Sars-CoV-2: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Eivindsol (diskusjon | bidrag)
127 redigeringer
Avilena (diskusjon | bidrag)
Patruljører
158 069 redigeringer
m konverterer referanser - en del mangler dato
Linje 13: Linje 13:


===Virus på overflater===
===Virus på overflater===
Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På [[papp]] var viruset borte etter 24 timer, mens på [[plast]] var viruset aktivt opp til 72 timer. <ref name="Aerosol">https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973</ref> Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. <ref>https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html</ref> [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prepare/cleaning-disinfection.html</ref>
Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På [[papp]] var viruset borte etter 24 timer, mens på [[plast]] var viruset aktivt opp til 72 timer. <ref name="Aerosol">{{Kilde www|url=https://www.nejm.org/doi/10.1056/NEJMc2004973|tittel=Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-17|fornavn=Neeltje van|etternavn=Doremalen|fornavn2=Trenton|etternavn2=Bushmaker|fornavn3=Dylan H.|etternavn3=Morris|fornavn4=Myndi G.|etternavn4=Holbrook|fornavn5=Amandine|etternavn5=Gamble|fornavn6=Brandi N.|etternavn6=Williamson|fornavn7=Azaibi|etternavn7=Tamin|fornavn8=Jennifer L.|etternavn8=Harcourt|fornavn9=Natalie J.|etternavn9=Thornburg|språk=en|forlag=|sitat=|doi=10.1056/nejmc2004973|pmc=7121658|pmid=32182409}}</ref> Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. <ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/how-long-coronavirus-last-surfaces.html|tittel=Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Yasemin Saplakoglu|dato=2020-03-18|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=}}</ref> [[Klor]], [[sprit]], og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/coronavirus/2019-ncov/prevent-getting-sick/cleaning-disinfection.html|tittel=Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-02-11|språk=en-us|verk=Centers for Disease Control and Prevention|forlag=|sitat=}}</ref>
Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2</ref>
Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. <ref>{{Kilde www|url=https://www.epa.gov/pesticide-registration/list-n-disinfectants-use-against-sars-cov-2|tittel=List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=2020-03-13|språk=en|verk=US EPA|forlag=|sitat=}}</ref>


== Virusets opprinnelse ==
== Virusets opprinnelse ==
{{Utdypende artikkel|Koronaviruspandemien i 2019–2020}}
{{Utdypende artikkel|Koronaviruspandemien i 2019–2020}}
22. januar 2020 utga ''[[Journal of Medical Virology]]'' en rapport med en [[genom]]-analyse, som vurderer at [[slange]]r i [[Wuhan]]-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.<ref name="BBC">[https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455 BBC: China coronavirus: Fear grips Wuhan as lockdown begins]</ref><ref>[https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html CNN: Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak]</ref> En [[Rekombinasjon|homolog rekombinasjon]]shendelse kan ha blandet en «clade A» ([[flaggermus]] SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med [[RNA-binding domain]] av et tidligere ukjent Beta-CoV.<ref name="ji-wei-2020">{{cite journal |last1=Ji |first1=Wei |last2=Wang |first2=Wei |last3=Zhao |first3=Xiaofang |last4=Zai |first4=Junjie |last5=Li |first5=Xingguang |title=Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human |journal=Journal of Medical Virology |date=22. januar 2020 |doi=10.1002/jmv.25682 }}</ref><ref>{{cite news |author1=Haitao Guo |author2=Guangxiang "George" Luo |author3=Shou-Jiang Gao |title=Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China |url=https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |accessdate=22. januar 2020 |work=The Conversation |date=22. januar 2020}}</ref>
22. januar 2020 utga ''[[Journal of Medical Virology]]'' en rapport med en [[genom]]-analyse, som vurderer at [[slange]]r i [[Wuhan]]-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.<ref name="BBC">{{Kilde avis|tittel=Lockdowns rise as China tries to control virus|url=https://www.bbc.com/news/world-asia-china-51217455|avis=BBC News|dato=2020-01-23|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/01/22/health/snakes-wuhan-coronavirus-outbreak-conversation-partner/index.html|tittel=Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak|besøksdato=2020-04-18|forfattere=|dato=|verk=CNN|forlag=|sitat=}}</ref> En [[Rekombinasjon|homolog rekombinasjon]]shendelse kan ha blandet en «clade A» ([[flaggermus]] SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med [[RNA-binding domain]] av et tidligere ukjent Beta-CoV.<ref name="ji-wei-2020">{{cite journal |last1=Ji |first1=Wei |last2=Wang |first2=Wei |last3=Zhao |first3=Xiaofang |last4=Zai |first4=Junjie |last5=Li |first5=Xingguang |title=Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human |journal=Journal of Medical Virology |date=22. januar 2020 |doi=10.1002/jmv.25682 }}</ref><ref>{{cite news |author1=Haitao Guo |author2=Guangxiang "George" Luo |author3=Shou-Jiang Gao |title=Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China |url=https://theconversation.com/snakes-could-be-the-original-source-of-the-new-coronavirus-outbreak-in-china-130364 |accessdate=22. januar 2020 |work=The Conversation |date=22. januar 2020}}</ref>


5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. <ref>https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/</ref>
5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists|url=https://www.telegraph.co.uk/science/2020/03/04/coronavirus-has-mutated-aggressive-disease-say-scientists/|avis=The Telegraph|dato=2020-03-04|besøksdato=2020-04-18|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Sarah|etternavn=Knapton}}</ref>


[[Fil:2019-nCoV genome.svg|thumb|SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)<ref name=MN908947.2/>]]
[[Fil:2019-nCoV genome.svg|thumb|SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)<ref name=MN908947.2/>]]
Linje 30: Linje 30:
{{Utdypende artikkel|Covid-19}}
{{Utdypende artikkel|Covid-19}}
SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser.
SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser.
<ref>https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol" /> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/</ref> [[Reproduksjonstallet]] for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere der folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720/avspiller</ref>
<ref>{{Kilde www|url=https://helsenorge.no/koronavirus/smitte-og-inkubasjonstid|tittel=Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no|besøksdato=2020-04-18|verk=helsenorge.no}}</ref> Viruset kan overleve i [[aerosoler]] og være smittsomt i opp til 3 timer<ref name="Aerosol" /> og fører til at viruset smitter lettere innendørs.<ref>{{Kilde www|url=https://www.livescience.com/coronavirus-can-spread-as-an-aerosol.html|tittel=New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Nicoletta Lanese|dato=2020-04-01|språk=en|verk=livescience.com|forlag=|sitat=}}</ref> Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/publ/2020/aerosolgenererende-prosedyrer-i-helsetjenesten-og-covid-19/|tittel=Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19|besøksdato=2020-04-18|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet}}</ref> [[Reproduksjonstallet]] for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere der folk lever tett. På skipet [[Diamond Princess]] spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i [[Wuhan]], men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures|publikasjon=Journal of Travel Medicine|doi=10.1093/jtm/taaa030|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7107563/|dato=2020-02-28|fornavn=J|etternavn=Rocklöv|etternavn2=Sjödin|fornavn2=H|etternavn3=Wilder-Smith|fornavn3=A|issn=1195-1982|pmc=7107563|pmid=32109273|besøksdato=2020-04-18}}</ref> På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa [[Kamilla Stoltenberg]] at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). <ref>https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720/avspiller</ref>
===Smitte mellom dyr og mennesker===
===Smitte mellom dyr og mennesker===
Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.<ref>https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus</ref> Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,<ref name="nature">https://www.nature.com/articles/d41586-020-00984-8</ref> men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Katter ser ikke ut til å bli syke av viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.<ref name="nature" />
Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.<ref>https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus</ref> Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,<ref name="nature">{{Kilde artikkel|tittel=Coronavirus can infect cats — dogs, not so much|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-020-00984-8|url=https://www.nature.com/articles/d41586-020-00984-8|dato=2020-04-01|fornavn=Smriti|etternavn=Mallapaty|språk=en|besøksdato=2020-04-18}}</ref> men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Katter ser ikke ut til å bli syke av viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.<ref name="nature" />
Viruset ble først antatt å komme fra [[skjelldyr]] som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 90% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi [[SARS]] hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos [[sibetkatter]], og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.<ref>https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars</ref><ref>https://www.nature.com/articles/d41586-020-00548-w</ref><ref>https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3323218/</ref>
Viruset ble først antatt å komme fra [[skjelldyr]] som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 90% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi [[SARS]] hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos [[sibetkatter]], og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cidrap.umn.edu/news-perspective/2004/01/who-sees-more-evidence-civet-role-sars|tittel=WHO sees more evidence of civet role in SARS|besøksdato=2020-04-18|forfattere=Robert Roos|dato=2004-01-16|språk=en|verk=CIDRAP|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mystery deepens over animal source of coronavirus|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-020-00548-w|url=https://www.nature.com/articles/d41586-020-00548-w|dato=2020-02-26|fornavn=David|etternavn=Cyranoski|språk=en|bind=579|sider=18–19|besøksdato=2020-04-18}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Animal-to-Human SARS-associated Coronavirus Transmission?|publikasjon=Emerging Infectious Diseases|doi=10.3201/eid1005.040022|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3323218/|dato=mai 2004|forfattere=|fornavn=Zhao-Rong|etternavn=Lun|etternavn2=Qu|fornavn2=Liang-Hu|via=|serie=5|bind=10|hefte=|sider=959|issn=1080-6040|pmc=3323218|pmid=15216845|besøksdato=2020-04-18|sitat=}}</ref>


== Vaksiner ==
== Vaksiner ==
Forskere ved [[University of Queensland]] i [[Australia]] har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.<ref>[https://www.sciencealert.com/australian-scientists-asked-to-make-coronavirus-vaccine-at-unprecedented-speed Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'. ScienceAlert 2020]</ref> Forskere i [[Hong Kong]] meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor [[Yuen Kwok-yung]] som er styreleder for smittsomme sykdommer ved [[University of Hong Kong]].<ref>{{Cite web |url=https://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/3047956/china-coronavirus-hong-kong-researchers-have |title=Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals |last=Cheung |first=Elizabeth |date=2020-01-28 |website=South China Morning Post |language=en |access-date=2020-01-29}}</ref> 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. <ref>https://www.bbc.com/news/health-51906604</ref><ref>https://techcrunch.com/2020/03/16/first-clinical-human-trial-of-potential-coronavirus-vaccine-set-to-start-monday/</ref>
Forskere ved [[University of Queensland]] i [[Australia]] har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sciencealert.com/australian-scientists-asked-to-make-coronavirus-vaccine-at-unprecedented-speed|tittel=Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'|besøksdato=2020-04-18|forfattere=James Hennessy|dato=2020-01-25|språk=en-gb|verk=ScienceAlert|forlag=|sitat=}}</ref> Forskere i [[Hong Kong]] meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor [[Yuen Kwok-yung]] som er styreleder for smittsomme sykdommer ved [[University of Hong Kong]].<ref>{{Cite web |url=https://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/3047956/china-coronavirus-hong-kong-researchers-have |title=Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals |last=Cheung |first=Elizabeth |date=2020-01-28 |website=South China Morning Post |language=en |access-date=2020-01-29}}</ref> 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. <ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus: US volunteers test first vaccine|url=https://www.bbc.com/news/health-51906604|avis=BBC News|dato=2020-03-17|besøksdato=2020-04-18|språk=en-GB|fornavn=Michelle|etternavn=Roberts}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://social.techcrunch.com/2020/03/16/first-clinical-human-trial-of-potential-coronavirus-vaccine-set-to-start-monday/|tittel=First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday|besøksdato=2020-04-18|språk=en-US|verk=TechCrunch}}</ref>


== Se også ==
== Se også ==

Sideversjonen fra 18. apr. 2020 kl. 16:10

Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid.
Datagenerert illustrasjon av et virion (fullstendig virus utenfor celler) av typen SARS-CoV-2, et koronavirus som ble påvist i Kina sist i 2019. Viruset forårsaker den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. På grunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.
Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA, januar 2020
Bilde av SARS-CoV-2 tatt med elektronmikroskop.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2;[1][2] også kjent som Wuhan koronavirus[3][4][5][6] etter utbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina[7][8]), tidligere midlertidig navngitt 2019-novel-coronavirus eller 2019-nCoV,[9] er en ny type koronavirus i familie med SARS. SARS-CoV-2 er et smittsomt virus, som forårsaker COVID-19, en luftveisinfeksjon hos mennesker.

Navn

11. februar 2020 ga International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2) basert på retningslinjer for navngiving av nye sykdommer publisert i 2015 av Verdens helseorganisasjon (WHO).[10] Sykdommen fikk navnet «covid-19», av ordene «coronavirus», «disease» og året 2019 da virusutbruddet begynte.[11] Før det offisielle navnet ble klart, var viruset kjent som 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), et midlertidig navn gitt av WHO.[11]

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,[12] og viruset kan smitte i denne tiden.[13]

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person.

Virus på overflater

Tidlige tester viser at SARS-CoV-2 kan holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer. På papp var viruset borte etter 24 timer, mens på plast var viruset aktivt opp til 72 timer. [14] Vanlig influensavirus varer ikke mer enn 48 timer på overflater. [15] Klor, sprit, og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.[16] Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. [17]

Virusets opprinnelse

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien i 2019–2020

22. januar 2020 utga Journal of Medical Virology en rapport med en genom-analyse, som vurderer at slanger i Wuhan-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.[18][19] En homolog rekombinasjonshendelse kan ha blandet en «clade A» (flaggermus SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med RNA-binding domain av et tidligere ukjent Beta-CoV.[20][21]

5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde sympomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. [22]

SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)[23]

Biologisk sammensetting

Isolaten Wuhan-Hu-1 (GenBank-nummer MN908947[23]) av SARS-CoV-2 viser store fylogenetiske likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.[24] Isolatens virusgenom omfatter 29,875 bp med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved 5'enden og henholdsvis 3'enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 proteiner: en 7096 lang aminosyre (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-glykoprotein (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS nukleokapsid-fosfoprotein og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.[25]

Spredning

Utdypende artikkel: Covid-19

SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. [26] Viruset kan overleve i aerosoler og være smittsomt i opp til 3 timer[14] og fører til at viruset smitter lettere innendørs.[27] Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.[28] Reproduksjonstallet for viruset har vært anslått til mellom 1,4 og 3,9, der viruset sprer seg fortere der folk lever tett. På skipet Diamond Princess spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i Wuhan, men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.[29] På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa Kamilla Stoltenberg at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). [30]

Smitte mellom dyr og mennesker

Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.[31] Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,[32] men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Katter ser ikke ut til å bli syke av viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.[32] Viruset ble først antatt å komme fra skjelldyr som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 90% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi SARS hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos sibetkatter, og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.[33][34][35]

Vaksiner

Forskere ved University of Queensland i Australia har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.[36] Forskere i Hong Kong meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset - men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor Yuen Kwok-yung som er styreleder for smittsomme sykdommer ved University of Hong Kong.[37] 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot COVID-19 på mennesker i USA. [38][39]

Se også

Referanser

  1. ^ Gorbalenya, Alexander E. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus – The species and its viruses, a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv: 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862.  Sitat: "…the human pathogen tentatively named 2019-nCoV. Based on phylogeny, taxonomy and established practice, the CSG formally recognizes this virus as a sister to severe acute respiratory syndrome coronaviruses (SARS-CoVs) of the species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirusand designates it as severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2)…In this study, we present an assessment of the novelty of 2019-nCoV and detail the basis for(re)naming this virus severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, which will be used hereafter…"
  2. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020.  Sitat: "..."We now have a name for the disease and it's Covid-19," WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva...The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses..."
  3. ^ Hui, David S.; Azhar, Esam EI; Madani, Tariq A.; Ntoumi, Francine; Kock, Richard; Dar, Osman; Ippolito, Giuseppe; Mchugh, Timothy D.; Memish, Ziad A.; Drosten, Christian; Zumla, Alimuddin (14. januar 2020). «The continuing epidemic threat of novel coronaviruses to global health – the latest novel coronavirus outbreak in Wuhan, China». International Journal of Infectious Diseases. 91: 264–266. doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009. 
  4. ^ «Undiagnosed pneumonia - China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757». Pro-MED-mail. International Society for Infectious Diseases. Besøkt 13. januar 2020. 
  5. ^ Cohen, Jon; Normile, Dennis (17. januar 2020). «New SARS-like virus in China triggers alarm». Science. 367 (6475): 234–235. PMID 31949058. doi:10.1126/science.367.6475.234. 
  6. ^ Parry, Jane (20. januar 2020). «China coronavirus: cases surge as official admits human to human transmission». British Medical Journal. 368. doi:10.1136/bmj.m236. 
  7. ^ «Blain: "We Know Next To Nothing About What The Kung-Flu Does Next"». Zero Hedge (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  8. ^ «Everybody Is Kung Flu Fighting». The American Conservative (engelsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  9. ^ Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020. World Health Organization. 2020. WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1. 
  10. ^ Gorbalenya, Alexander E.; Baker, Susan C.; Baric, Ralph S.; Groot, Raoul J. de; Drosten, Christian; Gulyaeva, Anastasia A. (2020-02-11). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: The species and its viruses – a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Besøkt 13. februar 2020. 
  11. ^ a b «Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it» (engelsk). verdens helseorganisasjon (WHO). Besøkt 27. februar 2020. 
  12. ^ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus). fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.
  13. ^ «Nytt coronavirus - Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Besøkt 26. januar 2020. 
  14. ^ a b Doremalen, Neeltje van; Bushmaker, Trenton; Morris, Dylan H.; Holbrook, Myndi G.; Gamble, Amandine; Williamson, Brandi N.; Tamin, Azaibi; Harcourt, Jennifer L.; Thornburg, Natalie J. (17. mars 2020). «Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1» (engelsk). PMC 7121658 Åpent tilgjengelig. PMID 32182409. doi:10.1056/nejmc2004973. Besøkt 18. april 2020. 
  15. ^ Yasemin Saplakoglu (18. mars 2020). «Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.». livescience.com (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  16. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) - Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 11. februar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  17. ^ «List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2». US EPA (engelsk). 13. mars 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  18. ^ «Lockdowns rise as China tries to control virus». BBC News (engelsk). 23. januar 2020. Besøkt 18. april 2020. 
  19. ^ «Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak». CNN. Besøkt 18. april 2020. 
  20. ^ Ji, Wei; Wang, Wei; Zhao, Xiaofang; Zai, Junjie; Li, Xingguang (22. januar 2020). «Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human». Journal of Medical Virology. doi:10.1002/jmv.25682. 
  21. ^ «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. 22. januar 2020. Besøkt 22. januar 2020. 
  22. ^ Knapton, Sarah (4. mars 2020). «Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 18. april 2020. 
  23. ^ a b ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome Citat: "...This sequence has been updated. See current version..."
  24. ^ «Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank». NCBI Insights (engelsk). 13. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020. 
  25. ^ Matthew Frieman, Ralph Baric (2008). «Mechanisms of Severe Acute Respiratory Syndrome Pathogenesis and Innate Immunomodulation». Microbiology and Molecular Microbiology Reviews. 72: 672–685. doi:10.1128/MMBR.00015-08. , open access-publikasjon - kan fritt leses
  26. ^ «Koronavirus smitte og inkubasjonstid - helsenorge.no». helsenorge.no. Besøkt 18. april 2020. 
  27. ^ Nicoletta Lanese (1. april 2020). «New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS». livescience.com (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  28. ^ «Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 18. april 2020. 
  29. ^ Rocklöv, J; Sjödin, H; Wilder-Smith, A (28. februar 2020). «COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures». Journal of Travel Medicine. ISSN 1195-1982. PMC 7107563 Åpent tilgjengelig. PMID 32109273. doi:10.1093/jtm/taaa030. Besøkt 18. april 2020. 
  30. ^ https://tv.nrk.no/serie/nyheter/202004/NNFA41014720/avspiller
  31. ^ https://www.vetinst.no/nyheter/koronavirus-pa-dyr-i-norge/sporsmal-og-svar-om-koronavirus-coronavirus
  32. ^ a b Mallapaty, Smriti (1. april 2020). «Coronavirus can infect cats — dogs, not so much». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-020-00984-8. Besøkt 18. april 2020. 
  33. ^ Robert Roos (16. januar 2004). «WHO sees more evidence of civet role in SARS». CIDRAP (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  34. ^ Cyranoski, David (26. februar 2020). «Mystery deepens over animal source of coronavirus». Nature (engelsk). 579: 18–19. doi:10.1038/d41586-020-00548-w. Besøkt 18. april 2020. 
  35. ^ Lun, Zhao-Rong; Qu, Liang-Hu (mai 2004). «Animal-to-Human SARS-associated Coronavirus Transmission?». Emerging Infectious Diseases. 5. 10: 959. ISSN 1080-6040. PMC 3323218 Åpent tilgjengelig. PMID 15216845. doi:10.3201/eid1005.040022. Besøkt 18. april 2020. 
  36. ^ James Hennessy (25. januar 2020). «Australia's Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at 'Unprecedented Speed'». ScienceAlert (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  37. ^ Cheung, Elizabeth (28. januar 2020). «Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals». South China Morning Post (engelsk). Besøkt 29. januar 2020. 
  38. ^ Roberts, Michelle (17. mars 2020). «Coronavirus: US volunteers test first vaccine». BBC News (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  39. ^ «First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday». TechCrunch (engelsk). Besøkt 18. april 2020. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sars-CoV-2&oldid=20376753»