Detonasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Våpenlager som sprenges ved detonasjon i Afghanistan.

Detonasjon er omsetning av et eksplosiv ved en kraftig trykkbølge som forplanter seg med overlydsfart gjennom stoffet. Hastigheten til sjokkbølgen (detonasjonshastigheten) varierer mellom ca. 1500 og ca. 9000 m/s.

Ved avsetning av et eksplosiv produseres gass med meget høy temperatur og trykk. Dette gir gasspartiklene kolossale hastigheter. Disse støter med full kraft mot sprengstoffets molekyler og slår disse istykker. Dermed avgis mer energi og en hurtig detonasjonskjedereaksjon er i gang.

Hvorvidt eksplosivet omsettes ved detonasjon eller deflagrasjon (langsom forbrenning) bestemmes av eksplosivets egenskaper, initeringsmåte, sprengstoffmengde og atmosfæren rundt. For eksempel hvis man antenner Composition C-4 (vanlig militært sprengstoff) med flamme, vil det bare brenne svakt.

Alle eksplosiver må kunne forbrenne uten tilførsel av ekstra oksygen. «Kanonkrutt» brenner ofte like godt under vann. Langsom forbrenning kan skyldes overskudd av oksygen eller nitrogen i vanlig luft, hvis det ikke skyldes manglende mulighet for trykkstigning i åpent rom.