Stjernemagnetfelt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 322 redigeringer
m ny sorteringsnøkkel Kategori:Stjerneastronomi: "Magnetfelt" via HotCat
Cocu (diskusjon | bidrag)
Patruljører
92 322 redigeringer
utvider
Linje 6: Linje 6:
| utgiver=The Astrophysics Spectator
| utgiver=The Astrophysics Spectator
| besøksdato= 2011-11-30 | språk = engelsk
| besøksdato= 2011-11-30 | språk = engelsk
}}</ref>

== Målinger ==
[[Fil:ZeemanEffect.GIF|thumb|Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt]]
En stjernes magnetfelt kan måles ved hjelp av [[Zeemaneffekten]]. Normalt vil [[atom]]ene i en stjernes atmosfære absorbere visse typer energifrekvenser i det [[elektromagnetisk spekter|elektromagnetiske spekteret]] og produsere karakteristiske mørke [[Spektrallinje|absorpsjonslinjer]] i spektrum. Når atmoer er i et magnetflet kan i imidlertid disse linjene bli splittet til flere linjer med tett linjeavstand. Energien blir også [[Polarisering (elektromagnetisme)|polarisert]] med en retning som avhenger av retningen til magnetfeltet. Dermed kan styrken og retningen av en stjernes magnetfelt fastslås ved hjelp av linjene fra Zeemaneffekten.<ref>{{Cite book
| last=Wade | first=Gregg A.
| title=Stellar Magnetic Fields: The view from the ground and from space
| booktitle=The A-star Puzzle: Proceedings IAU Symposium No. 224
| publisher=Cambridge University Press
| pages=235–243 | date=July 8–13, 2004
| location=Cambridge, England
| doi=10.1017/S1743921304004612
}}</ref><ref>{{cite journal
| last = Basri | first = Gibor
| title=Big Fields on Small Stars
| journal=Science | year=2006 | volume=311
| issue=5761 | pages=618–619
| doi=10.1126/science.1122815
| pmid=16456068
}}</ref>

Et stjernespektropolarimeter brukes for å måle magnetfeltet til en stjerne. Instrumentet består av en [[Spektroskopi|spektrograf]] kombinert med et [[polarimeter]]. Det første instrumentet som ble dedikert til studien av stjerners magnetfelt var NARVAL, som var montert påp Bernard Lyot-teleskopet ved [[Pic du Midi de Bigorre]] i de franske [[Pyreneene]].<ref>{{cite news
| author=Staff
| title=NARVAL: First Observatory Dedicated To Stellar Magnetism
| publisher=Science Daily | date=February 22, 2007
| url=http://www.sciencedaily.com/releases/2007/02/070208131656.htm
⚫
| accessdate=2007-06-21
}}</ref>

Forskjellige målinger – inkludert [[magnetometer]]målinger over de siste 150 årene;<ref>{{cite journal
| author=Lockwood, M.; Stamper, R.; Wild, M. N.
| title=A Doubling of the Sun's Coronal Magnetic Field during the Last 100 Years
| journal=Nature | year=1999 | doi=10.1038/20867
| volume=399 | issue=6735 | pages=437–439
| bibcode=1999Natur.399..437L }}</ref> [[Karbon-14|<sup>14</sup>C]] i tre ringer; og [[Beryllium-10|<sup>10</sup>Be]] i iskjernene<ref>{{cite journal
| last=Beer | first=Jürg
| title=Long-term indirect indices of solar variability
| journal=Space Science Reviews | year=2000
| volume=94 | issue=1/2 | pages=53–66
| bibcode=2000SSRv...94...53B
| doi=10.1023/A:1026778013901 }}</ref> – har etablert betydelig magnetisk variasjon på solen over tidsskalaer på tiår, århundre og årtusener.<ref name=CRC>{{cite journal
| first=Jasper | last=Kirkby
| title=Cosmic Rays and Climate
| journal=Surveys in Geophysics | year=2007
| volume=28
| issue=5–6 | pages=333–375
| doi=10.1007/s10712-008-9030-6
| arxiv=0804.1938
| accessdate=2008-08-21 |bibcode = 2007SGeo...28..333K
}}</ref>
}}</ref>


Linje 17: Linje 66:
| title=Surface magnetic fields of non degenerate stars
| title=Surface magnetic fields of non degenerate stars
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
}}
⚫
| accessdate = 2007-06-23 }}
*{{cite web
*{{cite web
| last=Donati | first=Jean-François | date=November 5, 2003
| last=Donati | first=Jean-François | date=November 5, 2003
Linje 23: Linje 72:
| title=Differential rotation of stars other than the Sun
| title=Differential rotation of stars other than the Sun
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
| publisher=Laboratoire d’Astrophysique de Toulouse
}}
| accessdate = 2007-06-24 }}


{{Astronomistubb}}
{{Astronomistubb}}

Sideversjonen fra 19. mai 2012 kl. 18:44

Magnetfeltet til solen driver denne massive utkastelsen av plasma.
Foto: NOAA

Et stjernemagnetfelt er et magnetfelt generert av bevegelsen av konduktiv plasma inne i en stjerne. Denne bevegelsen skapes gjennom konveksjon som er en form for energitransport som involverer fysisk bevegelse av materialer. Et lokal magnetfelt utøver en kraft på plasmaen og gir en effektiv økning i trykket uten en tilsvarende økning i tettheten. Som et resultat stiger den magnetiserte regionen relativt til den resten av plasmaen helt til den når stjernens fotosfære. Dette danner stjerneflekker på overflaten i tillegg til det relaterte fenomenet koronalooper.[1]

Målinger

Zeemans foto av natriumlinjenes oppspalting i et magnetfelt

En stjernes magnetfelt kan måles ved hjelp av Zeemaneffekten. Normalt vil atomene i en stjernes atmosfære absorbere visse typer energifrekvenser i det elektromagnetiske spekteret og produsere karakteristiske mørke absorpsjonslinjer i spektrum. Når atmoer er i et magnetflet kan i imidlertid disse linjene bli splittet til flere linjer med tett linjeavstand. Energien blir også polarisert med en retning som avhenger av retningen til magnetfeltet. Dermed kan styrken og retningen av en stjernes magnetfelt fastslås ved hjelp av linjene fra Zeemaneffekten.[2][3]

Et stjernespektropolarimeter brukes for å måle magnetfeltet til en stjerne. Instrumentet består av en spektrograf kombinert med et polarimeter. Det første instrumentet som ble dedikert til studien av stjerners magnetfelt var NARVAL, som var montert påp Bernard Lyot-teleskopet ved Pic du Midi de Bigorre i de franske Pyreneene.[4]

Forskjellige målinger – inkludert magnetometermålinger over de siste 150 årene;[5] 14C i tre ringer; og 10Be i iskjernene[6] – har etablert betydelig magnetisk variasjon på solen over tidsskalaer på tiår, århundre og årtusener.[7]

Referanser

  1. ^ Brainerd, Jerome James (6. juli 2005). «X-rays from Stellar Coronas» (engelsk). The Astrophysics Spectator. Besøkt 30. november 2011. 
  2. ^ Wade, Gregg A. (July 8–13, 2004). Stellar Magnetic Fields: The view from the ground and from space. Cambridge, England: Cambridge University Press. s. 235–243. doi:10.1017/S1743921304004612.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Basri, Gibor (2006). «Big Fields on Small Stars». Science. 311 (5761): 618–619. PMID 16456068. doi:10.1126/science.1122815. 
  4. ^ Staff (February 22, 2007). «NARVAL: First Observatory Dedicated To Stellar Magnetism». Science Daily. Besøkt 21. juni 2007.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ Lockwood, M.; Stamper, R.; Wild, M. N. (1999). «A Doubling of the Sun's Coronal Magnetic Field during the Last 100 Years». Nature. 399 (6735): 437–439. Bibcode:1999Natur.399..437L. doi:10.1038/20867. 
  6. ^ Beer, Jürg (2000). «Long-term indirect indices of solar variability». Space Science Reviews. 94 (1/2): 53–66. Bibcode:2000SSRv...94...53B. doi:10.1023/A:1026778013901. 
  7. ^ Kirkby, Jasper (2007). «Cosmic Rays and Climate». Surveys in Geophysics. 28 (5–6): 333–375. Bibcode:2007SGeo...28..333K. arXiv:0804.1938 Åpent tilgjengelig. doi:10.1007/s10712-008-9030-6. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stjernemagnetfelt&oldid=10571055»