Fluberget
| Fluberget | |||
|---|---|---|---|
 Helleristning på Fluberget | |||
| Land |  Norge | ||
 Fluberget 58°56′54″N 5°38′11″Ø | |||
Fluberget er et fornminnefelt i Stavanger, med helleristninger og smårøyser fra bronsealderen. Med 170 synlige figurer og 80 skålgroper er det det største helleristningsfeltet på Jæren.[1]
Feltet ligger på Hestnes ved Hafrsfjord, vest i Stavanger kommune. Som kulturminne fra bronsealderen er ristningene automatisk fredet etter kulturminneloven. Riksantikvarens ID-nummer er 24610.
Helleristningene er laget over lang tid, antagelig av mennesker som drev jordbruk i området. I Fluberget finner en flere halve jettegryter, dannet av smeltevann og stein i sen istid. Isen har ligget tett inntil berget, slik at halve jettegryten er laget i isen, halve i berget. De fleste helleristningene er plassert nær jettegryter på sørsiden av berget. Et søkk i berget med høy tetthet av ristninger på sørsiden blir kalt for «Solalteret».[1][2]
Mange av ristningene framstiller båter, som var det vanligste motivet brukt i bronsealderen.[1] Loddrette streker i båtene kan tolkes som mennesker eller årer og kalles mannskapsstreker.[2] Ved båtene er det også mange skålgroper. Noen arkeologer mener at en kan ha brukt gropene til å ofre i, for eksempel blod eller smør.
Flere av ristningene er formet som bokstaven Y. Dette motivet er blitt tolket som mennesker som tilber gudene, ved å strekke armene oppover.[2] Etter det latinske ordet for å tilbe, kalles figurene for adoranter.
Som i flere andre helleristningsfelt i Rogaland, finner en i Fluberget risset inn figurer som symboliserer fotavtrykk. Her er også risset inn håndavtrykk, et motiv som er mer sjeldent i andre felt i Rogaland og i Norge.[3] Det er lansert flere tolkningsforslag for disse avtrykkene.[2] En tolkning er at avtrykkene symboliserer guder, som en ikke måtte avbilde på annen måte.
I feltet finner en også geometriske figurer som sirkler og spiraler. Disse kan kanskje være solsymbol.[1] Andre ramme- og gitterfigurer har en ikke vært i stand til å tolke.
Fluberget kan ha vært et religiøst samlingssted.[1] Motivene i helleristningene kan være knyttet til ulike ritualer for fruktbarhet og livssyklus. Arkeologen Synnøve Vinsrygg studerte i 1979 soloppgang og solnedgang fra Fluberget ved vintersolverv, i et forsøk på å fastslå betydningen av stedet i sammenheng med dette tidspunktet.[4] På grunn av lavt skydekke ble ikke forsøket vellykket, og Vinsrygg kunne bare anbefale videre studier for å fastslå en mulig betydning. I bronsealderen gikk sjøen inn i en vik ved Fluberget.[5]
Helleristningene på Fluberget ble oppdaget i 1879.[1] I 1894 ble det i Revheimsmyra, 200 meter sørøst for Fluberget, funnet to bronselurer fra yngre bronsealder.[3] De er kanskje ofret i myra, etter å ha vært i bruk under seremonier ved Fluberget. Bronselurene er utstilt på Arkeologisk museum i Stavanger. Rørlengden i lurene var 176 cm, og lurene var demontert i fem deler, lagt fint ved siden av hverandre i myra.[6] På nordsiden av myra, nær Fluberget, er det også funnet to flintdolker, hvorav minst den ene er fra bronsealderen. På sørsiden av myra ble det i 1879 funnet en huløks av bronse.[7]
Se også[rediger | rediger kilde]
- Helleristningene på Aubeberget - nærliggende fornminnefelt fra bronsealderen
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
|
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e f Info-plakat på Fluberget, Arkeologisk museum i Stavanger. Lest november 2021
- ^ a b c d I. Svendsen, R.N. Næss, W. Brun, L. Presch-Danielsen (2021). «#UTfork helleristninger i Stavangerområdet». Fra haug og heidni, Tidsskrift for Rogaland arkeologiske forening (3).
- ^ a b Faggrenser brytes. Arkeologisk museum i Stavanger. 1982. s. 80ff. ISBN 82-90215-48-7.
- ^ Ristninger i forhistorie og middelalder. Universitetets oldsaksamling. 1980. ISBN 82-71810-15-4.
- ^ «Tor Obrestad: Helleristningar og vatn. Båtar i berg. Bronse og gravskikk»
. Stavanger Aftenblad. 16. april 2004. Besøkt 21. november 2021.
- ^ Sveinung Bang-Andersen (1981). Jæren i de eldste tider. Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-90215-34-7.
- ^ Bjørn Myhre (1981). Sola og Madla i førhistorisk tid. Arkeologisk museum i Stavanger. ISBN 82-90215-36-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Arkeologisk museum i Stavanger #Utforsk helleristninger i Rogaland
- www.fornminner.no om Fluberget
- (no) «Fluberget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.