Hopp til innhold

Blandingsøkonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Blandingsøkonomi er en økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomisk) og statseid (planøkonomisk) industri. Den private virksomheten skjer under betingelser som det offentlige bestemmer.

Blandingsøkonomi er det mest utbredte økonomiske systemet. Grunnen til at det er så vidt utbredt, er at visse markeder vanskelig kan styres av privat sektor, og ønsket om et velferdssamfunn med billigere helsetilbud og skoler.[1] Det finnes områder som ikke kan drives med overskudd, men som er viktige for samfunnet. Det er ingen privat aktør som frivillig ville startet produksjon når det er umulig å gå med overskudd. Dette er gjerne i markeder med naturlig monopol. I en blandingsøkonomi der noe er statlig styrt betaler innbyggerne skatter for at staten skal produsere visse tjenester som ikke hadde vært lønnsomt for det private. Hvis det skulle blitt drevet privat hadde det ført til store kostnader for den enkelte som valgte å bruke disse godene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ertesvåg, Frank et al (28. november 2013): «- Skjuler prisgap på operasjoner for Stortinget», VG