Hopp til innhold

Dendrittiske celler: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Zarveras (diskusjon | bidrag)
9 redigeringer
Fortsettelse på skriving, skriver mer senere.
Zarveras (diskusjon | bidrag)
9 redigeringer
Mer arbeid
Linje 1: Linje 1:
<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Dendritic Cell Lineage: Ontogeny and Function of Dendritic Cells and Their Subsets in the Steady State and the Inflamed Setting|publikasjon=Annual review of immunology|doi=10.1146/annurev-immunol-020711-074950|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3853342/|dato=2013|fornavn=Miriam|etternavn=Merad|etternavn2=Sathe|fornavn2=Priyanka|etternavn3=Helft|fornavn3=Julie|etternavn4=Miller|fornavn4=Jennifer|etternavn5=Mortha|fornavn5=Arthur|bind=31|issn=0732-0582|pmc=PMC3853342|pmid=23516985|besøksdato=2017-08-28}}</ref>[[Fil:Dendritic cell.JPG|miniatyr|En dendrittisk celle på 9 µm. Navnet dendrittisk celle kommer at de treaktige utløpere som [[cellemembran]]en danner.]]
<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Dendritic Cell Lineage: Ontogeny and Function of Dendritic Cells and Their Subsets in the Steady State and the Inflamed Setting|publikasjon=Annual review of immunology|doi=10.1146/annurev-immunol-020711-074950|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3853342/|dato=2013|fornavn=Miriam|etternavn=Merad|etternavn2=Sathe|fornavn2=Priyanka|etternavn3=Helft|fornavn3=Julie|etternavn4=Miller|fornavn4=Jennifer|etternavn5=Mortha|fornavn5=Arthur|bind=31|issn=0732-0582|pmc=PMC3853342|pmid=23516985|besøksdato=2017-08-28}}</ref>[[Fil:Dendritic cell.JPG|miniatyr|En dendrittisk celle på 9 µm. Navnet dendrittisk celle kommer at de treaktige utløpere som [[cellemembran]]en danner.]]


En '''dendrittisk celle''' (fra [[gresk]]: ''δένδρον (déndron)'' &ndash; tre) er en [[immuncelle]] som utgjør en viktig del av pattedyrs [[immunforsvar]]. Cellens hovedfunksjon er å ta opp og bearbeide [[antigen]]er fra [[Vev (biologi)|vev]] og [[blod]], og deretter å presentere til andre immunceller. Dendrittiske celler regnes som de viktigste [[antigenpresenterende celle]]ne, særlig mot en [[infeksjon]] kroppen ikke har møtt på før. Grunnet egenskapen til å bearbeide og presentere nytt antigen for deretter å stimulere og aktivere det ervervede immunforsvaret, blir dendritiske celler regnes som lenken mellom det [[medfødt immunforsvar|medfødte immunforsvaret]] og det [[ervervet immunforsvar|ervervede immunforsvaret]].<ref>{{Kilde www|url=https://pdfs.semanticscholar.org/469b/02db860c02b66ca87ebf12112077ee6a9a78.pdf|tittel=THE DENDRITIC CELL AND ITS ROLE IN IMMUNOGENICITY|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
En '''dendrittisk celle''' (fra [[gresk]]: ''δένδρον (déndron)'' &ndash; tre) er en [[immuncelle]] som utgjør en viktig del av pattedyrs [[immunforsvar]]. Cellens hovedfunksjon er å ta opp og bearbeide [[antigen]]er fra [[Vev (biologi)|vev]] og [[blod]], og deretter å presentere til andre immunceller. Dendrittiske celler regnes som de viktigste [[antigenpresenterende celle]]ne, særlig mot en [[infeksjon]] kroppen ikke har møtt på før. Grunnet egenskapen til å bearbeide og presentere nytt antigen for deretter å stimulere og aktivere det ervervede immunforsvaret, blir dendritiske celler regnes som lenken mellom det [[medfødt immunforsvar|medfødte immunforsvaret]] og det [[ervervet immunforsvar|ervervede immunforsvaret]]. Dendrittiske kan også være toleranse induserende og spiller da en viktig rolle i å bestemme hva immunsystemet reagerer mot.<ref>{{Kilde www|url=https://pdfs.semanticscholar.org/469b/02db860c02b66ca87ebf12112077ee6a9a78.pdf|tittel=THE DENDRITIC CELL AND ITS ROLE IN IMMUNOGENICITY|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>


Dendritiske celler deles ofte i to hovedgrupper, konvensjonelle og plasmacytoide dendrittiske celler, men når man snakker om dendrittiske celler så er det som regel konveksjonelle med mindre annet er spesifisert.
Dendritiske celler deles ofte i to hovedgrupper, konvensjonelle og plasmacytoide dendrittiske celler, men når man snakker om dendrittiske celler så er det som regel konveksjonelle med mindre annet er spesifisert.
Linje 9: Linje 9:
Dendrittiske celler spiller en stor rolle i mange ulike sykdommer, men er grundig undersøkt med tanke på primær infeksjon og [[autoimmune sykdommer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Mathian, A., Koutouzov, S., Pascual, V., Palucka, A. K. and Banchereau, J. (2006) Dendritic Cells in Autoimmune Diseases, in Handbook of Dendritic Cells: Biology, Diseases, and Therapies (eds M. B. Lutz, N. Romani and A. Steinkasserer), Wiley-VCH Verlag GmbH, Weinheim, Germany. doi: 10.1002/9783527619696.ch45|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0952791501002758|tittel=Dendritic cells in autoimmune diseases|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Dendrittiske celler spiller en stor rolle i mange ulike sykdommer, men er grundig undersøkt med tanke på primær infeksjon og [[autoimmune sykdommer]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Mathian, A., Koutouzov, S., Pascual, V., Palucka, A. K. and Banchereau, J. (2006) Dendritic Cells in Autoimmune Diseases, in Handbook of Dendritic Cells: Biology, Diseases, and Therapies (eds M. B. Lutz, N. Romani and A. Steinkasserer), Wiley-VCH Verlag GmbH, Weinheim, Germany. doi: 10.1002/9783527619696.ch45|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0952791501002758|tittel=Dendritic cells in autoimmune diseases|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>


De dendrittiske cellene viser frem antigen på [[vevstypeantigen]]ene [[HLA-I]] og [[HLA-II]]. [[T-celle]]ns [[T-cellereseptor]] kan se antigenet får med dette [[signal 1 (immunologi)|signal 1]]. HLA-I kan kun sees av naive og effektor-[[T-drepecelle]]r ([[CD8+]]). HLA-II kan kun sees av naive og effektor-[[T-hjelpecelle]]r ([[CD4+]]).
De dendrittiske cellene viser frem antigen på [[vevstypeantigen]]ene [[MHC-I]] og [[MHC II]], som regel til [[T-celle|T-celler]].


=== Historie ===
=== Historie ===
Linje 30: Linje 30:
Plasmacytoide dendrittiske celler, er i motsettning til konvensjonelle dendrittiske celler, assosiert med høyere mengde intracellulære PAMP som TLR-7 og TLR-8. Morfologisk er de runde i form liknende plasmaceller ettersom de er observert å ha kraftig sekretorisk funksjon. Det er funnet et par antigenet som er relativt spesifikke for plasmacytoide dendrittiske celler som humant blod dendrittisk celleantigen (human blood dendritic cell antigen (BDCA)-2).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4160806/|tittel=Plasmacytoid Dendritic Cells: Recent Progress and Open Questions|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Plasmacytoide dendrittiske celler, er i motsettning til konvensjonelle dendrittiske celler, assosiert med høyere mengde intracellulære PAMP som TLR-7 og TLR-8. Morfologisk er de runde i form liknende plasmaceller ettersom de er observert å ha kraftig sekretorisk funksjon. Det er funnet et par antigenet som er relativt spesifikke for plasmacytoide dendrittiske celler som humant blod dendrittisk celleantigen (human blood dendritic cell antigen (BDCA)-2).<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4160806/|tittel=Plasmacytoid Dendritic Cells: Recent Progress and Open Questions|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>


==== Antigen opptak, bearbeiding og modning ====
==== Antigen opptak, modning og presentering av antigen ====
Dendrittiske celler samler antigener fra omgivelsene via fagocytose når PAMP blir stimulert. Som makrofager og neutrofile så inneholder dendrittiske celler også lysosomer med proteaser som løser opp fagocytert materiale. Konsentrasjonen av proteaser er derimot lavere, og skyldes trolig dendrittiske cellers primær oppgave å presentere antigener fremfor å redusere fremmede patogener, derav interesse i å ivareta større og flere potensielle peptider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17850487|tittel=Phagocytosis and antigen presentation in dendritic cells.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Disse peptidene blir transportert til MHC II molekyler som deretter blir transporter til overflaten av cellen for deretter å presentere peptidet til potensielle T-celler. Det trengs også god ekspresjon av kostimulatoriske molekyler sammen med MHC-II for å stimulere T-celler i form av CD-80 og CD86, også kjent som B7 molekylene. MHC II binder seg til T-celle reseptorer mens de kostimulatoriske molekylene binder seg til CD28 på T-celler. De kostimulatoriske molekylene kan derimot også binde seg til toleranseinduserende reseptorer på T-celler, spesielt CTLA-4 som har høyere affinitet enn CD28, derfor avhenger T-celle responsen ikke bare på overflatemolekyler, men også kontekst og miljø.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3615188/|tittel=Costimulatory molecules on immunogenic versus tolerogenic human dendritic cells.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
Dendrittiske celler samler antigener fra omgivelsene via fagocytose når PAMP blir stimulert.

Modningsprosessen av dendrittiske celler er avhengig av blant annet type dendrittisk celle, type antigen, hvilken reseptor den ble tatt opp av og forhold i omgivelsene når opptaket skjer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nature.com/nri/journal/v6/n6/full/nri1845.html|tittel=Dendritic cells in a mature age|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Modningsprosessen aktiverer ulike intracellulære kaskader avhengig av om den blir toleranse induserende eller immunaktiverende. Det er kjent at spesielt TLR stimulering ofte aktiverer MAPK og NF-κB, noe som stimulerer cellen til økt produksjon av proinflammatoriske cytokiner som IL-6, TNFα og IL-12. Cytokinprofilen til de dendrittiske cellene bestemmer en stor grad hvor immunstimulerende de er ovenfor T-celler.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24737868|tittel=Dendritic cell maturation: functional specialization through signaling specificity and transcriptional programming.|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> I motsettning til immunostimulerende dendrittiske celler, har tolerogene dendrittiske celler en cytokin profil som er mer preget av sekresjon av IL-10 og TGFβ.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3050492/|tittel=How tolerogenic dendritic cells induce regulatory T cells|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> 

Dendrittiske celler i perifert vev må migere til lymfeknuter for å presentere antigener til T-celler. Dette skjer ved at både naïve T-celler og modne dendrittiske celler har ekspresjon av CCR7, som er et kjemokin reseptor mot CCL19 som sekreres rikelig fra lymfeknuter og thymus. Dette fører til at lymfeknuter og thymus blir til et møtesenter for näive T-celler og modne dendrittiske celler klare til å presentere antigener. Denne fellesdestinasjonen sammen med näive T-celler massive repertoar av ulike bindingsaffiniteter til ulike antigener grunnet V(D)J rekombinasjon, betyr det at modne dendrittiske celler kan presentere det bearbeidete antigenet til mange passerende ulike naïve T-celler i lymfeknutene intil en med god nok bindingsaffinitet kommer i kontakt. Hvis den dendrittiske cellen har et immunogen cytokin profil, fører dette da til [[klonal ekspansjon]] og dermed ervervet immun-respons. Cytokinprofilen til dendrittiske celler har mye å si på hva slags type T-celler det fører til, om det blir CD4+ hjelpe T-celler, CD8+ cytotoksiske T-celler, eller regulatoriske T-celler.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> <ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2189191/|tittel=Clonal expansion of human T lymphocytes initiated by dendritic cells|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Rolle i sentral toleranse ====
Siden dendrittiske celler er kroppens mest egnete celle til å presentere antigener, er det naturlig at disse cellene spiller en rolle i sentral toleranseutvikling der immunsystemet lærer å gjenkjenne eget vev i ufarlig kontekst. Dendrittiske celler samler antigener fra perifert vev, inkludert autoantigener, og presenterer disse antigenene i thymus til T-celler. Når det blir oppdaget T-celler med høy bindingsaffinitet for autoantigener presentert av dendrittiske celler, fører dette som regel til apoptose av disse T-cellene, eller differensiering til regulatoriske T-celler. Hvor stor rolle dendrittiske celler spiller i forhold til andre faktorer som [[AIRE]] og [[Fezf2]], eller sirkulerende autoantigener som kommer inni thymus, er fremdeles omdiskutert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4486773/|tittel=The Role of Dendritic Cells in Central Tolerance|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==

Sideversjonen fra 2. sep. 2017 kl. 08:04

[1]

En dendrittisk celle på 9 µm. Navnet dendrittisk celle kommer at de treaktige utløpere som cellemembranen danner.

En dendrittisk celle (fra gresk: δένδρον (déndron) – tre) er en immuncelle som utgjør en viktig del av pattedyrs immunforsvar. Cellens hovedfunksjon er å ta opp og bearbeide antigener fra vev og blod, og deretter å presentere til andre immunceller. Dendrittiske celler regnes som de viktigste antigenpresenterende cellene, særlig mot en infeksjon kroppen ikke har møtt på før. Grunnet egenskapen til å bearbeide og presentere nytt antigen for deretter å stimulere og aktivere det ervervede immunforsvaret, blir dendritiske celler regnes som lenken mellom det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret. Dendrittiske kan også være toleranse induserende og spiller da en viktig rolle i å bestemme hva immunsystemet reagerer mot.[2]

Dendritiske celler deles ofte i to hovedgrupper, konvensjonelle og plasmacytoide dendrittiske celler, men når man snakker om dendrittiske celler så er det som regel konveksjonelle med mindre annet er spesifisert.

Konvensjonelle dendrittiske celler befinner seg oftest i lymfoid vev nær epitel i kontakt med utennomverdenen, det vil si hud, slimhinner i GI tractus, og luftveier der deres oppgave er å analysere omgivelsene etter ukjente/farlige antigener. De dendrittiske celler som befinner seg i hud er kalt Langerhans celler. Plasmacytoide dendrittiske celler befinner seg oftest i lymfeknuter og beskrives ofte å ha en regulerende rolle, men mye av deres funksjoner er fremdeles omdiskutert.[3]

Dendrittiske celler spiller en stor rolle i mange ulike sykdommer, men er grundig undersøkt med tanke på primær infeksjon og autoimmune sykdommer.[4][5]

De dendrittiske cellene viser frem antigen på vevstypeantigenene MHC-I og MHC II, som regel til T-celler.

Historie

De første beskrivelser av dendrittiske celler ble gjort av den tyske patologen Paul Langerhans i 1868, som deretter ble oppkalt etter han, men ble på den tid misforstått som nerve celler i huden.[6] Det var ikke før 1973 dendritiske celler ble identifisert som egen celle av Zanvil A. Cohn og Ralph M. Steinman i musemilt. De døpte den da ukjente celletypen dendrittiske celler grunnets dens morfologiske trekk, der grenliknende utspring ble observert.[7] I årene som fulgte ble mye av cellens funksjoner og rolle i immun systemet kartlagt, og stemplet som en viktig del av immun systemet med den unike evnen til å presentere nye antigener til naïve T-celler for å stimulere et ervervet immunrespons. En metode for å dyrke dendrittiske celler fra monocytter ble publisert i 1994 og har ført til mye bedre adgang til in-vitro studier og mindre krav til forsøksdyr og kliniske studier.[8] Grunnet oppdagelsen av dendrittiske celler og hans arbeid i utforskningen av deres egenskaper, var Ralph M. Steinman en av vinnerene av nobelprisen i medisin 2011.[9][10]

Typer

Dendrittiske celler er delt inni konvensjonelle/klassiske dendritiske celler, tidligere ofte referert som myeloide dendrittiske celler, og plasmocytoide dendrittiske celler etter deres antatte opphav.[11] Langerhansceller er ofte klassifisert som en egen type dendrittiske celler som dekker huden.[12]

Konvensjonelle dendrittiske celler

Denne gruppen inneholder dendritiske celler som befinner seg perifert epitel, lymfevev, blodbaner og milt. Konvensjonelle dendrittiske celler kan deles inni subgrupper avhengig av deres funksjoner, organspesifisitet eller fenotype. Overflatemolekyler i denne gruppen celler viser som regel myeloid opphav. Denne gruppen dendrittiske celler er ofte assosiert med deres evne til å migrere til lymfeknuter for å presentere antigener, men dette er avhengig av subtype og kontekst.[13] Disse antigen presenterende cellene er kjent for økt ekspresjon av overflate markører assosiert med antigen presentering som MHC II (major histocompability complex II) og co-stimulatoriske molekyler som CD80 og CD86 etter å ha tatt opp nytt ukjent antigen.[14]

Plasmacytoide dendrittiske celler

Denne gruppen dendrittiske celler viser ikke overflatemarkører assosiert med myeloid opphav, og befinner seg som regel i lymfeknuter. En av deres primære kjennetegn er deres kraftige evne til sekresjon av interferoner og derav immunstimulerende potensiale innad i lymfeknuten. I motsettning til konvensjonelle dendrittiske celler så mangler plasmacytoide dendrittiske celler overflatemolekyler assosiert med myeloid opphav og har lite ekspresjon av MHC II og costimulatoriske molekyler.[15]

Funksjoner

Morfologi og overflatemolekyler

Dendrittiske cellers morfologi fører til at de har et enormt overflate areal i forhold til mange andre celler. I umoden tilstand har cellemembranen tallrike folder, ofte beskrevet som sløret, mens i modne dendrittiske celler har de grenliknende utspringene som navnet tilsier. I umoden tilstand har cellene en størrelse på ca 6-9µm mens i moden tilstand øker de til ca 10-15µm.[16] Cellene har reseptorer for patogener assosierte molekylære mønstre (pathogen associated molecular patterns - PAMP), som Toll like reseptorer (TLR) og nukleotid-bindende oligomerisasjons dome-like reseptorer (NOD like receptors). Disse PAMP reseptorene tilhører det medfødte immunforsvaret og gjenkjenner strukturer som ofte befinner seg på patogener, som for eksempel lipopolysakkarider som TLR-4 gjenkjenner. Konvensjonelle dendrittiske celler er ofte assosiert med rikelig ekspresjon av slike reseptorer på cellemembranen. Overflate molekyler som CD-14, CD-1a, co-stimulatoriske molekyler etc kan hjelpe med å skille dendrittiske celler fra andre immunceller som makrofager. Modning etter opptak av PAMP visende antigener eller signalisering fra inflammatoriske cytokiner fører til modning av dendrittiske celler, noe som fører til morfologisk endring som overnevnt samt endrer overflate ekspresjon av molekyler. Som regel fører modning til økt ekspresjon av co-stimulatoriske molekyler CD-80 og CD-86, CD-83, CCR7, samt MHC II for å for å nevne et par.[17]

Plasmacytoide dendrittiske celler, er i motsettning til konvensjonelle dendrittiske celler, assosiert med høyere mengde intracellulære PAMP som TLR-7 og TLR-8. Morfologisk er de runde i form liknende plasmaceller ettersom de er observert å ha kraftig sekretorisk funksjon. Det er funnet et par antigenet som er relativt spesifikke for plasmacytoide dendrittiske celler som humant blod dendrittisk celleantigen (human blood dendritic cell antigen (BDCA)-2).[18]

Antigen opptak, modning og presentering av antigen

Dendrittiske celler samler antigener fra omgivelsene via fagocytose når PAMP blir stimulert. Som makrofager og neutrofile så inneholder dendrittiske celler også lysosomer med proteaser som løser opp fagocytert materiale. Konsentrasjonen av proteaser er derimot lavere, og skyldes trolig dendrittiske cellers primær oppgave å presentere antigener fremfor å redusere fremmede patogener, derav interesse i å ivareta større og flere potensielle peptider.[19] Disse peptidene blir transportert til MHC II molekyler som deretter blir transporter til overflaten av cellen for deretter å presentere peptidet til potensielle T-celler. Det trengs også god ekspresjon av kostimulatoriske molekyler sammen med MHC-II for å stimulere T-celler i form av CD-80 og CD86, også kjent som B7 molekylene. MHC II binder seg til T-celle reseptorer mens de kostimulatoriske molekylene binder seg til CD28 på T-celler. De kostimulatoriske molekylene kan derimot også binde seg til toleranseinduserende reseptorer på T-celler, spesielt CTLA-4 som har høyere affinitet enn CD28, derfor avhenger T-celle responsen ikke bare på overflatemolekyler, men også kontekst og miljø.[20]

Modningsprosessen av dendrittiske celler er avhengig av blant annet type dendrittisk celle, type antigen, hvilken reseptor den ble tatt opp av og forhold i omgivelsene når opptaket skjer.[21] Modningsprosessen aktiverer ulike intracellulære kaskader avhengig av om den blir toleranse induserende eller immunaktiverende. Det er kjent at spesielt TLR stimulering ofte aktiverer MAPK og NF-κB, noe som stimulerer cellen til økt produksjon av proinflammatoriske cytokiner som IL-6, TNFα og IL-12. Cytokinprofilen til de dendrittiske cellene bestemmer en stor grad hvor immunstimulerende de er ovenfor T-celler.[22] I motsettning til immunostimulerende dendrittiske celler, har tolerogene dendrittiske celler en cytokin profil som er mer preget av sekresjon av IL-10 og TGFβ.[23] 

Dendrittiske celler i perifert vev må migere til lymfeknuter for å presentere antigener til T-celler. Dette skjer ved at både naïve T-celler og modne dendrittiske celler har ekspresjon av CCR7, som er et kjemokin reseptor mot CCL19 som sekreres rikelig fra lymfeknuter og thymus. Dette fører til at lymfeknuter og thymus blir til et møtesenter for näive T-celler og modne dendrittiske celler klare til å presentere antigener. Denne fellesdestinasjonen sammen med näive T-celler massive repertoar av ulike bindingsaffiniteter til ulike antigener grunnet V(D)J rekombinasjon, betyr det at modne dendrittiske celler kan presentere det bearbeidete antigenet til mange passerende ulike naïve T-celler i lymfeknutene intil en med god nok bindingsaffinitet kommer i kontakt. Hvis den dendrittiske cellen har et immunogen cytokin profil, fører dette da til klonal ekspansjon og dermed ervervet immun-respons. Cytokinprofilen til dendrittiske celler har mye å si på hva slags type T-celler det fører til, om det blir CD4+ hjelpe T-celler, CD8+ cytotoksiske T-celler, eller regulatoriske T-celler.[22][23] [24]

Rolle i sentral toleranse

Siden dendrittiske celler er kroppens mest egnete celle til å presentere antigener, er det naturlig at disse cellene spiller en rolle i sentral toleranseutvikling der immunsystemet lærer å gjenkjenne eget vev i ufarlig kontekst. Dendrittiske celler samler antigener fra perifert vev, inkludert autoantigener, og presenterer disse antigenene i thymus til T-celler. Når det blir oppdaget T-celler med høy bindingsaffinitet for autoantigener presentert av dendrittiske celler, fører dette som regel til apoptose av disse T-cellene, eller differensiering til regulatoriske T-celler. Hvor stor rolle dendrittiske celler spiller i forhold til andre faktorer som AIRE og Fezf2, eller sirkulerende autoantigener som kommer inni thymus, er fremdeles omdiskutert.[25]

Eksterne lenker

  1. ^ Merad, Miriam; Sathe, Priyanka; Helft, Julie; Miller, Jennifer; Mortha, Arthur (2013). «The Dendritic Cell Lineage: Ontogeny and Function of Dendritic Cells and Their Subsets in the Steady State and the Inflamed Setting». Annual review of immunology. 31. ISSN 0732-0582. PMC 3853342 Åpent tilgjengelig. PMID 23516985. doi:10.1146/annurev-immunol-020711-074950. Besøkt 28. august 2017. 
  2. ^ «THE DENDRITIC CELL AND ITS ROLE IN IMMUNOGENICITY» (PDF). 
  3. ^ «The Dendritic Cell Lineage: Ontogeny and Function of Dendritic Cells and Their Subsets in the Steady State and the Inflamed Setting». 
  4. ^ Mathian, A., Koutouzov, S., Pascual, V., Palucka, A. K. and Banchereau, J. (2006) Dendritic Cells in Autoimmune Diseases, in Handbook of Dendritic Cells: Biology, Diseases, and Therapies (eds M. B. Lutz, N. Romani and A. Steinkasserer), Wiley-VCH Verlag GmbH, Weinheim, Germany. doi: 10.1002/9783527619696.ch45. 
  5. ^ «Dendritic cells in autoimmune diseases». 
  6. ^ «Ueber die Nerven der menschlichen llaut.». 
  7. ^ «IDENTIFICATION OF A NOVEL CELL TYPE IN PERIPHERAL LYMPHOID ORGANS OF MICE». 
  8. ^ «Efficient presentation of soluble antigen by cultured human dendritic cells is maintained by granulocyte/macrophage colony-stimulating factor plus interleukin 4 and downregulated by tumor necrosis factor alpha.» (PDF). Journal of Experimental Medicine. 
  9. ^ «https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22053831».  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  10. ^ «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2011». 
  11. ^ «The origin of dendritic cells». 
  12. ^ «Human dendritic cell subsets». 
  13. ^ «Human dendritic cell subsets». 
  14. ^ «Atypical MHC class II-expressing antigen-presenting cells: can anything replace a dendritic cell?». 
  15. ^ «Plasmacytoid Dendritic Cells: Recent Progress and Open Questions». 
  16. ^ «Antigen Presentation by an Immature Myeloid Dendritic Cell Line Does Not Cause CTL Deletion In Vivo, but Generates CD8+ Central Memory-Like T Cells That Can Be Rescued for Full Effector Function». 
  17. ^ «Immature, Semi-Mature, and Fully Mature Dendritic Cells: Toward a DC-Cancer Cells Interface That Augments Anticancer Immunity». 
  18. ^ «Plasmacytoid Dendritic Cells: Recent Progress and Open Questions». 
  19. ^ «Phagocytosis and antigen presentation in dendritic cells.». 
  20. ^ «Costimulatory molecules on immunogenic versus tolerogenic human dendritic cells.». 
  21. ^ «Dendritic cells in a mature age». 
  22. ^ a b «Dendritic cell maturation: functional specialization through signaling specificity and transcriptional programming.». 
  23. ^ a b «How tolerogenic dendritic cells induce regulatory T cells». 
  24. ^ «Clonal expansion of human T lymphocytes initiated by dendritic cells». 
  25. ^ «The Role of Dendritic Cells in Central Tolerance». 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dendrittiske_celler&oldid=17754533»