Wikipedia:Wikipedia og kildekritikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

I hvilken grad kan du stole på det som står på Wikipedia? Hvordan bedrive kildekritikk av artikler på Wikipedia? Hvordan skille gode fra dårlige artikler på Wikipedia? Mange lærere og elever er usikre på hvordan forholde seg til Wikipedia siden det er et relativt nytt fenomen, det ble jo startet 2001 og ble allment kjent omkring år 2005. Dessuten er det skrevet på en måte som sterkt skiller seg fra hvordan andre kilder som lærebøker og aviser skrives. Dette fører til at mange, særlig lærere på skole eller høyere utdanning, har et svært negativt syn på kvaliteten på Wikipedia. Often uten å kunne noe om hvordan Wikipedia skrives.


Her er eksempel på svar på vanlige spørsmål om kildekritikk og Wikipedia.

> Vi er tre elever ved ... VGS som jobber med en oppgave som omhandler temaet kildekritikk. Vi har noen spørsmål angående Wikipedia, med tanke på at wikipedia er en av de kildene vi selv benytter oss av mest. Det hadde vært veldig fint om dere kunne ta dere tid til å svare på disse spørsmålene.

> "Hva mener dere er fordelene og ulempene med Wikier, eller da spesielt Wikipedia?"

Wikier er et verktøy for samskriving, det vil si en teknologi for skal gjøre det enkelt for flere personer å kunne samarbeide om å skrive tekster sammen på nettet. Dette skal de kunne gjøre selv om forfatterne er på forskjellig sted, og ikke nødvendigvis har tid til å skrive på samme tid, ikke engang kjenner hverandre.

De fleste nettsteder prøver å unngå at noen legger inn noe på sidene som er feil, useriøst eller uønska ved å begrense rettighetene på hvem som har lov til å redigere på nettsidene. Derfor stenger de alle sider for å kunne redigeres med mindre man har gitt noen tillatelse til å endre disse. Tanken er da at hvis bare de "riktige" personene har rett til å endre teksten, er man sikker mot at noen skriver noe uønsket. På wikier er det omvendt, alle har i utgangspunktet rett til å endre på enhver side, med mindre siden er blokkert for redigering. Når noen blir fortalt at en wiki er et nettsted der "alle kan redigere på alt" antar de at dette bare blir kaos, krangling og hærverk. Erfaringa har vist at resultatet er tvert imot: Jo flere som kan rette feil, desto færre feil blir det. Og i motsetning til i skolegården tar det her langt kortere tid fjerne hærverket enn det tar å spraye det utover.

Wikipedia er den største, mest kjente og mest leste og brukte wikien. Det er det 5. største nettstedet i verden, og verdens mest populære nettsted som ikke har som mål å tjene penger (altså ikke-kommersiellt).

Over 100 000 personer har bidratt med tekst og bilder på Wikipedias 288 språkutgaver. Skulle et nettsted med samme innhold og størrelse som Wikipedia vært laget på samme måte som kommersielle bokforlag fungerer, ville det kostet flere miliarder kroner i året å administrere. Å rekruttere tusenvis av forfattere, administrere hvem som skal skrive hva, finne ut hvilke artikler som trenger oppdatering, gjøre språkvask og korrekturlesing, kjøpe rettigheter til illustrasjonsfotos... Men selv om man prøver å lage et nettleksikon med tusenvis av ansatte, er man ikke garantert at sluttresultatet blir så objektivt eller oppdatert som man ønsker seg. Det er alltids lesere som vet mer enn redaktørene, eller oppdager feil enn de som er ansatt for å redigere et slikt nettleksikon.

VIDEOFOREDRAG: Medieforskeren Clay Shirky har forklart hvordan nettsamarbeidsprosjekter fungerer i foredraget Institusjoner vs. samarbeid fra 2005

> "Sjekker dere opp informasjonen som legges ut på Wikipedia, og eventuelt hvordan foregår den prossesen?"

En artikkel på wikipedia består egentlig av tre sider.

  1. Selve artikkelen. Dette kjenner alle til og regner som "egentlige" Wikipedia. Det er denne du finner i google eller får treff på i internsøket til Wikipedia. Wikipediaartikler har ikke noen signert forfatter fordi teksten skal være et utrykk for hva det er enighet om blant flere forfattere.
  2. Diskusjonssiden. Alle sider har en diskusjonsside, eller vil kunne få en diskusjonsside opprettet om det oppstår uenighet eller usikkerhet om hva som bør stå på artikkelsiden. Hva som bør stå på artikkelsiden debatteres av navngitte bidragsytere på diskusjonssiden.
  3. Artikelhistorikken. Hver eneste bokstav endret av hver eneste forfatter lagres i artikkelhistorien. Alle tidligere versjoner av artikkelen kan sammenlignes med en hvilken som helst annen versjon. Dermed kan en "spole tilbake i tid" og se hvem som har bidratt med hva. Hvis noen gjør artikkelen dårligere kan en rulle tilbake til en eldre versjon av artikkelen.
VIDEO: Hvordan fungerer artikkelhistorie på wikier? skjermkast av Jon Udell fra 2006 om et veldig obskurt emne, artikkelen om hvorfor tungrockband bruker töddlër i bandnavnene sine.

Selv om Wikipedia-lesere nesten bare leser og besøker selve artikkelsiden, er diskusjonssider og historie-siden like viktig for at wikier fungerer! Uten diskusjonsside ville uenighet om hva som skal stå i artikkelen ført til krangling frem og tilbake om innholdet. Takket være diskusjonssidene kan personer med ulikt syn drøfte seg fram til en best mulig løsning. Artikkelhistorien er hemmeligheten bak hvordan det er lettere å reparere hærverk på sidene. Dessuten gjør det mulig å se om en bidragsyter har gode hensikter.


Alle endringer på bokmålswikipedia av nye og ukjente brukere overvåkes av ca 150 såkalte administratorer og patruljører, alle enringer på engelsk Wikipedia overvåkes av over 1000 administratorer og patruljører. Alle endringer som gjøres av ikke-påloggede brukere og nye brukerkontoer merkes automatisk med et utropstegnsymbol som viser at endringen ikke er kvalitetssikret ennå.

Når Wikipediaskribenter skal vurdere om en endring bør endres, slettes eller omskrives vurderer de ofte følgende kriterier

  • Virker teksten som er lagt inn rimelig, fornuftig og objektiv? Virker det som reklame eller forsøk på å pushe et bestemt syn?
  • Er den i henhold til Wikipedias prinsipper
  • Er opplysnignene belagt med relevante og troverdige referanser? Hvis det er allmennkunnskap (fx Harald V. er konge i Norge) trengs ikke referanser.
  • Kommer bidraget fra noe som er ut som en seriøs bidragsyter som har peiling på det vedkommende skriver om? Hvis en er i tvil sjekk redigeringshistorikken fra denne bidragsyteren (dvs. siste endringer gjort av samme bruker). Da er det lett å se om skrivbenten ønsker å dele kunnskap med andre eller om målet er å spre reklame.


> "Med utgangspunkt i at svaret på spørsmålet over er ja, hvor lang tid tar det før informationen blir sjekket opp og da eventuelt slettet eller endret på?"

Hærverk er lettest å se, så det tilbakestilles oftest nesten umiddelbart. Hvis du besøker en tilfeldig Wikipediaside på tilfeldig tidspunkt, er sannsynligheten for at den er ødelagt uten å blitt reparert ca 0,07% i følge forskere som har analysert dette.

Redigeringer som en ser er rent hærverk tilbakestilles vanligvis innen noen sekunder eller minutter. Men Værsåsnill: Ikke gjør hærverk på artikler for å teste, det tar tid vekk fra frivillige! Prøv heller å legge inn forbedringer og se hvor lang tid det tar før noen forbedrer det mer.

Påstander som ser kontroversielle ut blir stående dersom den som har lagt disse belagt med gode kilder, eller hvis nettsamfunnet (andre skribenter) har tillit til at den som har skrevet det vanligvis er objektiv og nøytral i sine redigeringer. Når man ser mange endringer av samme forfatter i sammenheng, tar det ikke lang tid å se om lure inn noe som er subjektivt, hets, reklame eller selvskryt.

> "Legges det ut informasjon som er enten helt feil eller som er sterkt preget av subjektivitet (rasisme, nazisme, nedtrykkende, mer), vil det da få konsekvenser for forfatteren på noen måte? Prioriteres dette når det kommer til hva som skal slettes og/eller endres?"

Rasistiske eller ærekrenkende ytringer er svært lett å gjenkjenne for overvåkerne av Wikipedia. Her er et eksempel på hvordan en slik redigering ser ut. (LENK TIL EKSEMPEL PÅ RASISTREDIGEIRNGER) Siden rasister som regel er svært dårlig til å skrive norsk og formulere seg blir forsøk på å legge inn tatt vekk kjapt slik at dette egentlig aldri har vært noe stort problem.

Mobbing /ærekrenkelser er et mer alvorlig problem, siden mange personer er berømt for å ha gjort noe ondt eller negativt og fortener å få dette omtalt i biografiartikkelen sin. Dersom noen urettmessig beskyldes for noe negativt de ikke har gjort i en Wikipediaartikkel, kan utgiveren av Wikipedia, Wikimedia Foundation bli saksøkt for ærekrenkelser. (se Wikipedia:Ansvar for ytringer på Wikipedia) Derfor er wikipediaskribentene meget forsiktig med å la noen legge inn kritikk av nålevende personer. Skal det legges inn negativ omtale, er kravene til referanser til seriøse kilder enda strengere enn for andre artikler. Men av og til slipper det gjennom uriktige påstander om nålevende personer noe som en ønsker å unngå.

> "Hvor mange ansatte hos dere, jobber bare med å sikre at informasjonen som wikipedia stiller opp med er faktabasert og sann?"

Timelang radiodokumentar fra NRK om hvordan Wikipedia redigeres Cowboy og Wikipedianer

Wikipedia er en dugnad. Ingen er ansatt av Wikimedia Foundation for skrive artikler. I de første 12 årene Wikipedia på norsk har eksisterte, var det ingen ansatte i Wikimedia Norge (som er støtteforeningen for de Wikipedia på de norske skriftspråkene og samisk). Den internasjonale organisasjonen, Wikimedia Foundation, har nå 280 ansatte (2018). De fleste av disse jobber teknisk med å drifte Wikipedia og søsterprosjektenes datautstyr (web- og databaseservere) eller de jobber med prosjekter for bidra til samarbeid eller kursing om Wikipedia med andre organisasjoner som kan bidra til å gjøre Wikipedia bedre.

> "Kan vi bruke Wikipedia som kilde i skolearbeidet vårt?"

Ingen leksika kan brukes som hovedkilder, slik sett skiller ikke Wikipedia seg fra andre leksika. Derimot er Wikipedia et fint sted for å finne hovedkilder. Ting som er vanskelig å forstå, som har en stor og uoversiktlig faglitteratur, er ofte godt forklart på Wikipedia, nettopp fordi de som har skrevet artikkelen gjerne har gjort det fordi de selv har hatt lagt ned en innsats for å forstå emnet. Wikipedia er med andre ord et godt utgangspunkt for arbeid med ulike emner, og slik blir det også ofte brukt, både av informasjonskonsulenter, journalister og forskere.

Norsk Wikipedia inneholder (i 2015) over en million lenker til nettsteder utenfor Wikipedia som forfatterne har lagt inn, og engelsk mange mange flere. Dessuten har mange litteraturinteresserte og bibliotekarer lagt inn litteraturseksjoner i artiklene som lister opp hvilke bøker som leses hvis en vil vite mer om artikkelemnet.