Slackware: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
200 251 redigeringer
Ranværing (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
200 251 redigeringer
Linje 105: Linje 105:
Deretter undersøkte han [[MCC Interim Linux]] versjon 0.95c+, som var blitt lansert 23. april 1992. MCC Interim Linux var en av de aller første distribusjonene, og i likhet med H. J. Lu’s ''«boot-root»'', manglet den støtte for [[CD-ROM]]. Dette hadde derimot [[Yggdrasil Linux/GNU/X]], en annen tidlig distribusjon. Men til slutt falt valget på en tidlig versjon av [[Softlanding Linux System]] (SLS), en kommersiell distribusjon som var blitt skapt av Peter MacDonald.<ref name='Interview with Patrick Volkerding (LinuxQuestione.org, 2012)'>{{Cite web |url=http://www.linuxquestions.org/questions/interviews-28/interview-with-patrick-volkerding-of-slackware-949029/ |titolo=Interview with Patrick Volkerding | accesso=18 maggio 2013 | autore=Jeremy Garcia | sito=LinuxQuestions.org | data=6 luglio 2012}}</ref>
Deretter undersøkte han [[MCC Interim Linux]] versjon 0.95c+, som var blitt lansert 23. april 1992. MCC Interim Linux var en av de aller første distribusjonene, og i likhet med H. J. Lu’s ''«boot-root»'', manglet den støtte for [[CD-ROM]]. Dette hadde derimot [[Yggdrasil Linux/GNU/X]], en annen tidlig distribusjon. Men til slutt falt valget på en tidlig versjon av [[Softlanding Linux System]] (SLS), en kommersiell distribusjon som var blitt skapt av Peter MacDonald.<ref name='Interview with Patrick Volkerding (LinuxQuestione.org, 2012)'>{{Cite web |url=http://www.linuxquestions.org/questions/interviews-28/interview-with-patrick-volkerding-of-slackware-949029/ |titolo=Interview with Patrick Volkerding | accesso=18 maggio 2013 | autore=Jeremy Garcia | sito=LinuxQuestions.org | data=6 luglio 2012}}</ref>


Softlanding Linux System var den mest populære av de opprinnelige Linux-distribusjonene. Det var den første distribusjonen som tilbød en mer omfattende samling av programvare, og som ikke bare bestod av Linuxkjernen og de mest basale verktøyene.<ref>[https://lwn.net/Articles/91371/ A Short History of Linux Distributions] at LWN.net</ref> Den bestod blant annet av det [[grafisk brukergrensesnitt|grafiske brukergrensesnittet]] [[vindussystemet X]], [[Protokoll (datamaskiner)|kommunikasjonsprotokollene]] [[TCP/IP]] og [[UUCP]] for [[datanett]] og [[teksteditor]]en [[GNU Emacs]].<ref name="StrobelElling1997">{{cite book|author1=Stefan Strobel|author2=Volker Elling|title=LINUX|url=https://books.google.com/books?id=5VcyL8utQsIC&pg=PA82|accessdate=4 August 2013|date=1 January 1997|publisher=Springer|isbn=978-0-387-94880-5|pages=82–83}}</ref>
⚫
Softlanding Linux System var den mest populære av de opprinnelige Linux-distribusjonene. SLS dominerte markedet før utviklerne besluttet å endre det kjørbare formatet fra [[a.out]] til [[Executable and Linkable Format|ELF]]. Dette var ikke en populær avgjørelse blant SLS sine brukere på det tidspunktet. Patrick Volkerding ga da ut en modifisert versjon av SLS som han kalte Slackware.<ref>[http://lwn.net/Articles/91371/ Kort historie for Linux-distribusjoner [LWN.net&#93;]</ref> Den første Slackware-versjonen, 1.00, ble gitt ut [[16. juli]] [[1993]].<ref>[http://www.slackware.com/announce/1.0.php The Slackware Linux Project: Slackware Release Announcement]</ref> Den ble gjort tilgjengelig som [[Tomme|3½"]] diskettbilder som kunne lastes ned fra anonymt [[File Transfer Protocol|FTP]].

⚫
SLS dominerte markedet før utviklerne besluttet å endre det kjørbare formatet fra [[a.out]] til [[Executable and Linkable Format|ELF]]. Dette var ikke en populær avgjørelse blant SLS sine brukere på det tidspunktet. Patrick Volkerding ga da ut en modifisert versjon av SLS som han kalte Slackware.<ref>[http://lwn.net/Articles/91371/ Kort historie for Linux-distribusjoner [LWN.net&#93;]</ref> Den første Slackware-versjonen, 1.00, ble gitt ut [[16. juli]] [[1993]].<ref>[http://www.slackware.com/announce/1.0.php The Slackware Linux Project: Slackware Release Announcement]</ref> Den ble gjort tilgjengelig som [[Tomme|3½"]] diskettbilder som kunne lastes ned fra anonymt [[File Transfer Protocol|FTP]].


===Utvikling===
===Utvikling===

Sideversjonen fra 16. feb. 2017 kl. 10:37

Slackware
Utvikler(e)Patrick Volkerding
Utgitt 16. juli 1993
Nyeste versjon14.2
PlattformX86-32, x86-64, DEC Alpha, SPARC, IBM System z9 (s390x), ARM (uoffisielt), PowerPC (uoffisielt)
SjangerTidsdelt operativsystem
Unix-liknende operativsystem
SkrivebordsmiljøGNOME, KDE
OS-familieGNU/Linux
KjerneMonolittisk kjerne
LisensGNU General Public License
Nettstedwww.slackware.com
Last nedhttp://www.slackware.com/getslack/
ForgjengerSoftlanding Linux System (SLS)
EtterfølgerAustrumi Linux, Frugalware Linux, Zenwalk Linux, m.fl.
Slackware på Commons

Slackware (IPA: /'slækweə(ɹ)/) er et amerikansk operativsystem og en Linuxdistribusjon som er laget av informatikeren Patrick Volkerding. Volkerding har en Bachelor of Science i informatikk ved Minnesota State University Moorhead,[1] og er enerådende vedlikeholder av distribusjonen.[1] Han blir gjerne kalt Benevolent Dictator For Life, «godgjørende diktator på livstid»,[2] en tittel som blir gitt enkelte ledere av prosjekter for fri og åpen programvare, som har siste ord når det oppstår uenigheter innenfor utviklingsmiljøet. Selv om Slackware for det meste er fri og åpen programvare,[3] har distribusjonen intet formelt sporingssystem for programvarefeil og intet alment tilgjengelig lager for programvarekode. Det finnes ikke noe formelt medlemskap for utviklere og Patrick Volkerding er den primære bidragsyter til versjonene.

Slackware oppstod i 1992 som en fork av Softlanding Linux System (SLS),[4] og første versjon ble lansert den 17. juli 1993.[5] Slackware var en av de første Linuxdistribusjonene, og er den eldste distribusjonen som fremdeles vedlikeholdes.[4] Slackware var basis for de seks første versjonene av SUSE Linux. Det har også vært basis for en hel familie av Linuxdistribusjoner, deriblant Austrumi Linux, Frugalware Linux, Slax og Zenwalk Linux, for å nevne noen.

Med versjon 3.0, som ble lansert den 30. november 1995, ble Slackware en av de første distribusjonene som innførte filformatet Executable and Linkable Format (ELF).[6] som erstatning for det eldre filformatet a.out. Dette formatet debuterte i UNIX System V Release 4 den 18. oktober 1988,[7] og ble hurtig akseptert som standard i UNIX og Unix-lignende operativsystemer.

Slackware er kjent som den mest konservative Linuxdistribusjonen: Den prøver å være mest mulig lik den opprinnelige UNIX, og designfilosofien bygger på stabilitet og enkelhet.[8] Under upstreaming blir det foretatt minimalt med modifikasjoner i programvarepakker, og distribusjonen tar ikke hensyn til tilbakemeldinger fra brukere og utelukker beslutninger fra brukere. Slackware mangler et grafisk installasjonsprogram og har ingen automatisk deteksjon og oppløsning av avhengigheter mellom programvarepakker. Den bruker rene tekstfiler og et lite sett med skallskript for konfigurasjon og administrasjon. Under oppstart benytter den konsekvent kommandolinjen som operativmiljø. Det følger ikke med noe standard skrivebordsmiljø; KDE og Xfce kan installeres som valgfrie opsjoner, mens støtten for GNOME opphørte med versjon 10.2 i 2005. På grunn av sine konservative og minimalistiske særpreg, er Slackware mest egnet for avanserte og teknisk interesserte brukere av Linux.[9][10][11][12][13][14]

Slackware bruker pakkesystemet slackpkg for å oppgradere og installere distribusjonen over et nettverk eller over internett. Dette pakkesystemet ble inkludert som en valgfri opsjon i versjon 9.1,[15] og ble standard i versjon 12.2. Slackware støtter datamaskinarkitekturene 32-biter x86, 64-biter x86-64 og IBM System z9 (s390x). Det finnes også uoffisielle porteringer til PowerPC og ARM. Tidligere fantes det også offisielle porteringer til DEC Alpha og SPARC.

Den 16. februar 2017 var Slackware på 29. plass i en rangering over Linuxdistribusjoners utbredelse ifølge nettstedet DistroWatch.[16] Siste versjon er versjon 14.2 som ble lansert 30. juni 2016.

Navnet

Navnet Slackware er avledet av Slack (med stor bokstav), et uklart definert begrep fra den satiriske Church of the SubGenius, hvor Slack er selve essensen.[17] Begrepet tilsier makt til å oppnå sine mål uten innsats, og å føre et fritt og behagelig liv, uten ansvar og hardt arbeid.[18][19][20] Når det gjelder Slackware, sikter Slack til at det er mulig å brukervennlighet, driftssikkerhet og holdbarhet ved å avvise vanlige verktøy som anses som nødvendige.[21] Selv om navnet kan ha en negativ konnotasjon, ble det valgt av Volkerding for å hindre at arbeidet hans skulle bli tatt seriøst i startfasen. Distribusjonen startet som et uforpliktende privatprosjekt, men det humoristiske navnet ble hengende igjen selv etter at Slackware var blitt et seriøst prosjekt.[22] Det er ingen reell sammenheng mellom Slackware og den satiriske Church of the SubGenius, selv om sistnevnte tilsynelatende har adoptert både operativsystemet og dets grunnlegger.[23]

Det har også blitt sagt som spøk at den piperøykende pingvin, som finnes på mange bannere med Slackware, henviser til «kirkens» oppdiktede selger J.R. «Bob» Dobbs. Spøken finnes i install.end, en datafil som markerer slutten på installasjonsprosessen.[24][25] I nyere versjoner, inkludert versjon 14.1, er dette budskapet blitt skjult ved hjelp av kryptiseringsalgoritmen ROT13.

Historie

Fødselen

Allerede i 1992 var Patrick Volkerding blitt oppmerksom på det prosjekt som var blitt innledet av Linus Thorvalds i august 1991, og som gikk ut på å utvikle et Unix-lignende operativsystem som kunne distribueres og modifiseres fritt. På denne tiden benyttet han operativsystemet OS/2 på en datamaskin med mikroprosessoren Intel 80386SX. Han mente at OS/2 var et godt operativsystem, men ville likevel foretrekke UNIX eller et Unix-lignende operativsystem. Han var allerede oppmerksom på Coherent, Minix og SCO Xenix, men hadde nå fattet interesse for de mange Linuxdistribusjoner som sirkulerte. Han undersøkte først H. J. Lu’s «boot-root» diskbilder på disketter. Denne programvaren var i begynnelsen det nærmeste man kom en Linuxdistribusjon; den bestod av to stk 5¼" disketter som inneholdt Linuxkjernen og et minimalt antall verktøy. Såpass begrenset var verktøyenes funksjonalitet at for å starte fra harddisken måtte dens master boot record redigeres med en hex editor.[26]

Skjermbilde av Softlanding Linux System versjon 1.05

Deretter undersøkte han MCC Interim Linux versjon 0.95c+, som var blitt lansert 23. april 1992. MCC Interim Linux var en av de aller første distribusjonene, og i likhet med H. J. Lu’s «boot-root», manglet den støtte for CD-ROM. Dette hadde derimot Yggdrasil Linux/GNU/X, en annen tidlig distribusjon. Men til slutt falt valget på en tidlig versjon av Softlanding Linux System (SLS), en kommersiell distribusjon som var blitt skapt av Peter MacDonald.[27]

Softlanding Linux System var den mest populære av de opprinnelige Linux-distribusjonene. Det var den første distribusjonen som tilbød en mer omfattende samling av programvare, og som ikke bare bestod av Linuxkjernen og de mest basale verktøyene.[28] Den bestod blant annet av det grafiske brukergrensesnittet vindussystemet X, kommunikasjonsprotokollene TCP/IP og UUCP for datanett og teksteditoren GNU Emacs.[29]

SLS dominerte markedet før utviklerne besluttet å endre det kjørbare formatet fra a.out til ELF. Dette var ikke en populær avgjørelse blant SLS sine brukere på det tidspunktet. Patrick Volkerding ga da ut en modifisert versjon av SLS som han kalte Slackware.[30] Den første Slackware-versjonen, 1.00, ble gitt ut 16. juli 1993.[31] Den ble gjort tilgjengelig som 3½" diskettbilder som kunne lastes ned fra anonymt FTP.

Utvikling

I 1999 gikk Slackwares utgivelsesnummer direkte fra 4 til 7. Dette ble forklart av Patrick Volkerding som et PR-stunt for å vise at Slackware var minst like oppdatert som andre Linux-distribusjoner, da mange lå rundt versjonnummer 6 på den tiden.

I 2005 ble GNOME-skrivebordsmiljøet droppet fra fremtidige utgivelser av Slackware.[32] Dette ble ansett av endel i Linux-miljøet som en betydelig endring fordi GNOME ble brukt i svært mange Linux-distribusjoner. For å bøte på dette begynte mange dugnadsbaserte prosjekter å tilby komplette GNOME-distribusjoner for Slackware.

I 2009 ble den første offisielle 64-bitsversjonen av Slackware lansert. Entusiaster kunne prøve ut denne allerede i mai, selv om den ikke ble lansert offisielt sammen med versjon 13.0 før 26. august. Mesteparten av arbeidet med x86-64-versjonen blir kreditert til Eric «AlienBOB» Hameleers.

Designfilosofi

Mange designvalg i Slackware kan bli ansett som eksempler på KISS-prinsippet («Keep It Simple, Stupid»). I denne sammenhengen henspiller «enkelt» til at systemet er konsekvent og transparent heller enn brukervennlig. Det meste av programvaren i Slackware bruker konfigurasjonsmekanismer som er lagd av programvarens opprinnelige utviklere, og det er få distribusjonsspesifikke mekanismer. Dette er årsaken til at det er så få GUI-verktøy for å konfigurere systemet, og dette kommer naturligvis på bekostning av brukervennlighet. Kritikere vurderer distribusjonen som tidkrevende og vanskelig å lære, mens tilhengere ser den som fleksibel og gjennomsiktig, og de setter pris på erfaringen de får i læringsprosessen.

Pakkeadministrering

Slackwares pakkeadministreringssystem kan installere, oppgradere og fjerne pakker fra lokale kilder, men gjør ingen forsøk på å spore og administrere deler den er avhengig av, og er derfor avhengig av at brukeren sikrer at systemet har alle mappene og programmene som kreves av den nye pakken. Hvis noen av disse mangler, kan man risikere at det ikke kommer noen indikasjoner på problemet før man forsøker å ta i bruk programvaren.

Slackware-pakker er gzippede tar-filer med filnavn som slutter på .tgz og .txz. Fra versjon 13.0 ble standardpakkeformatet endret til .txz, selv om enkelte pakker relatert til pakkebehandling fremdeles er i .tgz. Hovedgrunnen for dette bytte var fordi lzma-algoritmen komprimerer bedre, samtidig som ytelsen ikke er nevneverdig dårligere enn gzip. En pakke inneholder filer som trengs i programvaren som installeres, såvel som ekstra filer som brukes av Slackware sin pakkeadministrasjon. Filene som danner en del av programvaren som installeres, er organisert slik at, når de er åpnet inn i en rotkatalog, blir filene plassert i sine installert plasseringer. De andre filene er de plassert under install/-katalogen i pakken.

To filer blir ofte funnet i install/-katalogen, som er slack-desc- og doinst.sh-filene. Disse er ikke satt direkte inn i filsystemet på samme måte som de andre filene i pakken. slack-desc-filen er en enkel tekstfil som inneholder en beskrivelse av pakken som blir installert. Dette brukes når du ser på pakker ved hjelp av pakkeadministratoren. doinst.sh-filen er et shell-skript som vanligvis er ment for å kjøre kommandoer, eller gjøre endringer som ikke kunne ha vært gjort bedre ved å endre innholdet i pakken. Dette skriptet er kjørt på slutten av installasjonen av en pakke.

Brytningen fra avhengigheter

Mens Slackware i seg selv ikke inkluderer verktøy for automatisk å løse avhengigheter for brukeren ved å automatisk laste ned og installere dem, finnes det noen tredjeparts programvareverktøy som kan gi denne funksjonen, slik som APT gjør for Debian.

Swaret og slackpkg ble inkludert som ekstrapakker til Slackware 9.1 på sin andre CD, men ble ikke installert som standard. Swaret ble fjernet fra distribusjonen fra og med Slackware 10.0, men er fortsatt tilgjengelig som en tredjeparts pakke.

slapt-get er et kommandolinjeprogram likt APT. Men mens slapt-get ikkw gir avhengighetløsninger for pakker inkludert i Slackware distribusjonen, gir det et utgangspunkt til å bryte fra avhengigheter. Flere pakkekilder og Slackware baserte distribusjoner drar nytte av denne funksjonaliteten.

Alternativt gir NetBSDs pkgsrc støtte for Slackware, i tillegg til andre UNIX-like operativsystemer. pkgsrc gir en avhengighetsløsning for både binær- og kildepakker.

Versjoner

Versjonhistorie for x86
versjon dato
3.2 17. februar 1997
3.3 11. juni 1997
3.4 14. oktober 1997
3.5 9. juni 1998
3.6 28. oktober 1998
3.9/4.0 17. mai 1999
7.0 25. oktober 1999
7.1 22. juni 2000
8.0 1. juli 2001
8.1 18. juni 2002
9.0 19. mars 2003
9.1 26. september 2003
10.0 23. juni 2004
10.1 2. februar 2005
10.2 14. september 2005
11.0 2. oktober 2006
12.0 1. juli 2007
12.1 2. mai 2008
12.2 10. desember 2009
13.0 26. august 2009
13.1 24. mai 2010
13.37 27. mars 2011
14.0 28. september 2012
14.1 4. november 2013
14.2 30. juni 2016
Farge Mening
Rød Gammel utgave; ikke støttet lenger
Gul Gammel utgave; fortsatt støttet
Grønn Gjeldende utgave
Blå Fremtidig utgave
Versjon Lansert Støttet inntil Linuxkjerne GCC Glibc Vindussystemet X Merknader
1.00 17. juli 1993 Uspesifisert 0.99.11 Alpha 2.4.5 XFree86 1.3
1.1 5. november 1993 Uspesifisert 0.99.13 2.5.2 XFree86 2.0
2.0 2. juli 1994 Uspesifisert 1.0.9 2.5.8 XFree86 2.0
2.1 31. oktober 1994 Uspesifisert 1.1.59 2.6.0 XFree86 3.1
2.2 30. mars 1995 Uspesifisert 1.2.1 2.6.3 1.0.9 XFree86 3.1
2.3 24. mai 1995 Uspesifisert 1.2.8 2.6.3 1.0.9 XFree86 3.1
3.0 30. november 1995 Uspesifisert 1.2.13 2.7.2 Overgang fra a.out til Executable and Linkable Format (ELF). Første versjon som kom på CD-ROM[33]
3.1 3. juni 1996 Uspesifisert 2.0.0 Kalt «Slackware 96», en hentydning til Windows 95[34][35]

Den siste utgitte versjonen av Slackware (x86/x86-64) er 13.37. Det er også en test-/utviklersversjon av Slackware kalt «gjeldende» (current).

Maskinvarearkitekturer

Slackware er primært utviklet for x86-PC-er, og fra versjon 13.0, x86-64-hardwarearkitektur.[8] Men det har tidligere vært offisielle porter til DEC Alpha- og SPARC-arkitekturer. Per 2005 er det én offisiell port til System/390-arkitekturen. Det finnes også uoffisielle porter til ARM [1], Alpha, SPARC [2], PowerPC [3] og x86-64-arkitekturen (Slamd64 og Bluewhite64).

Tredjeparts

Oppbevaringsteder for brukerens vedlikeholdte, tredjeparts Slackware-pakker leveres av slacky.eu og Slackware Current eXtended Desktop, som omfatter dels nyere versjoner av programvarer, dels programvare som ikke er utgitt i noen form av Slackware utviklerene. Disse oppbevaringstedene blir ofte brukt i forbindelse med tredjeparts pakkeadministrasjonsprogramvare, som for eksempel Swaret og slapt-get.

Dropline GNOME, GSB: GNOME SlackBuild, GWARE og Gnome-Slacky er prosjekter beregnet til å tilby Slackware-pakker for GNOME. Disse prosjektene finnes fordi Slackware ikke offisielt inkluderer GNOME, men et stort antall brukere foretrekker å ha GNOME installert uten å måtte gå gjennom den tidkrevende prosessen med å kompilere den fra kildekode.

Et annet prosjekt for å bygge GNOME er det automatiserte byggeskriptet SlackBot.

I tillegg til de uoffisielle pakkeoppbevaringsstedene nevnt ovenfor, det er et relativt nytt prosjekt kalt SlackBuilds.org, hvis mål er å tilby byggeskripter for kompilering av add-on-programvare og skape Slackware-pakker.

Referanser

  1. ^ a b Slackware Linux, slackware.com, besøkt 21. oktober 2016
  2. ^ The Slackware Linux Project: About This Site
  3. ^ FreeSlack.
  4. ^ a b Distrowatch.com (21. oktober 2016). «Top Ten Distributions». 
  5. ^ Eric Hameleers: A history of Slackware Development, Fontys University of Applied Science, Eindhoven, 3.-4.oktober 2009
  6. ^ COMMERCIAL: Slackware 3.0 released, comp.os.linux.announce, 30. november 1995
  7. ^ System V Application Binary Interface Edition 4.1 (1997-03-18)
  8. ^ a b General Information, Slackwares hjemmeside
  9. ^ Slackware Inc. «Slackware FAQ: Slackware Linux has a reputation for being tough for newbies. Is this true?». 
  10. ^ Datamation. «Top Linux Distros For Every Level User». 
  11. ^ Linux.org. «Which Distro is Right for Me?». 
  12. ^ Tech Radar. «Power user Linux distros: 5 reviewed and rated». 
  13. ^ IT Pro. «Slackware Linux - Less is more». 
  14. ^ PC World. «A Guide to Today's Top 10 Linux Distributions». 
  15. ^ Volkerding, Patrick. «Announcing Slackware Linux 9.1!». 
  16. ^ DistroWatch, 16. februar 2017
  17. ^ «Volkerding svarer på Slashdot-spørsmål». 
  18. ^ Carole M. Cusack: Invented Religions: Imagination, Fiction and Faith, Ashgate Publishing, Farnham, 2010, ISBN 978-0-7546-6780-3
  19. ^ Davidoff Solomon: Conspiracy Theories in American History: An Encyclopedia, Peter Knight, ABC CLIO, 2003, ISBN 978-1-57607-812-9}}
  20. ^ Stephen Duncombe: Ordinary Lifestyles, Sabotage, Slack and the Zinester Search for Non-Alienated Labour (red. David Bell), (red. Joanne Hollows) McGraw-Hill, 2005, ISBN 978-0-335-22420-3}}
  21. ^ Church of the SubGenius, slackWiki.com, besøkt 15. februar 2017
  22. ^ Hughes, Phil (1. april 1994). «Intervju med Patrick Volkerding». Linux Journal. Besøkt 3. juli 2007. 
  23. ^ Phil Hughes: Interview with Patrick Volkerding,Linux Journal, 1. april 1994, besøkt 15. februar 2017
  24. ^ install.end, slackware-1.1.2, slackware.com, besøkt 15. februar 2017
  25. ^ install.end, slackware-14.1, slackware.com, besøkt 15. februar 2017
  26. ^ A Short History of Linux Distributions by Joe Klemmer [LWN.net]
  27. ^ http://www.linuxquestions.org/questions/interviews-28/interview-with-patrick-volkerding-of-slackware-949029/. 
  28. ^ A Short History of Linux Distributions at LWN.net
  29. ^ LINUX. Springer. 1 January 1997. s. 82–83. ISBN 978-0-387-94880-5. Besøkt 4 August 2013.  Sjekk datoverdier i |besøksdato=, |dato= (hjelp)
  30. ^ Kort historie for Linux-distribusjoner [LWN.net]
  31. ^ The Slackware Linux Project: Slackware Release Announcement
  32. ^ «Slackware Changelog». 
  33. ^ CDROM.txt file in the Slackware 3.0 repository
  34. ^ Change log of Slackware 3.1
  35. ^ 2002-2012 Andrew Maltsev, 2012-2013 Derek J. Curtis. «Linux Slackware 96 - ISBNdb.com - Book Info». Besøkt 26 May 2015.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenker

Wikibøker Wikibøker: Slackersbible – bøker
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Slackware&oldid=17170668»