Windomantenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En windomantenne er en halvbølgeantenne med fødepunkt til siden for midten av antennen, som er en populær kortbølgeantenne for radioamatører.

Det benyttes både fødepunkt mellom 1/3 - 2/3 av antennen, og ved 1/5- 4/5. På det spesielle punktet 1/3 for tilkobling av fødelinjen vil impedansen være nær 200 ohm og ved 1/5 ca 600 ohm. Med en Windomantenne for 80 meter radioamatørbånd vil flere øvre harmoniske frekvenser gi samme impedans og vil være i resonans tilsvarende flere av de andre radioamatørbåndene på kortbølge. En Windomantenne kan derfor brukes på mange radioamatørbånd.

En 1:4 balun mellom fødepunktet og fødelinjen kan tilpasse en Windomantenne til en 50 ohms koaksialkabel. Dersom det benyttes en balansert stigefeeder fra Windomantennen, kan en tilsvarende balun tilpasse stigefeederen til kommunikasjonsradioen.

Antennen ble først beskrevet av Loren G. Windom, W8GZ, med en enkel leder som fødeledning opp til en horisontal leder, og han varierte fødepunktet mye utenfor sentrum av den horisontale antennen. Den enkle lederen opp til fødepunktet skapte mange problemer med forstyrrelser for TV, støy fre lysnett og apparater inn på radiostasjonen og store radiofeltstyrker i rommet med radiostasjonen. Nå er det langt vanligere å bruke enten koaksialkabel opp til en balun i fødepunktet, eller en symmetrisk stigefeeder opp til fødepunktet og en balun mellom radio og fødekabel.