Yoav Gallant
Yoav Gallant | |||
---|---|---|---|
Født | 8. nov. 1958[1] (66 år) Jaffa | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, politiker, offentlig tjenesteperson | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Haifa | ||
Parti | Kulanu (–2019) Likud (2019–) | ||
Nasjonalitet | Israel | ||
Utmerkelser | Second Lebanon War campaign ribbon | ||
Yoav Gallant (født 1958) er en israelsk høyere militær, og politiker som representerer partiet Likud. Han har innehatt flere ledende militære opster og politiske ministerposter. Som forsvarsminister har han hatt stor innflytelse på strategien valgt for Krigen i Gaza etter Hamas' masseterror 7. oktober 2023, og konflikten mot Hezbollah.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Yoav Gallant ble født den 8. november 1958 i Jaffa til polsk-jødiske immigranter. Hans mor Fruma var overlevende fra holocaust, og hans far Michael kjempet mot nazistene i partisanstyrker i øst, i gamle deler av østre Polen som senere ble deler av Ukraina og Belarus. Han vokste opp i Ramat Gan og Givatayim, og fok eksamen i bedriftsøkonomi og finans ved Universitetet i Haifa. Han studerte senere også bedriftsledelse ved Harvard University.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]Gallant begynte sin militære karriere i 1977 i den israelske marinens spesialstyrker Shayetet 13. Etter å ha steget i gradene, forlot han i 1993 marinen for hæren, hvor han tjenestegjorde som sjef for Jenin-brigaden. Deretter returnerte han til marinen og kommanderte Shayetet 13. Etter tre år i stillingen forlot han marinen for godt da han i 2001 ble utnevnt til sjef for Gaza-divisjonen. I 2002 ble han forfremmet til generalmajor og jobbet som militærsekretær for statsminister Ariel Sharon.
Tre år senere ble han utnevnt til sjef for Sørkommandoen, med ansvar for hele Negevørkenen. I løpet av den perioden gjennomførte Hamas et raid på israelsk territorium der de drepte to israelske soldater og kidnappet en tredje, Gilad Shalit. Som svar startet Israel Operasjon Sommerregn, der Gallant hadde en ledende rolle. Operasjonen førte til en reduksjon i rakettskyting fra Gazastripen, men klarte ikke å befridd Shalit.
Gallant var også den som planla de israelske operasjonene under Gazakrigen 2008–2009, hvor ødeleggelsene i Gaza førte til internasjonal kritikk, men også førte til en tilnærmet stans av rakettskyting mot Israel.[2]
I 2010 var han på vei til å bli utnevnt til Israels øverste militærsjef av forsvarsminister Ehud Barak, men dette skjedde ikke idet det ble avdekket at Gallant hadde tatt i sin besittelse offentlig land ved siden av sitt hjem.[3]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]I 2015 meldte han seg inn i det nystiftede sentrumspartiet Kulanu, og var det andre navnet på partilisten før valget. Partiet vant 10 seter og var en del av regjeringskoalisjonen, der Gallant ble utnevnt til bygningsminister.
I 2019 forlot han sin ministerpost. Han meldte seg inn i Likudpartiet i høyre spektrumm i israelsk politikk, og ble umiddelbart minister for aliyah og integrering.[4] Etter påfølgende valg ble han utnevnt til utdanningsminister. I 2022 ble han utnevnt til Israels forsvarsminister, og var i denne perioden kritisk til den regjerende koalisjonens kontroversielle rettsreformer, som opposisjonen anklaget for å utgjøre en trussel mot demokratiet, og ba om forhandlinger mellom partene. Dette fikk statsminister Benjamin Netanyahu til å sparke ham, og utløste massive protester i landet, hvoretter Gallant likevel fikk lov til å forbli i vervet.[5]
Han var også forsvarsminister under krigen mellom Hamas og Israel, og hadde da stor innflytelse over den israelske strategien i Gaza.
Gallant var forsvarsminister fra 2022 til regjeringssjef Benjamin Netanyahu avsatte ham den 5. november 2024.[6][7]
Anklager om krigsforbrytelser: I mai 2024 ble både Gallant, Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tre ledere innen Hamas etterforsket av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, inkludert bruk av sult som våpen.[8][9] Bakgrunen for anklagene mot Gallant var Israels krigføring i Gaza.
Den 5. november 2024 kunngjorde Netanyahu at han fjernet Gallant fra regjeringen. Netanyahu sa at årsaken var til at hans tillit til Galant hadde forvitet; Gallant skulle ha tatt beslutninger og kommet med uttalelser som ikke samsvarte med vedtakene i kabinettet. Hans etterfølger var utenriksminister Israel Katz.[10] Gallant anførte fra sin side at det var uenighet om tre saker som hadde utløst at han ble avløsts: Hans motstand mot en lov som ville fritatt mange ultraortodokse menn i Israel fra militærtjeneste, hans oppfordring om en avtale som for å få frigitt de fortsatt levende gisler, og hans oppfordring til en statlig kommisjon for å undersøke hendelsene den 7. oktober 2023.[11]
Den 21. november 2024 utstedte ICC en internasjonal arrestordre på både Gallant, Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Hamas-leder Al-Masri. Sistnevnte er antatt å være drept.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Knesset, «חה"כ יואב גלנט»[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Who is Yoav Galant?». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 22. august 2010. Besøkt 25. januar 2024.
- ^ Greenberg, Hanan (1. februar 2011). «Galant loses IDF chief nomination». Ynetnews (på engelsk). Besøkt 25. januar 2024.
- ^ «Gallant defects, appointed immigration minister». The Jerusalem Post | JPost.com (på engelsk). 1. januar 2019. Besøkt 25. januar 2024.
- ^ TT (10. april 2023). «Netanyahu skärper tonen och backar om minister». Svenska Dagbladet (på svensk). ISSN 1101-2412. Besøkt 25. januar 2024.
- ^ «Minister of Defense». Israels forsvarsdepartement.
- ^ NTB (5. november 2024). «Israels forsvarsminister Yoav Gallant har fått sparken». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. november 2024.
- ^ a b «ICC utsteder arrestordre på Benjamin Netanyahu og Hamas-leder al-Masri». VG (på norsk). 21. november 2024. Besøkt 21. november 2024.
- ^ «ICC issues arrest warrants for Netanyahu, Gallant and Hamas commander». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 21. november 2024.
- ^ «Israels Premier Netanyahu entlässt Verteidigungsminister Galant». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 5. november 2024.
- ^ tagesschau.de. «Laut Gallant drei Streitpunkte Auslöser für Entlassung» (på tysk). Besøkt 6. november 2024.