Zap Comix
Zap Comix var det første undergrunnstegneserien som ble kjent. Andre blader gjør kravet på å være det aller første undergrunnstegneserien, men Zap Comics' betydning ligger i at det var den første i kommende bølge. Bladet oppsto som en del av det amerikanske motkulturen på slutten av 1960-tallet og inneholdt serier av den etter hvert så kjente Robert Crumb.
Historie[rediger | rediger kilde]
Zap #1 ble utgitt i San Francisco på slutten av 1969. Det inneholdt arbeidene til den satiriske tegneren Robert Crumb. Rundt 3 500 kopier ble trykket av Charles Plymell under forlagsnavnet Apex Novelties.[1] Plymell var en skribent innenfor Beat-generasjonen som delte hus med Allen Ginsberg og Neal Cassady da LSD nådde San Francisco tidlig på 1960-tallet. I utgangspunktet var det helt andre serier som skulle ha vært trykket i Zap #1, men utgiveren, som tidligere hadde trykket serier av Crumb i sin tabloidavis kalt Yarrowstalks, forlot landet med originaltegningene. Kort tid etter Zap #3 fant Crumb fotostatkopier av de tapte seriene. Han tegnet et nytt omslag, og utga det som Zap #0. Således oppsto det pussig situasjonen at Zap #0 kom ut etter Zap #3, men var tegnet før Zap #1 i 1967.[2] Særlig omslaget av Zap #0 er blitt ikonisk. Det viste en naken mann som hopper opp mens han har en elektrisk ledning i navlen eller kjønnsorganet. Gult flash lyner rundt hele kroppen og i tittelen. Han har kulerunde øyne, og strittende hår. Bobleteksten uttrykte tittelen og kunne fungere som bladets programerklæring: «The comics that plugs you in!»[3]
Mange av disse første utgavene ble solgt i gatene av Haight-Ashbury fra en barnevogn av Crumb eller hans hustru. I årene som kom ville salget være hovedsakelig knyttet til alternative salgskanaler som hippibutikker, såkalte «head shops», som dukket opp over hele USA.
Etter suksess med første hefte lot Crumb andre tegneserietegnere dele sidene med ham, blant annet S. Clay Wilson, Robert Williams, «Spain» Rodriguez, og to tegnere som hadde bakgrunn som designere av psykedeliske plakater, Victor Moscoso og Rick Griffin.
Denne gruppen med tegnere, sammen med Crumb, var de som hovedsakelig forble konstant med bladet som kom ut periodisk. Det var typisk at det tidvis kunne gå flere år mellom hvert nytt nummer. Et av de nyeste var Zap #15 som kom ut i 2005. Griffin døde i 1991, og en seire på to sider av Paul Mavrides kom med i Zap #14. Mavrides ble invitert til bidra da Crumb annonserte at han ikke lenger ønsket å utgi sine serier i Zap, bladet han selv hadde startet.
Den første utgivelsen[rediger | rediger kilde]
Da Zap #1 kom ut i 1968 var det helt ulikt noe annet tegneserieblad som hadde blitt utgitt. Det hadde en advarsel på førstesiden: «Fair Warning: For Adult Intellectuals Only», «kun for intellektuelle voksne». Inni hadde bladet serier av Crumb, blant annet hans siden ofte stjålne figur av «Keep on Truckin'», en tidlig opptreden av hans tvilsomme guru Mr. Natural og dennes nevrotiske disippel Flakey Foont, og de første av Crumbs karikaturer av seg selv, og hvor Crumb på typisk vis framstilte seg i motstridende lys, blant annet som «en ravende gærning» og som «en av verdens siste store tenkere fra middelalderen».[4] Kanskje en av de mest minneverdige fortellingene var historien «Whiteman» som viste de indre kvaler og pinsler i frykten og begjæret til en gjennomsnittlig amerikaner fra middelklassen.
Zaps omdømme[rediger | rediger kilde]
Selv om det hadde blitt trykket selvpubliserte satiriske tegneseriehefter i lite opplag før Zap var det nettopp Zap #1 som ble selv modellen for undergrunnstegneseriene som bevegelse som fikk en snøballeffekt etter utgivelsen. Det var også begynnelsen på Robert Crumbs berømmelse som det fremste navnet innenfor undergrunnstegneseriene.
Opprinnelsen til å stave tegneserier, comics, som «comix» er uklart er det uansett sikkert at det var tittelen på de første utgavene av Zap som populariserte uttrykket. Undergrunnstegneseriene skilte seg fra andre tradisjonelle serier ikke bare i innholdet, men også i den ene bokstaven. Innenfor filmindustrien ble voksne filmer gradert med X.
Zap var også et av de første bladene som benyttet betegnelsen «undergrunn» i forbindelser med tegneserier. Zap #4, som ble utgitt av Print Mint, var særlig preget av hva som ble oppfattet som en "industristandard" for undergrunnstegneseriene: utuktighet og rettssaker. Denne utgivelsen er beryktet for Crumbs i utgangspunktet satiriske serie «Joe Blow» som avbildet en gjennomsnittlig amerikansk incestuøs familie under mottoet «familien som ligger samme, holder sammen», en satirisk vri på det kristne mottoet «familien som ber sammen, holder samme». Politiet tok en razzia i San Franciscos bokhandel City Lights og fjerde utgave av Zap ble til sist forbudt å bli solgt over disk i New York. Denne saken var mer om omtale enn noe annet, og denne utgivelsen fortsatte å være tilgjengelig for salg, også i City Lights. Oppmerksomheten ga økt salg for Zap og høynet bladets omdømme i motkulturen. Det kan ikke argumenteres at de framtidige utgivelsene ble noe tammere i innholdet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zap Comix, oppslagsord i Grand Comics Database.
- ^ Estren, Mark (1993): A History of Underground Comics, Ronin Publishing, ISBN 091417164X, 9780914171645: s.52
- ^ «Zap Comic». Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 25. juli 2010.
- ^ Originaltekst: «a raving lunatic», og «one of the world's last great medieval thinkers»