Whitfield Diffie: Forskjell mellom sideversjoner
Skapt ved oversettelse av siden «Whitfield Diffie» Tagger: Innsetting av nowiki-tagger i hovednavnerommet Innholdsoversettelse |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 18:03
| Whitfield Diffie | |||
|---|---|---|---|
Whitfield Diffie in 2007 | |||
| Født | 5. juni 1944 (79 år) Washington, D.C., United States | ||
| Beskjeftigelse | Kryptograf, matematiker, informatiker  | ||
| Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology (–1965) (akademisk grad: Bachelor of Science) Stanford University Jamaica High School | ||
| Nasjonalitet | United States | ||
| Medlem av | Royal Society (2017–) (utenlandsk medlem av Royal Society)[1] | ||
| Utmerkelser | Kanellakis Award (1996) Marconi Prize (2000) Hamming Medal (2010) Computer History Museum Fellow (2011) Turing Award (2015) | ||
| Arbeidssted | Stanford University AI lab | ||
| Fagfelt | Cryptography | ||
| Utdannelse | Massachusetts Institute of Technology (B.S., 1965) | ||
| Kjent for | Diffie–Hellman key exchange | ||
Bailey Whitfield 'Whit' Diffie (født 5. juni 1944) er en amerikansk kryptolog og en av pionerene av offentlig-nøkkel kryptografi.
Martin Hellman og Whitfield Diffies forskningsartikkel «New Directions in Cryptography» ble utgitt i 1976. Der introduserte de en ny, radikal, metode for å distribuere krypteringsnøkler, som i stor grad bidro til å løse en av de fundamentale problemene innen kryptografi; nøkkeldistribusjon (engelsk: key exchange). Fremgangsmåten har blitt kjent som «Diffie–Hellman key exchange», selv om Hellman har argumentert for at det burde bli kalt «Diffie-Hellman-Merkle key exchange» på grunn av Ralph Merkles separate bidrag.
Artikkelen stimulerte til utviklingen av en type krypteringsalgoritmer, kjent blant annet som offentlig nøkkel kryptering og asymmetrisk kryptering. Hellman og Diffie ble i 2000 tildelt Marconis fellesskapspris for sitt arbeid med offentlig-nøkkel kryptografi, og for å bidra til å gjøre kryptografi til et legitimt område for vitenskapelig forskning. I 2015 ble de tildelt Turing-prisen, som ofte omtales som «Nobelprisen i informatikk», for samme arbeid.[2]
Etter en lang karriere hos Sun Microsystems, var Diffie i to og et halvt år hos Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) (2010-2012). Han har også fungert som en "visiting scholar" (2009-2010) og "affiliate" (2010-2012) på Freeman Spogli's "Center for International Security and Cooperation" ved Stanford University, hvor han er i dag er "consulting scholar".[3]
Bakgrunn og karriere
Diffie ble født i Washington, D.C., sønn av Justine Louise (Whitfield), en forfatter og forsker, og Bailey Wallys Diffie, som var professor innen Iberiske historie og kultur på City College of New York.
Hans interesse i kryptografi begynte når han var "10 år da hans far, en professor, tok hjem hele kryptografisamlingen til City College Library i New York" .
På Jamaica High School i Queens, New York, var Diffie en fattig student som til slutt fikk en ikke-akademisk "local diploma"; men han sikret seg likevel opptak til den prestisjetunge Massachusetts Institute of Technology (MIT) på grunnlag av ekstremt gode resultater på standardiserte tester.[4] Mens han tok en Bachelor of Science-grad i matematikk i 1965, forble han uengasjert og han vurderte å overføre til University of California, Berkeley (som han oppfattet som et mer gjestfritt akademisk miljø). I et forsøk på å utvikle en praktisk ferdighet startet han å programmere datamaskiner. Men han så på seg selv som en ren matematiker, og var blant annet veldig interessert i partielle differensialligninger og topologi og lignende.
Fra 1965 til 1969, forble han i Storboston som forskningsassistent for MITRE Corporation i Bedford, Massachusetts. I løpet av denne perioden bidro han til å utvikle Mathlab (en program som fungerte som grunnlag for algebra-dataprogrammet Macsyma) og andre ikke-militære applikasjoner. I november 1969 ble Diffie en forskningsutvikler (engelsk: research programmer) ved Stanford Artificial Intelligence Laboratory (SAIL) hvor han jobbet på LISP versjon 1.6 (som i stor grad ble distribuert til PDP-10-systemer) og korrekthetsproblemer, mens hans dyrket sine interesser innen kryptografi og datasikkerhet under ledelse av John McCarthy. Diffie forlot i mai 1973 SAIL for å utøve selvstendig forskning innen kryptografi. Siden den nyere forskningen innen kryptologi på den tiden falt inn under "klassifisert tilsyn" av NSA, valgte Diffie å "gå rundt å gjøre en av tingene jeg er god på - finne sjeldne manuskripter i biblioteker, og kjøre rundt å besøke venner på universiteter. Han ble assistert av sin kjæreste og fremtidige kone, Mary Fischer. [5]
I løpet av sommeren 1974 møtte Diffie en venn på Thomas J. Watson Research Center (hovedkvarteret til forskningsavdelingen til IBM - "IBM Research") i Yorktown Heights, New York, som hadde en av de eneste ikke-statlige kryptografiske forskningsmiljøene i USA. Mens "Group Director" Alan Konheim ikke kunne si mye til Diffie grunnet taushetsplikt, ble han rådet til å møte med Martin Hellman, en ung professor i elektroteknikk ved Stanford University, som også var en del av et forskningsprogram innen kryptologi. [6] Et møte mellom Diffie og Hellman som skulle vare i en halvtime, endte i at de delte informasjon og ideer i mange timer.
Hellman ansatte Diffie som en tilskuddsfinansiert forsker vårsemesteret 1975. Under denne perioden ble Diffie også registrert som doktorgradsstudent i elektroteknikk ved Stanford i juni 1975, men Diffie var også denne gangen ute av stand til å bli vant med "hjemmeoppgaver [og] struktur" og til slutt droppet han ut etter å ha mislykkes i å fullføre en nødvendig fysisk undersøkelse: "jeg hadde ikke lyst til å gjøre det, og det ble aldri noe av." Selv om det er uklart når han droppet ut, var Diffie i hvert fall ansatt i Hellmans lab som vitenskapelig assistent i juni 1978.[7]
Diffie og Hellman var i 1975-76 en av de mest fremtredende kritikerne av den korte nøkkelstørrelsen til Data Encryption Standard (DES) i 1975 (DES anvender en 56 bits nøkkel). Dette kan vi blant annet høre i et lydopptak av en gjennomgang av DES ved Stanford i 1976 med Dennis Branstad av NBS og representanter for National Security Agency. Deres bekymring for den korte størrelsen på nøkkelen viste seg å være godt grunnlagt - allerede i 1998 bygget EFF en maskin til 250 000 amerikanske dollar som klarte å knekke DES-krypteringen på tre dager, ved «brute forcing», altså å prøve alle potensielle nøkkelkombinasjoner.
Fra 1978 til 1991 var Diffie var "Manager of Secure Systems Research" for Northern Telecom i Mountain View, California, hvor han jobbet med artikekturen til behandling av krypteringsnøkler for et sikkerhetssystem som het PDSO for X.25-nettverk.[8]
I 1991 ble han en del av Sun Microsystems Laboratories i Menlo Park, California som en "Distinguished Engineer", hvor han hovedsaklig arbeidet "public policy"-aspekter av kryptografi. Diffie ble i Sun som "Chief Security Officer" og visepresident frem til november 2009. [9]
Diffie fikk en æresdoktorgrad fra Swiss Federal Institute of Technology i 1992. Han er også medlem av Marconi Foundation og "visiting fellow" av Isaac Newton Institute. Han har mottatt flere utmerkelser fra andre organisasjoner. I juli 2008 ble han også tildelt graden "Doctor of Science (Honoris Causa)" ved Royal Holloway, University of London.[10] Han ble også tildelt "IEEE Donald G. Fink Prize Paper-Award" i 1981 (sammen med Martin Helmann),[11] "Franklin Institute's Louis E. Levy Medal" i 1997,[12] en "Golden Jubilee Award for Technological Innovation" fra "IEEE Information Theory Society" i 1998,[13] og "IEEE Richard W. Hamming Medal" i 2010.[14]
Per 2008[oppdater] var Diffie var en "visiting professor" ved informasjonssikkerhetsgruppen ved Royal Holloway, University of London.[15]
I mai 2010 sluttet Diffie seg til Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) som visepresident for "informasjonssikkerhet og kryptografi" - en stilling han forlot i oktober 2012.[16]
I 2011 ble Diffie kåret til en "Fellow" av Computer History Museum "for sitt arbeid, med Martin Hellman og Ralph Merkle, med offentlig-nøkkel kryptografi."[17]
Filosofisk orientering
Diffie identifiserer seg selv som en "iconoclast". Han har uttalt at han alltid var opptatt av individer og folks privatliv, i motsetning tilhemmelighold fra staten."
Publiserte arbeider
- "Privacy on the line" med Susan Landau i 1998. En oppdatert og utvidet utgave ble utgitt i 2007.[18]
- "New directions in cryptography" i 1976 med Martin Hellman.[19]
Referanser
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Levy, 2001, p. 90ff
- ^ «FSI | CISAC - Whitfield Diffie». cisac.fsi.stanford.edu. Besøkt 27. januar 2017.
- ^ Levy, S. (2001). Crypto: How the Code Rebels Beat the Government--Saving Privacy in the Digital Age. Penguin Publishing Group. ISBN 9781101199466. Besøkt 27. januar 2017.
- ^ Lambert, L.; Poole, H.W.; Woodford, C.; Moschovitis, C.J.P.; Moschovitis Group Staff (2005). Internet: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO, LLC. s. 78. ISBN 9781851096596. Besøkt 27. januar 2017.
- ^ «Q&A: Finding New Directions in Cryptography | June 2016 | Communications of the ACM». cacm.acm.org. Besøkt 27. januar 2017.
- ^ http://cisac.fsi.stanford.edu/sites/default/files/whitfield_diffie_cv_2015.pdf
- ^ http://labs.oracle.com/people/mybio.php?uid=18607. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ http://research.sun.com/people/mybio.php?uid=18607. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ http://www.isg.rhul.ac.uk/node/284. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ (PDF) http://www.ieee.org/documents/fink_rl.pdf. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ http://www.fi.edu/winners/show_results.faw?gs=&ln=&fn=&keyword=&subject=&award=LEVY+&sy=1923&ey=1999&name=Submit. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ http://www.itsoc.org/honors/golden-jubilee-awards-for-technological-innovation. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ (PDF) http://www.ieee.org/documents/hamming_rl.pdf. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ Alumni Reunion Conference, Information Security Group, Royal Holloway, University of London, 2008, accessed 2010-07-20.
- ^ (PDF) http://www.icann.org/en/news/releases/release-14may10-en.pdf. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ http://www.computerhistory.org/fellowawards/hall/bios/Whitfield,Diffie/. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ https://mitpress.mit.edu/books/privacy-line. Manglende eller tom
|tittel=(hjelp) - ^ Whitfield Diffie; Martin Hellman (1976). «New directions in cryptography». Information Theory, IEEE Transactions on. 22 (6): 644. doi:10.1109/TIT.1976.1055638.