Wikipedia:Tinget/Arkiv/2013-18

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.
Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

2020

januar
februar
mars
april
mai

Kan dere gi beskjed til Artikkeloppretter når artikkel settes til kildeløs?[rediger kilde]

Hei lurte på om det var mulig at når en artikkel settes til kildeløs om den som gjør dette kan skrive en beskjed på diskusjonssiden til den som er artikkeloppretter? For hvis jeg har laget en artikkel og det går en periode hvor det ikke er noe å oppdatere i artikkelen så går ikke jeg vanligvis inn å ser på artikklen heller. Og vil da ikke oppdage at artikklen er satt til kildeløs. Derfor hadde det vært fint hvis den som setter den til kildeløs hadde skrevet en beskjed på mitt diskusjonsforum. Kjetil Eggen (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 16:06 (CEST)

Hmm er dette, noe som kan implementeres i påklistring av malen {{Kildeløs}} tro ? Altså en notis om artikkelen som er kildeløs på artikkeloppretters diskusjonsside. Men det er godt mulig at dette også blir en slags vedlikeholds-botjobb. Mvh Migrant (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 16:40 (CEST)
Jeg vet ikke, jeg fikk ihvertfall aldri beskjed da du satte løypebeskrivelsen på Tour of Norway til kildeløs. Var helt tilfeldig at jeg var innom den idag. For i og med det ikke har vært noe og legge til der så har jeg heller ikke vært innom. Vil jo ikke bli noe heller, før GlavaTour legger ut tidsskjemaet.
Nå har jeg ihvertfall lagt inn lenker til kart og løypeprofil til hver enkelt etappe. Men ser ut som Glavatour har noe trøbbel i øyeblikket så det kommer opp feilmelding. Men det er en feil som ligger hos GlavaTour. For da jeg la dette inn tidligere idag funka lenken helt og holdent.Kjetil Eggen (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 16:52 (CEST)
Trodde du hadde alle dine nyopprettede artikler på din overvåkningsliste og derifra ville oppdaget min endring her med kommentaren + {{kildeløs}} så min redigering har jeg ikke på noe vanlig vis prøvd å holde skjult. Når man oppretter en artikkel så har man stortsett en eller annen kilde til den artikkelen man oppretter, og da synes jeg det er helt naturlig å vedlegge den til artikkelen med det samme. Mvh Migrant (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 17:18 (CEST)
Jo har det, og når det gjelder akkurat den der så er det nok og litt sløvhet fra min side. Siden jeg hadde vært inne og endret på artiklen dagen før. Så da ville den uansett stå høyt oppe på bidragslista mi. Men her er litt av det som er problemet som jeg tar opp, hadde jeg ikke gjort noen endring dagen før. Så ville det vært mer enn 2 mnd siden jeg gjorde noe på artiklen. Og da ville den stått flere sider bakover på bidragslista, og det ville jeg ikke oppdaget. Nei hadde vært veldig kjekt om det hadde vært et system som genererte automatisk melding til artikkeloppretter når en artikkel ble merket kildeløs. For det er jo et slikt system når en artikkel foreslåes sletting.Kjetil Eggen (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 18:09 (CEST)
Jeg har bare en brøkdel av mine nyopprettede artikler, på overvåking. Høres ut som et godt forslag å få dette lagt inn i malen, om mulig. Grrahnbahr (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 18:24 (CEST)
Det blir garantert et problem med kilometerlang overvåkningsliste og lengre fravær, så det bør sees på. Det kan vel også være andre maler som kanskje kunne snekres anneks til? --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 19:17 (CEST)
Hvis artikkelen står på overvåkningslisten og endres så dukker endringer opp på den dato endringer er gjort, dvs nye endringer kommer øverst og er veldig synlige. Jeg synes det å sjekke overvåkningslisten jevnlig er et godt verktøy og at det derfor er unødvendig å lage ekstra arbeid med å varsle om kildeløse artikler. Jeg går jo også ut fra at de fleste er interessert i om det gjøres endringer i artikler de har arbeidet med ikke bare om de er merket kildeløs. Det er voldsommme mengder særlig fra perioden 2006-2009 og det er vel heller en idé å gjøre mer merking av artikler som ser "suspekte" ut enn å gjøre det vanskeligere å merke. Når jeg sjekker artikler jeg lurer på innholdet i mot engelsk Wikipedia så får jeg nesten uten unntak opp en vedlikeholdsmerket artikkel så der ser det ut til at noen har gjort en merkejobb. Jeg synes ikke dette bør være for tungvint. Prinsipielt burde jo alle artikler uten kilder vært merket, men det har i alle fall ikke jeg mage til, jeg har nøyd meg med de som jeg ser at det er noe jeg oppfatter som rart med. Stallo (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 19:30 (CEST)
Artikkeloppretter er vel den siste som trenger en slik informasjon, han VET jo at artikkelen ble opprettet uten kilder. 80.213.237.32 29. apr 2013 kl. 23:21 (CEST)
Og da blir jo h*n den første til å legge inn kilder, eller hur ?, som de ville sagt i Sverige ? Mvh Migrant (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 23:45 (CEST)
Må vel ærlig innrømme at det ikke er altid jeg husker å legge ved kilder. Ikke fordi jeg ikke ønsker eller kan. Men rett og slett har glemt det i farten.Kjetil Eggen (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 23:48 (CEST)


En annen ting når vi først diskuterer kilder, det jeg har lurt på. Når skal man legge det som Eksterne lenker og når skal man legge det som referanser?Kjetil Eggen (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 23:51 (CEST)

Helst begge deler. Kilden under Eksterne lenker om det er en nettside og en referanse til denne nettsiden på det/de stedet/stedene den forekommer i teksten med referansetagger som da kommer under overskriften referanser.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 85.164.243.52 (diskusjon · bidrag) 29. apr 2013 kl. 22:08 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Slektsforskning på Wikipedia[rediger kilde]

I forbindelse redigering av blant annet Astrup har det oppstått en viktig prinsippiell diskusjon om hvordan og i hvilket omfang slektsopplysninger bør finnes som egne artikler på Wikipedia (se kategorien «norske slekter» er allerede stor). Det er behov for å komme frem til noen felles retningslinjer. Diskusjonen handler om flere ting: (1) slektsoversikter inneholder ofte en blanding av notable (personer med egne artikler) og ikke-notable navn - hvor skal grensen gå? Bør slektsrelasjoner utover nærmest familie (barn og foreldre) overhode omtales? (2) Bør slektsrelasjoner for levende personer omtales (på slektsforum er det normalt ikke lov)? Er det OK dersom opplysningene hentes fra åpne (og reliable) kilder på internett? (3) Lange slektstre blir fort uoversiktlige. Hva er egnet format? (4) Hva er kurrante kilder for slektsrelasjoner? Private slektsbaser på internett regner jeg ikke som pålitelige, mens Lampe regner jeg som OK selv om den ikke er feilfri. Er Digitalarkivet en akseptabel kilde eller grenser det til «original research»? Mvh --Erik den yngre (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 19:28 (CEST)

Tips om kilder. Den boka som det var vist til ligger lettere tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket: hos bokhylla nr 1 og hos Bokhylla nr 2. Det ligger veldig mange slektsbøker i Bokhylla og det blir stadig flere. I kildehenvisningen bør det stå hvilken bok det henvises til (f. eks. Johan Fredrik Lampe: Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. 2. Kristiania : Cammermeyer, 1896") og lenkes til den digitale utgaven. Det viktigste er at det er synlig hvilken kilde som er brukt. Men dette er en digresjon om kilder, diskusjonen om form og innhold i artikler er viktigere. Stallo (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 19:46 (CEST)
Takk for tips om kilder hos NB. En mulig løsning for de svært lange/oversiktlige og delvis private slektstrærne er å begrense seg til 2-3-4 generasjoner på slektstreet i selve «slektsartikkelen» og heller flytte relevante biter av slektstreet til de respektive biografiartiklene, omtrent som dette: Krohn. mvh --Erik den yngre (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 20:25 (CEST)
Et argument for slektsartikler er at i mange av disse slektene har samme fornavn gått igjen, f.eks. har det vært mange Nikolai Astrup og det har vært mange Ludvig Daae. En slektsartikkel kan bidra til å oppklare tvetydighet, blant annet ved arbeid med nye biografiartikler. mvh --Erik den yngre (diskusjon) 29. apr 2013 kl. 20:37 (CEST)
Ikke alle biografier og slektforhold er relevante for Wikipedia. Jeg har redusert det tidligere treet for slekten Thaulow og satt det tilbake. Jeg har brukt samme prinsipper som i svensk Wikipedia. Eksempel på svenske trær, der jeg har vært med, står på sidene:
I noen tilfeller har andre begynt på treet før meg, og ofte er de komplettert etterpå. Sidene inneholder derfor også stoff som ikke er mitt. Jeg skal prøve å formulere de prinsippene som jeg bruker - kanskje er dette selvfølgeligheter eller finnes skrevet tidligere. Jeg har ikke vært med så lenge i Wikipedia og har en del igjen å lære.
  • Det gjelder å ha så få opplysninger i treet som mulig, helst bare navn fødsels- og dødsår og yrke. Andre opplysninger som har ligget der tidligere, og som ikke er nødvendig for å forklare tre-strukturen, er blitt flyttet till biografiene.
  • De personene som skal med og som jeg vil knytte sammen, skal allerede ha biografier eller være åpenbart biograferbare.
  • I tillegg til disse tar jeg med personer som binder sammen biograferte personer. Blir det for mange ledd med slike, har jeg utelatt dem med en forklaring. Se f.eks. fotomodellen Cecilia Rodhe i Rodhe (släkt).
  • Jeg følger etternavnene, ikke avstamning fra "rot-personen". Det betyr f.eks. at Brunius-slekten har et eget tre, selv om den hadde kunnet være en del av Rodhe-treet. Det betyr videre at biograferbare koner er med i treet på linje med sine menn, men deres stilling må selvfølgelig omtales i treet. Det samme gjelder sidegrener som har navnet fra morsiden og evt. adopterte personer. Eksempel på biograferte koner finner en mange i skådespelarsläkten Ekman. Adoptivbarn er det ingen hva jeg vet.
  • Ikke biograferbare koner og barn kommer ikke med i treet, men kan bli nevnt i de biografiene. Hva som står i biografiene er ikke helt konsekvent. Koner som tidligere har stått i et tre, er blitt flyttet dit, men jeg legger ikke inn ikke-biograferbare barn, selv om andre gjør det.
Så er det selvfølgelig et spørsmål om hvem som er biograferbar og hvem som ikke er det. Det vil jeg ikke diskutere her.
Jeg har fått nokså få detaljerte kommentarer til det jeg har gjort i svensk Wikipedia. For skådespelarsläkten Ekman med mange levende personer, brukte jeg først bare den informasjonen som allerede fantes i biografiene, men som ikke var sikret med referanser. Dette ble kritisert, og referansene er lagt til etterpå. Jeg vet om noen få relasjoner som ikke er sikret fullt ut, men som jeg allikevel selv lar stå. Her er det plass for mer arbeid.
Noen har lagt til ny-biograferte personer på feil sted. Det viser at overvåking er nødvendig.
Jeg har som sagt begynt med den norske slekten Thaulow. Jeg tror at opplysningene om dem som nå er med er sikre, men har ikke kontrollert alt. Av det materialet som er gått ut, er det nok stoff til å lage et tre for slekten Aubert, men der er det mer å gjøre.
Roufu (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 01:28 (CEST)
Takk for gode tanker. Intuitivt har jeg forsøkt å følge omtrent samme prinsipper som en konkretisering av Wikipedias overordnete policy. En viktig forskjell på slektstre/slektsartikkel er at det kan vise relasjoner som ofte ikke kommer frem i en enkel biografi. Da må man som Roufu skriver ta med personer som binder sammen biograferte personer. Et slektstre o.l. kan også innehold personer som er kandidater til å få egne artikler, derfor bør vurdere å ta med flere personer enn de som allerede har biografiartikkel. --Erik den yngre (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 16:35 (CEST)

Noe av problemet med disse listene er at det ikke fremgår hvorfor noen personer er rykket lengre inn til høyre enn andre. Spissformulert: så ser det for det vanlige uopplyste øye (hvilket majoriteten av leserne våre her er) ut som en punktliste med uregelmessige innrykk hvor de personene som er født for lengst siden står til venstre og jo kortere det er siden fødselen jo lengre rykkes navnet mot høyre. Videre spissformulert så ser det litt tilfeldig ut hvilken rekkefølge personene står i, den er verken sortert på fødselsår eller på alfabet, men dette altså spissformulert. Jeg har sett slektstrær så jeg antar at noe her kan ha med hvem som er foreldre og barn, men jeg kan jo ikke være sikker fordi det står ikke noe i listen om hvem som er foreldre til hvilke barn. Problemet er her at jeg må anta på grunnlag av slektstrær jeg har sett hva meningen med innrykkene er uten at det finnes noen veiledning. For å forstå artikkelen må man ha lært hvordan en stamtavle ser ut og må ha lært det et annet sted enn Wikipedia. Leseteknisk fungerer ikke disse innrykkene, her trengs å tenke gjennom hvordan det skal fremstilles slik at det går an for en leser som aldri har sett et slektstre å forstå lista. Hvis det ikke går å lage et slektstre som ser ut som et slektstre så er det kanskje best å sette alle etterkommerne alfabetisk og overlate til leseren å gå videre til personbiografien, men altså først og fremst hvordan skal lista se ut. (og så er det spørsmålet hvem skal med, bare notable personer med egen biografi?komplett med alle barn?alle ektefeller? osv)Stallo (diskusjon) 30. apr 2013 kl. 21:30 (CEST)

Ja. Gitt at WP skal ha artiklene med omfattende slektstre, er det for uryddig og uklart slik de er fremstilt. Innrykket "punktliste" fungerer for 2 generasjoner (og det helst er forklarende tekst), men så snart det blir flere innrykk er det veldig vanskelig å orientere seg i listene. Wikipedia har såvidt jeg forstår ikke mulighet for liste nummerert på flere nivå (slik som i Word), da kan man angi nivå (generasjon) med f.eks. vekselvis tall og bokstaver. En mulig løsning er å brekke opp artikkelen med flere avsnitt, altså først en introduksjon/oversikt med 2-3 generasjoner, så egne avsnitt (med overskrift) for de personene man beveger seg ytterligere generasjoner. Et eksempel (utkast) er vist for Daae (diskusjonssiden). Mvh --Erik den yngre (diskusjon) 1. mai 2013 kl. 18:32 (CEST)