Histologi
Histologi er et medisinsk uttrykk fra gresk, og betyr vevslære. Det er den disiplin som befatter seg med anatomiske studier av vev i mikroskopet.
I histologien er det vanlig å preparere vevet gjennom fiksering og innstøping. Det brukes en mikrotom for å skjære tynne skiver som er om lag et cellelag tykt. Deretter farges preparatene med forskjellige pigmenter. Et veldig vanlig pigmentvalg er hematoksylin. I tillegg brukes ofte eosin og syrefuksin. Patologer leser av preparatene under et mikroskop der man kan se forandringer i vevet.
Det skilles mellom fire hovedtyper av vev:
- Nervevev -som kan danne og lede elektriske signaler (nerveimpulser).
- Epitelvev -som dekker og beskytter overflater, danner og skiller ut nyttige stoffer. F.eks. hud og slimhinner.
- Bindevev -f.eks. bein, brusk og blod.
- Muskelvev -f.eks. glatt og stripet muskulatur
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Eskeland, Trond (1972). Celler og vev: den mikroskopiske bygning av menneskeorganismen og trekk av dens funksjon. Oslo: Universitetsforl. s. 9. ISBN 8200022579.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.