Hopp til innhold

Willis’ arterielle sirkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Willis' arterielle sirkel
Skjematisk fremstilling av Willis' arterielle sirkel, arterier til hjernen og hjernestammen.
Hjernen og arteriene på skallebasis. Tinninglapp-polen og en del av cerebellar-hemisfærene har blitt fjernet på høyre side. Sett nedenfra.
Latin circulus arteriosus cerebri
Gray's subject #147 574
MeSH A07.231.114.228.351

Willis' arterielle sirkel (Latin: circulus arteriosus cerebri) er en sirkel av arterier som forsyner hjernen. Den er oppkalt etter Thomas Willis (16211673), en engelsk lege.[1]

Komponenter

[rediger | rediger kilde]

Arteria basilaris og arteria cerebri media, selv om de forsyner hjernen, betraktes ikke som deler av sirkelen.[2]

Fysiologisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Sammenkoblingen av arterier fra nakken, og arteriene som forsyner hjernen med blod, i en sirkelformet forbindelse som «Willis sirkel», (Circle of Willis) øker sikkerheten for at hjernen får tilstrekkelig blodforsyning selv om det oppstår en eller flere hindringer mot blodstrømmen, som embolus (blodpropp) eller en stenose (forsnevring). Mulighet for blodtilstrømning fra flere blodårer reduserer faren for at hjernen skal utsettes for oksygenmangel (ischemi).

Anatomiske variasjoner

[rediger | rediger kilde]

Blodårene som sees i Circle of Willis varierer mye fra individ til individ. Den vanligste varianten som vanligvis gjengis i lærebøker sees kun hos 34% av befolkningen.

Blodtap til armenes blodårer og Willis' arterielle sirkel

[rediger | rediger kilde]

Nettverket med muligheter for alternative veier for blod til hjernen og dermed sikrere blodforsyning kan også slå motsatt vei fordi det er mulighet for tap av blod fra Willis arterielle sirkel.

Arteria subclavia er en stor blodåre under og bak kravebenet som fører ut i armene. En av arteriene som går til Willis sirkel kommer fra denne arterien. Dersom det oppstår en stenose (forsnevring) av arteria subclavia før denne grenen går av, vil armen få blod gjennom denne grenen fra Willis sirkel. Det kan gi dårligere blodforsyning til hjernen.

Arterienes opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Høyre og venstre arteria carotis interna avgår fra høyre og venstre arteria carotis communis.

Arteria cerebri communicans posterior avgår som en gren fra carotis interna like før den deler seg til sine endegrener, cerebri anterior og cerebri media. Arteria cerebri anterior danner den anterolaterale del av Willis' arterielle sirkel, mens arteria cerebri media ikke bidrar til sirkelen.

Høyre og venstre arteria cerebri posteror avgår fra arteria basilaris, som igjen er dannet av høyre og venstre arteria vertebralis. Arteria vertebralis avgår fra arteria subclavia.

Arteria cerebri communicans anterior forbinder de to arteria cerebri anterior, og kan dermed sies å avgå fra enten høyre eller venstre side.

Alle ovennevnte arterier avgir forgreninger til hjernebarken og dype strukturer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Uston C. Dr. Thomas Willis' famous eponym: the circle of Willis. J Hist Neurosci. 2005 Mar;14(1):16-21. PMID 15804755. Free Full Text Arkivert 14. august 2017 hos Wayback Machine..
  2. ^ Moore KL, Dalley AR. Clinically Oriented Anatomy, 4th Ed., Lippincott Williams & Wilkins, Toronto. Copyright 1999. ISBN 0-683-06141-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Flere bilder

[rediger | rediger kilde]