Wikipedia:Kandidatsider/Victoria av Baden

Victoria av Baden

Denne artikkelen er i hovedsak oversatt fra den svenske artikkelen med samme navn. Jeg er fullt klar over at det ikke er noen automatikk i at artikler som går for å være utmerkede i svensk wikipedia, holder mål her, men synes det er verd å forsøke. Det er en del rødlenker, men har fått brakt på bane at det ikke er noen hindring i seg selv. Det er stilt kritiske spørsmål på diskusjonssiden til svenske artikkelen, artikkelen er uttømmende om sitt emne, og den er korrekturlest. Grrahnbahr 28. okt 2007 kl. 19:00 (CET)

Anbefalt

1. For Ikke verst, god lengde, men litt mange røde lenker. — Snoddy 28. okt 2007 kl. 20:20 (CET)
2. For Se kommentarer. mvh, Apple farmer 28. okt 2007 kl. 20:37 (CET)
3. For --MHaugen 1. nov 2007 kl. 21:17 (CET) Forholdsvis "privat" biografi, men en dronning har vel ikke så utstrakt offentlig liv?
4. For – Velger å stemme likevel, har lest gjennom artikkelen og den ser helt klart god nok ut. Tpb007 3. nov 2007 kl. 13:47 (CET)
5. For Ctande 9. nov 2007 kl. 18:10 (CET)
6. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 19:55 (CET)

Kommentarer

Grundig og god artikkel, rettet opp endel typos. Kanskje litt mange røde lenker, men ellers ser det bra ut. mvh, Apple farmer 28. okt 2007 kl. 20:37 (CET)

Denne trenger litt språklig bearbeidelse, noe som alltid er en utfordring med oversatte tekster. Men det ser lovende ut og jeg kunne tenke meg å gjøre en innsats når jeg får tid. Om ikke andre føler seg kallet! --PaulVIF 29. okt 2007 kl. 17:55 (CET)

Føler meg litt inhabil i forhold til å bedømme denne artikkelens kvalitet, da jeg kan minimalt om dette emnet fra før av. Rettet derfor bare en del grammatiske feil, så nå skal den være tilnærmet fri for skrivefeil. Tpb007 1. nov 2007 kl. 19:56 (CET)

Kommentar til MHaugen: Det har du helt rett i. Jeg har basert artikkelen på en oversetting fra svensk wikipedia. I tillegg til at hun er dronning, har de impliserte parter ikke levd på en god stund, og alle påstander som heller mot å være kontoversielle, er så vidt jeg kan se, dokumentert fra dagbøker ol. Grrahnbahr 2. nov 2007 kl. 01:11 (CET)

Ooops, jeg ser at du muligens misforsto meg. Jeg mente ikke «privat» som synonym for «intim», men i betydning at den mest handler om familie, slekt og private relasjoner; og mindre om engasjement for saker og annen representasjon. Og uansett var det mer en konstatering enn en kritikk. --MHaugen 2. nov 2007 kl. 07:51 (CET)

Endret rekkefølge på vedlegg, i henhold til veiledning om hvordan skrive bedre artikler så er rekkefølgen som angitt under:

Standard vedlegg er ulike seksjoner som lengre artikler vanligvis avsluttes med, disse er:

• Bibliografi (Tekst) eller Verk (Kunst) (Eventuelt Malerier og Skulpturer etc. om der finnes flere typer)
• Se også – En kort liste med interne lenker til bestemte artikler om samme eller tilstøtende emne. "Se også"-seksjonen plasserer artikkelen i kontekst med andre, og er en nyttig tilføyelse til lenker i artikkelteksten.
• Referanser og fotnoter (Eventuelt bare Referanser om det bare dreier seg om dette) – Dersom referanser/fotnoter brukes i artikkelen plasseres de her. I en artikkel på kladdstadiet er ikke referanser nødvendig, men dersom den skal opp på anbefalt/utmerket-nivå, er referanser viktig! Referansen legges inn i hovedteksten med følgende kode: <ref>Tekst</ref>. For at denne skal synes må følgende kode legges inn under Referanse-tittelen: <references/>.
• Litteratur – Bøker og artikler som artikkelen bygger på og utgangspunkt for videre lesing, bør oppgi hva som de fleste fagfolk på det aktuelle felt vil regne som standardverk i dette feltet. De(t) største/viktigste norskspråklige verk bør alltid oppgis, samt vesentligste verk på andre språk. Det er en fordel om litteraturinnførselen kommenteres med 1–2 setninger med omtale som forklarer hvorfor dette er regnet som et relevant verk (utover den informasjon som tittelen på boka eller artikkelen gir). Bøkene bør utstyres med ISBN-nummer, siden dette vil skape en lenke til biblioteker og bokhandlere en kan få tak i den. Dessuten overflødiggjør ISBN-nummer behovet for endel bibliografisk informasjon som forlag og utgivelsessted. Opprinnelig utgivelsesår bør være med fordi det kan være nyttig i bedømmelsen av verkets relevans.
• Eksterne lenker – Lenker til andre nettsteder, om de er på andre språk enn norsk merkes de med språket i parantes, f.eks. (engelsk). Helst bør det kun lenkes til nettsider i HTML-format.

Suksesjonsbokser kommer helt sist i teksten, etter eksterne lenker, men før kategorier, se typisk artikkelen om Johannes Paul II.

Fordelen ved å ha en standard på dette er at leserne kjenner seg igjen, og det gir et «proffere» inntrykk. mvh - Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 08:41 (CET)

Skal lage sukseksjonsboks til artikkelen. Det må man selvsagt ha! I artikkelen om Henrik VIII er stamtalen lagt under sukseksjonsboksen. Er dette riktig? Grrahnbahr 9. nov 2007 kl. 12:30 (CET)

Artikkelen er ikke konsekvent med hensyn til frem og fram, det er brukt begge deler (dvs fram og fremført), det må være enten/eller. Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 08:45 (CET)

Fant etter en rask gjennomgang at frem var brukt en gang, er rettet. Grrahnbahr 9. nov 2007 kl. 12:30 (CET)

Jeg synes introduksjonen bør være noe lenger, hva med f.eks å nevne i en setning hennes lange utenlandsopphold, og hennes nære forhold til Axel Munthe? Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 08:47 (CET)

I teksten som er vist under er det smør på flesk, dvs gjentatt at hun får opplæring i musikk, språk osv - bør kortes inn:

«Hennes skolegang ble påbegynt i 1871 sammen med 15 piker ved slottet. Victoria kunne både tysk, fransk og engelsk. Hun kunne tegne og male, og var en dyktig fotograf. Hun var også dyktig på piano, og kunne spille stykker av Chopin, Beethoven og hennes favorittkomponist Wagner. Victoria lærte seg også mange ballader av Schillers, og dikt av Uhland, på rams.[2]

Som 16-åring ble Victoria konfirmert på adventssøndagen 1878 av Badens primas, prelaten Doll. Etter dette sørget storhertuginne Louise for at det ble gitt kurs på slottet i maling, musikk, språk og historie.»

Det bør kunne slås sammen til et avsnitt. mvh - Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 09:13 (CET)

Skal prøve å få omformulert avsnittet. Det er selvsagt fritt fram å redigere hvis noen føler for det. Tenker spesielt på innledningen da. Grrahnbahr 9. nov 2007 kl. 12:30 (CET)

Når det gjelder å bidra i artikkelen, så forsøker jeg ofte ved gjennomgang til anbefalt/utmerket å kommentere det, i stedet for å gjøre det selv. Tanken er at det er mindre synlig om man «bare gjør det», enn om man legger kommentarer som hovedbidragsyter så kan arbeide videre med. For meg er det altså som regel mindre arbeid i å gjøre det selv, mens det kanskje er bedre mht utvikling av artikler å skrive kommentarer. Det er ialfall slik jeg tenker. Men ofte gjør jeg jo begge deler, så det er ikke noe absolutt her. Og for ordens skyld, jeg skal ikke legge skjul på at jeg lærer mye av dette, det er altså ikke noen enveisprosess for min del. mvh - Ulf Larsen 9. nov 2007 kl. 18:22 (CET)