Zuo Fen
Zuo Fen | |||
---|---|---|---|
Født | 255 Linzi | ||
Død | 300 | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
Ektefelle | Sima Yan[1] | ||
Far | Zuo Yong | ||
Søsken | Zuo Si | ||
Nasjonalitet | Western Jin dynasty[1] |
Zuo Fen (kinesisk: 左芬, født ca. 255 i Linzi i Kina, død 300) var en kinesisk dikterinne under Vestlige Jin.
Hennes far ble keiserlig arkivar i Luoyang. Hun fikk en god litterær dannelse[2] og hennes bror, Zuo Si, ble også en kjent forfatter.
I 272 kom hun til keiserpalasset og ble der en av konkubinene til keiser Wu av Jin. Der forfattet hun Rapsodien om adskillelsestanker, der hun uttrykte frustrasjonen over å være adskilt fra familien og fra resten av verden. Hennes beskrivelse av misnøye med hofflivet, noe som var noe man sjelden så, førte ikke til at hun mistet keiserens gunst. Hun ble tvert i mot gitt høyeste rang blant konkubinene som edle konkubine.[3]
Keiseren bestilte stadig skrifter fra henne, men hun var ofte for syk. Hun spilte ingen rolle under det politiske maktspillet ved hoffet.[4] Da keiserinne Yang Yan døde, skrev hun en sørgesang til hennes ære.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kang-i Sun Chang,Haun Saussy,Charles Yim-tze Kwong (1999). Women writers of traditional China: an anthology of poetry and criticism. Stanford University Press.
- Fusheng Wu (2008). Written at imperial command: panegyric poetry in early medieval China. State University of New York Press.