. 
  57. ^ «Veterinærinstituttets siste vurderinger om covid-19 og dyr». www.vetinst.no. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. april 2020. 
  58. ^ a b Mallapaty, Smriti (1. april 2020). «Coronavirus can infect cats — dogs, not so much». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-020-00984-8. Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  59. ^ Robert Roos (16. januar 2004). «WHO sees more evidence of civet role in SARS». CIDRAP (engelsk). Arkivert fra originalen 9. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  60. ^ Cyranoski, David (26. februar 2020). «Mystery deepens over animal source of coronavirus». Nature (engelsk). 579: 18–19. doi:10.1038/d41586-020-00548-w. Arkivert fra originalen 1. april 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  61. ^ Lun, Zhao-Rong; Qu, Liang-Hu (mai 2004). «Animal-to-Human SARS-associated Coronavirus Transmission?». Emerging Infectious Diseases. 5. 10: 959. ISSN 1080-6040. PMC 3323218 Åpent tilgjengelig. PMID 15216845. doi:10.3201/eid1005.040022. Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  62. ^ https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/yRRpXR/all-mink-maa-avlives-i-danmark
  63. ^ James Hennessy (25. januar 2020). «Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'». ScienceAlert (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  64. ^ Cheung, Elizabeth (28. januar 2020). «Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals». South China Morning Post (engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 29. januar 2020. 
  65. ^ Roberts, Michelle (17. mars 2020). «Coronavirus: US volunteers test first vaccine». BBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  66. ^ «First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday». TechCrunch (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  67. ^ «Oxford vaccine trial paused as participant falls ill». BBC News (engelsk). 9. september 2020. Arkivert fra originalen 8. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  68. ^ Wu, Katherine J.; Thomas, Katie (8. september 2020). «AstraZeneca Pauses Vaccine Trial for Safety Review». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  69. ^ «Gjenopptar koronavaksine-tester etter stans». Besøkt 12.09.2020. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sars-CoV-2&oldid=20894992»