Hopp til innhold

Svenn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Svenn er en fagarbeider underlagt en håndverksmester i et håndverksfag og som har avlagt svenneprøve.

En svenn kunne i tidligere tider være en reisende/omreisende/vandrende fagarbeider. Dette er en tradisjon som fortsatt holdes delvis i hevd i enkelte fag. Etter læretid og avlagt svenneprøve måtte gjerne den nye svennen dra til andre steder for å lære videre i en periode over minst to år. Laugene holdt enkelte steder hus hvor svennene kunne overnatte og få formidlet arbeid.[1]

Svenn ble også brukt om en medhjelper hos en håndverksmester, og også om en medhjelper hos en kjøpmann, apoteker og annet, for eksempel butikksvenn.[2]

Andre betydninger

[rediger | rediger kilde]
  • Svenn, også skrevet Sven og Svend, er nordiske mannsnavn som stammer fra det norrøne sveinn som betyr «gutt» eller «ung (ugift) mann». Navneformen Svein er vanligst i norsk i dag.
  • Svenn brukes også i betydningen brudesvenn, som tilsvarer brudepike.
  • Svenn brukes også i betydningen ærendsvenn (budbringer), jamfør uttrykk som «Kongens ærendssvenn» og «Guds ærendsvenn»

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Fagbrev, svennebrev og mesterbrev: Her er forskjellene». OKViken. 21. september 2020. Besøkt 21. april 2022. 
  2. ^ Gunnarsjaa, Arne (13. august 2021). «svenn». Store norske leksikon. Besøkt 21. april 2022.