Wladimir Mørch Hansson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wladimir Mørch Hansson
Født14. mars 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Kina[2]
Død9. juni 1994[1]Rediger på Wikidata (88 år)
NasjonalitetNorge

Wladimir Mørch Hansson (WMH), med dekknavn Max Fredriksen og Walter Martin Halvorsen, var tidlig engasjert i Milorg, og var i en periode Store O og ansvarlig for Milorgs aktiviteter fram til september 1943 da han og familien måtte flykte til Stockholm.

Milorg 1940-1943[rediger | rediger kilde]

Arbeidet i Milorg startet med de høyest utdannede offiserer i Norge, men da tyskerne raskt skjønte hvem som ledet Milorg, gikk det over i en ny fase der sivilister fikk de ledende roller.

Han ble rekruttert inn gjennom sine fettere Mikael og Arthur Hansson. Raskt fikk han oppdraget Store O som var det samme som generalsekretær. Virksomheten utgikk lenge fra foreldrenes bolig i Parkveien, som i en periode måtte regnes som et hovedkvarter for Milorg.

WMH var en idealist og har vært svært tilbakeholden om sin innsats som var svært betydelig både i Oslo og fra Stockholm. Wladimir rekrutterer raskt både Ole Borge som sin skygge (arvtaker) og den berømte Kai Holst, som var en av få som hadde illegal erfaring i 1942/43 sammen med WMH. Kai Holst er en historie for seg selv, men en kuriositet er at han giftet seg med Margarete Corneliussen som siden giftet seg med Arne Hansson, Wladimirs yngre bror.

Han samarbeidet med Jens Christian Hauge fra 1942 om ledelsen av Milorg. Hauge valgte etter krigen en karriere i politikken mens Wladimirs ambisjoner var familie og familieselskapet Duo som han ledet med stor framgang.

Flukten september 1943[rediger | rediger kilde]

8. september 1943 var WMH avslørt og Statspolitiet sendte en ganske stor gruppe for å arrestere han. De møtte opp i leiligheten i Uranienborg Terrasse og tok seg inn på soverommet. Der løy han og presenterte seg som Walter Martin Halvorsen... og hans kone Else løy og sa han var hennes elsker. Wladimir oppfattet at de ikke hadde vakt ved kjøkkeninngangen og fikk stukket ut den veien og hoppet over en meget høy mur ned i Josefines gate med skudd avfyrt etter seg. Han fikk løpt før de fikk tatt han i mørket og inn til bekjente.

Raskt fikk Milorg organisert flukten, der barna ble transportert uten sin mor og far. De møttes igjen ved Idefjorden og ble rodd over, ikke uten dramatikk, da de hørte en motorbåt som sannsynligvis ville være med Nazister da de var de eneste som fikk lov å bruke bensin. Heldigvis gikk det bra, motorbåten kom aldri.

De fikk seg relativt raskt en leilighet i Abramhamsberg i Stockoholm.

MI IV Legasjonen i Stockholm 1943-1945[rediger | rediger kilde]

I Stockholm var han nestkommanderende for avdeling MI IV. I en rapport han leverte det norske forsvarsdepartement der hans ansvar var kontakt for Sentral Ledelsen og Sikringstjenesten(ST). ST skulle beskytte motstandsorganisasjonene i Norge ved hjelp av blant annet kontraspionasje.

Wladimir nevner i rapporten frykten for at legasjonens kontor som var svært dårlig sikret da midler manglet skulle oppleve innbrudd av nazister. "Og allikevel kan det trygt sies at forholdene m.h.t. security ved Mi. IV var bedre enn ved de fleste andre norske."

En annen frykt var at altfor mange av de over 50000 norske flyktninger var meget løsmunnede om fluktveier, kontakter og gjenværende familie. Særlig i Stockholm var det agenter fra mange land som gjorde slik info meget farlig for de gjenværende i Norge, deres agenter og fluktruter.

Erfaringer og medaljer[rediger | rediger kilde]

Her listes opp noe fra WMHs rapport om erfaringer som bør hensyntas ved neste korsvei:

"Selv folk i sentrale stillinger hjemme kunne opptre tankeløst ved besøk i Sverige, f.eks. i telefonsamtaler, ved bruk av mørke briller nattetid, osv. De lokalkjente bør alltid være de bestemmende når det gjelder de stedlige forhold o.l.."

"Etter mitt ringe skjønn bør vi framtiden straks og konsekvent og med skarpe midler forsøke å få gjennomført en streng security. Vanskligheter og innvendinger av økonomisk art bør ikke tåles når det gjelder security for norske patrioter."

Han fikk etter krigen den engelske medaljen: The Kings Medal for Courage in the Cause of Freedom. Og han fikk deltakermedaljen til Hjemmestyrkene, en medalje de fleste stridene fikk som et bevis på sin innsats.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ole Borge - Krigskrønike 1945 - private notater
  • Jens Christian Hauge - Fullt og Helt - Forfatter Olav Njølstad - Ascehoug
  • Wladimir Mørch Hansson - rapport fra MI IV Stockholm - 1945
  • Kai Holsts mystiska død - Gøran Elgemyr
  • Hjemmefrontmuseet - Sigurd Stenwig
  • CHRISTIANIA-SLEKTEN HANSSON av Gunnar Christie Wasberg Fil.dr., Universitetsbilotekar emeritus.
  • Knut Hansson notater og innsamlede materiale
  • Ragnar Ulstein - Svenske Trafikken bind 1 og 2
  • Anne Hansson - Særoppgave fra ungdomsskolen
  • Ragnar Ulstein - intervju av Wladimir Mørch Hansson

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Begravde i Oslo, «Wladimir Mørch Hansson / 14.03.1906 - 09.06.1994», besøkt 12. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Historisk befolkningsregister, Historisk befolkningsregister ID pf01073733001130, besøkt 12. mars 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]