William George Stern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
William George Stern
Født2. juli 1935Rediger på Wikidata
BudapestRediger på Wikidata
Død21. mars 2020Rediger på Wikidata (84 år)
LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet Ungarn, StorbritanniaRediger på Wikidata

William George Stern (opprinnelig Ze’ev HaKohen Stern, og ungarsk Vilmos György Stern, født 2. juli 1935 i Budapest i Ungarn, død 21. mars 2020[1][2] i London) var en ungarskfødt britisk forretningsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vilmos György Stern, eller Ze’ev HaKohen Stern, var den yngste sønnen til den ungarske jødiske forretningsmannen Chaim Stern, som eide en tekstilfabrikk som var leverandør til den ungarske regjering.[2] Da Ungarn ble invadert av Nazityskland i mars 1944, kom familien Stern på «Kastnertoget» (etter Rudolf Kasztner), som skulle bringee 1.684 ungarske jøder i sikkerhet i Sveits. Men ikke med en gang, toget forlot Budapest vmen gragte dem alle til Bergen-Belsen, og der ble alle familien satt i konsentrasjonsleir. Etter et halvt år fikk de etter sveitsisk påtrykk reise til Genève.

Senere flyttet familien Stern til New York City. Der fikk William Stern sin utdannelse, og med tiden kom han til Storbritannia.

Forretninger, skandaler[rediger | rediger kilde]

Han var eier av den britiske Stern Group som omfattet en relle selskaper. Da moderselskapet brøt sammen i 1973 ble Stern Storbritannias aller største bankerottilfelle, med gjeld på 118 millioner britiske pund.[3][4][5] Skandalen ble drøftet i Underhuset en rekke ganger,[6][7][8] og en BBC-dokumentar ble sendt i 1974.[9] Tusenvis av private investorer mistet alt, ettersom det på denne tid ikke fantes noen relevante kompensasjonsbestemmelser som beskyttet dem.[4]

Stern-saken var bakgrunnen for Storbritannias første Policyholders' Protection Act.[10] Den bestemte en obligatorisk investorforsikring ved en én prosents skatt på investeringer.[4][10]

William Stern kunne i 1987 lovlig gjenoppta forretningsvirksomhet. Men det nye forretningsimperium han bygde opp, gikk også kobkurs, i 1990-årene, med gjendsforpliktelser på 11 millioner pund.[3][4] Han ble i april 2000 forbudt å være senskapsdirektør for tolv år, da det var blitt kjent at han hadde sikret seg selv 1,5 millioner fra selskapene selv om han da visste at det hele vakklet på konkursens rand.[3][4]

I 2000 bodde Stern i en «£4m six-bedroom mansion» i West Heath Avenue i Hampstead i London, og eide et annet hjem i Jerusalem, og en villa sør i Frankrike.[11]

I 2013 solgte han familieverdier som var kontrollert av ham til en tidligere kreditor, men nektet å gi sakene til kjøperen. Han argumenterte at han ikke hadde hatt littalelse til å selge dem, og etterkom deretter ikke en religiøs kjennelse om å betale. Sent i 2014 ble det solgte gods konfiskert for kjøper etter at den borgerlig domstol hadde bestemt så. Stern og hans familie klarte ikke å få omgjort dette i High Court.[12]

Han døde 21. mars 2020 av covid-19.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «USC Shoah Foundation».  Arkivert 26. november 2011 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b «On the Passing of a Titan». Rabbi Dunner. 26. mars 2020. Besøkt 28. mars 2020. 
  3. ^ a b c «Not-so-hard times for the celebrity bankrupts». Evening Standard. 17. august 2001.  Arkivert 17. mai 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ a b c d e Charles, James (25. juni 2008). «The 10 worst property investments ever». The Times. UK.  Arkivert 7. juli 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Stern declared bankrupt». Montreal Gazette. 2. juni 1978. 
  6. ^ «Nation Life Insurance and Stern Group». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 12. november 1975. col. 815–816. 
  7. ^ «Nation Life (Liquidation)». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 15. desember 1975. col. 958–960. 
  8. ^ «Crown Agents (Financial Assistance)». Parliamentary Debates (Hansard). House of Commons. 20. desember 1976. col. 115–158. 
  9. ^ «Man Alive: The Rise and Fall of William Stern». BBC. 1974. Besøkt 20. oktober 2008.  Arkivert 8. februar 2009 hos Wayback Machine.
  10. ^ a b «Stern reminders of earlier property crashes». The Daily Telegraph. UK. 9. desember 2007. 
  11. ^ Atkinson, Dan (19. april 2000). «Stern & son barred from boardrooms». The Guardian. Besøkt 28. mars 2020. 
  12. ^ «Halberstam & Anor v Gladstar Ltd / [2005] EWHC 179 (QB)». 2005. Besøkt 12. april 2020. 
  13. ^ «'Devastating': vicar and headteacher among latest UK coronavirus victims». The Guardian. Besøkt 23. mars 2020.