Wikipedia:Skole og universitetsprosjekt/Institusjoner og Wikipedia
Institusjoner og Wikipedia er en oppgave som går ut på å se på forutsetningene for at institusjoner skal ønske å bruke Wikipedia. Finnes det noen nøkkelfaktorer som er så viktige at de for institusjonene er viktigere enn direkte betaling? Vi tror det kan finnes noen slike og at sentrale begreper er metadata, annotering, statistikk og gjenbruk.[1] Et typisk eksempel er å bruke et større nettsamfunn som «detektiver» for å finne manglende informasjon. Ofte er det da slik at klarer en å koble informasjon til ett bilde i en samling så øker verdien på hele samlingen.
Metadata[rediger kilde]
Metadata om innhold har institusjonene et betydelig behov for, både på Wikipedia og Commons. Disse sier noe om hvordan prosjektene bruker delt innhold. Dette igjen vil si noe om hva som er viktig for oss, og igjen hva som er viktig å dele med oss. For institusjonene så vil det være viktig å vite at de deler riktig innhold, ikke bare dumper en stor mengde innhold som så kanskje ikke blir brukt. Viktige momenter er hvilken metadata finnes, hvordan kan de gjøres tilgjengelig og kan det lages noen løsning som skaper et ønske om å vedlikeholde dem.
En kan si at metadata er det som beskriver data i det delte innholdet, det er data om dataene. For instituasjonene er det da data som sier noe om hva som er populært og ikke minst hva som er mulig å få til som er viktig.
Annotering[rediger kilde]
Annotering av innholdet blir viktig etter at det er lastet opp. Slikt vil typisk si noe om hva som er i innholdet; stedet hvor et gammelt bilde tatt, personer på bildet, hendelser og så videre. I mange tilfeller er dette informasjon som ikke finnes hos institusjonen, men som lever i hodene til noen mennesker der ute. Hvordan får vi denne informasjonen ut av hodene og inn i en database slik at den kan gjenbrukes. Viktige momenter er kvalitetssikring av annoteringen, kan vi for eksempel gjøre det på en slik måte at flere brukere må angi samme annotering før den blir godtatt?
Annoteringer kan også beskrives som merknader knyttet til det opplastede innholdet. Ofte vil merknader komme som kommentarer på diskusjonssider, om det da ikke legges til systemer som gjøre det mulig å gi mer spesifikke annoteringer.
Statistikk[rediger kilde]
Statistikk er en primær salgsfaktor for institusjonene ovenfor sine oppdragsgivere. Hvis de på eget nettsted har en fremvisning av ett gitt bilde i uka og vi har 1000 hver dag så er dette en solid økning i deres tilstedeværelse på web'en. Hvis vi ikke gir noe påviselig salg, samtidig som den ene fremvisningen hos dem representerer et salg så er det en god grunn for å velge å holde all fremvisning lokal. Hvis salget kommer av vår trafikk som videresendes til dem så blir vår fremvisning svært viktig for dem. Hva er sammenhengene, hva kan det føres statistikk for, hva er forutsetningene for å produsere statistikkene, og kan vi produsere dem og samtidig respektere personvernet i et kollektivt nettsamfunn.
Gjenbruk[rediger kilde]
Gjenbruk er viktig for at innhold skal få tilstrekkelig penetrering i informasjonssamfunnet vi omgir oss med. Samtidig er gjenbruk viktig for å få senket kostnaden ved innholdsproduksjon. Noen forutsetninger må på plass for at gjenbruk skal gå knirkefritt. Hva er forutsetningene og hvordan vil gjenbruk påvirke nettsamfunnet? Vi vet fra tidligere at ikke alle i nettsamfunnet er klar over konsekvensene ved å publisere under åpne lisenser. Kan vi på noen måte gjenbruke materiale slik at kreditering er tydelig og understøtter lisensieringen? Hvordan løser vi deling av billedmateriale?
Uttrekk av artikler og grupper av artikler er interessant for flere aktører, men i dag mangler vi verktøy for å gjøre dette. Vi kan dele de i tre grupper; de som ønsker uttrekk for faktabokser (typisk aviser), de som ønsker lenker til artikler (typisk fagportaler) og de som ønsker å dele innholdsproduksjonen (typisk fagwikier). Sentralt i dette er identifisering av aktuelt stoff og fragmenter som egner seg for gjenbruk og her er det et aktuelt samarbeidsprosjekt mellom Freecode og Nasjonal Digital Læringsarena.[2] [3] [4]
Norsk Lokalhistorisk Institutt ønsker å bruke Wikimedia Commons som billedlager for derved å kunne trekke på synergieffekter med Wikipedia. De slipper da selv å vedlikeholde eget billedlager for en stor del av sine bilder. Commons mangler imidlertid mekanismer for å interaktere på en god måte med slike eksterne aktører utover ren hotlinking av bilder.
Syndikering[rediger kilde]
Syndikering av innhold og informasjon fra andre aktører er idag nokså vanskelig. Eksempler på slikt er mashup i Wikipedia med innhold fra andre og vi kan for eksempel tenke oss dynamisk embedding av stoff fra Diplomatarium Norvegicum. Enten må innhold frigis og inkluderes i artiklene, eller så må innhold refereres og da på noe vis understøtte teksten. Mye materiale er aktuelt for leseren, men vi mangler mekanismene for å vise det frem mer målrettet. Vi ser for oss en løsning hvor leseren kan velge å integrere stoff mer dynamisk, både i artiklene og på spesialsider. Hvis informasjon finnes så blir han gjort oppmerksom på det og kan velge å inkludere informasjonen.[5] [6]
Ett aktuelt eksempel på en tjeneste vi gjerne vil få til er lenking til biblioteker. Istedenfor å kun lenke til nettbokhandler når vi referer til en bok så ønsker vi å vise hvilken biblioteker som har boken. ABM-utvikling har lagd en løsning som vi ønsker å integrere på noe vis. Nasjonalbiblioteket ønsker på sin side egne lenker direkte til sin tjeneste Bokhylla.no.
Referanser[rediger kilde]
- ^ Blad, John Erling; GLAM og Wikipedia, skisse av et litt større prosjekt mot ABM-sektoren.
- ^ TermPedia for Interactive Document Enrichment Using Technical Terms to Provide Relevant Contextual Information
- ^ Wikify! Linking Documents to Encyclopedic Knowledge
- ^ Human-competitive tagging using automatic keyphrase extraction
- ^ Blad, John Erling; Mashup - embedding av webapps på Wikipedia
- ^ Blad, John Erling; Kravformulering for mashup i Wikipedia