Wikipedia:Kandidatsider/Venus

Venus

Bruker:Cocu gjør det igjen. Den er perfekt, som Merkur. --Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)

Utmerket

1. For Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:08 (CEST)
2. For Haakon K 9. sep 2011 kl. 23:44 (CEST)
3. For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:58 (CEST)
4. For M Haugen 10. sep 2011 kl. 11:13 (CEST)
5. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 19:16 (CEST)

Anbefalt

1. For Berntisso 9. sep 2011 kl. 23:11 (CEST)
2. For Haakon K 9. sep 2011 kl. 23:44 (CEST)
3. For Ranværing 10. sep 2011 kl. 4:58 (CEST)

Kommentarer

I likhet med Merkur er innhold og disposisjon veldig bra, men kvaliteten på oversettelsene demper lysten til å gi en for-stemme. Og det er synd, for det er ikke mer enn noen runder med lettere språkvask som skal til før dette skinner som aftenstjernen selv og gjør teksten langt mer tilgjengelig for norske lesere. Sammenlign gjerne med den mer utvungne norskstilen i mange artikler som er skrevet på norsk fra grunnen av, et eksempel er Hovedbygningen (NTNU).

Eksempler på show-stoppers:

1. Her måtte jeg til engelsk origninal for å få meningen: «Barnumbirr er også en viktig skapelsesånd i drømming og «sang» mye av landet inn i livet.» Mitt forslag er: «Barnumbirr var en viktig skapelsesånd fra drømmetiden som «sang» mye av landet til liv.» (dvs skapte landet gjennom sin sang)
2. «Mayaerene» skal være Mayaene.
3. «er det antatt at» går så mye igjen i oversettelser fra engelsk at vi snart må ha skapt en ny konstruksjon på norsk. Før i verden ble det skrevet «blir det antatt» eller «antas det».
4. «I denne intenst kontroversielle boken», lyder pussig på norsk
5. Rett nedenfor en klassisk feiloversettelse: «den smidige planeten vi kjenner i dag. » «Docile» betyr vel her mer noe a la «føyelig» eller «fredelig» i den forstand at Venus ikke lengre raser rundt som en ustyrlig komet men har funnet sin bane rundt sola sammen med de andre sauene.
6. Her er et eksempel på ingressen som ikke er feil, men som får meg til å hoppe rett over til originalen og bli der – og vi vil jo gjerne holde på leserne: «Venus' overflate var gjenstand for spekulasjoner frem til noen av dens hemmeligheter ble avdekket av planetologi i det 20. århundre, og den ble kartlagt i detalj av Magellan-prosjektet i 1990–91.» Skriv om slike setninger, det tar tid, men øver opp språkfølelsen og gjør artiklene lettere å lese! Et ikke perfekt forslag i all hast: «Tidligere ble det spekulert mye rundt Venus' overflate, men på 1900-tallet avdekket planetologien noen av hemmelighetene, og i 1990–1991 kartla Magellan-prosjektet overflaten i detalj.»

Dette er bare noen eksempler, det er mer å pusse, men det ville vært urettferdig å stemme mot på grunn av språket så lenge langt verre oversettelser enn dette har sklidd gjennom. En tanke: burde oversatte artikler som skal til kandidatvurdering ligge til modning en stund før avstemmingsprosessen starter? Kaitil 10. sep 2011 kl. 09:05 (CEST)

Morsomt at Venus faktisk ER aftensstjernen. Jeg er enig i dine forslag til omskriving, men jeg tror ikke det har så mye å si? Bare kom med resten, så retter vi det opp. Etter noen dager skinner også artikkelen som en aftensstjerne. --Berntisso 10. sep 2011 kl. 11:11 (CEST)

Jeg ser at Kaitil har noen gode observasjoner her. Jeg velger likevel å stemme for, i tillit til at det blir rettet opp i løpet av prosessen. M Haugen 10. sep 2011 kl. 11:13 (CEST)

Kaitil har bra poenger, men det er jo dette vi har kandidatperioden for, grunding gjennomlesning som bidrar til å korrekturlese, språkvaske og stille spørsmål ved alt som kan bidra være uklart. mvh - Ulf Larsen 10. sep 2011 kl. 13:43 (CEST)

Nettopp, og jeg har heller ikke stemt mot, men foretrekker å vente på forbedringene. Ellers ser jeg at Berntisso ikke vil bruke begrepet «drømmetiden», men det er den vanlige norske betegnelse for den tiden jorda i henhold til aboriginernes skapelsesmyter ble til – og det må være det det er snakk om her (og ikke en enkelt gruppes trossett, som er en annen betydning av «Dreaming»). Uansett låter det veldig rart å oversette det direkte med «drømming», det gir helt feil assosiasjoner. Da ville det vært bedre å bruke «dreaming» uoversatt. Kaitil 10. sep 2011 kl. 16:22 (CEST)

Endet til drømmetid. Den engelske artikkelen hadde ikke iw, og jeg så ikke sammenhengen mellom Dreaming og drømmetiden. Jeg minner om at både en:Dreaming (spirituality) og en:Dreamtime er egne artikler. Er dette en feil? --Berntisso 10. sep 2011 kl. 21:11 (CEST)

Til det med Drømmetiden; det er visst jeg som har laget vår artikkel om dét. Drømmetiden kan både sees som en periode før historisk tid, en tilstand og en kraft/prosess. Her er det faktisk bortimot umulig å ha tunga rett i munnen, og det er ikke overraskende at en:wp har delt det i to artikler.

Og én ting, bare for ordens skyld, og aldeles uten at Kaitil har bedt om det. Kaitil har pekt på noen svakheter ved artikkelen, og de bør rettes opp. Men Kaitil har ikke påtatt seg noe ansvar for å være korrekturleser for artikkelen (slik man (med litt vrang vilje) kan oppfatte det som om Berntisso mener når han sier «Bare kom med resten»). Dette sier jeg ikke først og fremst for å legge svarteper på noen bestemt, men bare for å minne om at artikkelen ikke automatisk kan kalles feilfri fordi «noen» (i dette tilfelle Kaitil) ikke bruker mer tid på å påpeke feil. Så vi har alle et ansvar for å følge opp og løfte artikkelen den siste biten. Jeg håper dette var presist nok sagt, og blir forstått etter intensjonen. Mvh --M Haugen 10. sep 2011 kl. 21:21 (CEST)

Topp artikkel! Men ja, norsken må bli bedre. Den bærer for mye preg av direkte oversettelse. Tror egentlig det gjenstår et par timer med renskriving igjen her, men et par eksempler jeg kom over:

• «har noen ganger blitt forstått å stå for». Kanskje «har blitt tolket som»? (eller «har blant annet blitt tolket som» (noen kan evt. erstattes med hvem det gjelder)
• «I det metafysiske systemet i teosofi». Flyter bedre med «I teosofiens metafysiske system»
• «I vestlig astrologi, avledet fra dens historiske betydning med gudinner av kvinnelighet og kjærlighet, er Venus holdt(??) å påvirke lyst og seksuell fruktbarhet.»
• «På grunn av de ekstreme overflateforholdene er ikke en kolonisering av Venus' overflate noen tema med dagens teknologi.»
• «En kretser i Pioneer Venus-prosjektet». Jeg ville sagt romsonde, men jeg er ikke veldig inne i astronomiterminologien, så jeg skal ikke uttale meg for bombesikkert om «kretser» er ok på norsk eller ikke.

Også savner jeg en litt mer kritisk fremstilling av Worlds in Collision, siden den står under «Historisk forståelse». Det bør nevnes noen ankepunkter mot bokas teori. Nå ser det nesten ut som den ble forkastet fordi den var uortodoks, ikke fordi dens teorier var riv ruskende gale. At Venus fremdeles var en «komet» da det gamle testamente ble skrevet stemmer jo ihvertfall ikke, men jeg kjenner ikke til boka før og vet ikke akkurat hva den presenterer.

Men som det har blitt sagt: mesteparten av jobben her er jo gjort, og det er ikke helt lett å stemme imot, men jeg skulle så veldig gjerne sett at den ble løftet litt til. Kanskje vi kan la den ligge en uke eller to, og ta litt dugnadsarbeid på den? – Danmichaelo 12. sep 2011 kl. 01:30 (CEST)

Jeg tok meg den frihet å omformulere litt om Velikovskij, slik at det går klarere frem at kometstadiet til Venus og dennes nesten-kollisjon var hans teori og ikke anerkjent vitenskap. Men jeg stusser litt ved denne setningen: Kanskje den rareste fortellingen om Venus i litteraturen er varselet om ødeleggelse i Immanuel Velikovskijs Worlds in Collision (1950). Jeg har ikke lest boken, men lurte litt på hva som menes med den rareste fortellingen og varselet om ødeleggelse. Refererte Velikovskij til en Bibelsk fortelling? I så fall burde det kanskje presiseres. Ranværing 15. sep 2011 kl. 13:01 (CEST)

Ser dette avsnittet er blitt skrevet om av noen andre. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Denne setningen:

«USAs president Jimmy Carter rapporterte å ha sett en UFO i 1969, hvor senere analyse antydet at det sannsynligvis dreide seg om planeten.»

-har jeg merket med trenger referanse, og om det ikke finnes så mener jeg det må fjernes før artikkelen blir anbefalt eller utmerket. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2011 kl. 22:22 (CEST)

Har lagt til to referanser på den. Ellers skal jeg følge opp de øvrige kommentarene over så snart jeg får litt bedre tid over helgen. Cocu (d) 15. sep 2011 kl. 23:18 (CEST)

Ingressen er i og for seg grei nok, men vel teknisk, samtidig som den mangler planetens betydning for endringen av synet på universet, det var vel dels gjennom Galileis observasjoner av den at Ptolemaios' geosentriske modell fikk sitt nådestøt. Det synes som ingressen på tilsvarende på tysk er mer generell og den kan kanskje være en inspirasjon for en forsiktig omskriving. Ingress skal jo ideelt gi en innføring og oversikt, også for de uten spesiell innsikt i emnet og da synes slike detaljer som f.eks omløpstid å være i overkant - tror det med fordel kan nevnes kun i selve artikkelens hovedtekst. mvh - Ulf Larsen 15. sep 2011 kl. 23:47 (CEST)

En del steder i artikkelen er ordet «entre» benyttet, det er direkte oversatt fra samme på engelsk. Jeg har omskrevet det noen steder, til «trenge inn» da jeg er usikker på om det er et uttrykk som kan benyttes slik på norsk. Bokmålsordboka har et oppslag om det hvor det virker som det først og fremst betyr «å stige opp» eller «gå ombord», altså ikke stige ned. Fint om hovedbidragsyter og andre kan se på dette. mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 18:36 (CEST)

Har redusert det tekniske i ingressen noe. Ordet «entre» er også omformulert. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

I denne setningen:

«Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) utviklet en Venus Orbiter, Akatsuki (tidligere «Planet-C»), som ble skutt opp 20. mai 2010.»

-nevnes en Venus Orbiter, direkte oversatt fra engelsk. Er det mulig å i stedet f.eks skrive en romsonde for en ferd mot Venus? mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 18:58 (CEST)

Endret dette til banesonde. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Under seksjonen tidslinje er det en liste over ulike ferder, blant annet denne:

«Venera 11 – 9. september 1978 – forbiflyvning, buss og landingsfartøy»

Uttrykket bus er oversatt til buss og det tror jeg er feil, jeg vet imidlertid ikke hva korrekt kan være, fint om hovedbidragsyter og andre kan se på det. mvh - Ulf Larsen 19. sep 2011 kl. 19:13 (CEST)

Har endret dette. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Mye med denne artikkelen kan forbedres. To eksempler fra ingressen:

• «Etter månen er Venus det klareste, naturlige objektet» - lyssterk er det riktige ordet for ting på himmelen, og ikke komma her.
• «Planeten er på sitt lyseste, sett fra jorden, kort tid før soloppgang eller kort tid etter solnedgang, og den har derfor blitt kjent som morgenstjernen eller aftenstjernen» - Nei. Venus kalles morgen- og aftenstjernen fordi at den ikke er synlig midt på natta

Avsnittet om Science Fiction bør vel nevne at Venus i klassisk Sci-Fi som regel ble skildret som en hypertropisk regnskog.Trurl 19. sep 2011 kl. 23:39 (CEST)

Har endret dette og satt inn en litt om at Venus ofte ble fremstilt med en hypertropisk regnskog. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

Det begynner å komme seg; så langt har jeg bare klart å finne småting, men skal fortsette å finlese senere i dag. Noen kommentarer: i ingressen står «solsystemet var konsentrisk og sentrert rundt jorden». Det er ikke helt presist og det forvirrer å ta med ordet «konsentrisk» (selv om det er ikke galt berører det ikke poenget): bedre er det å uttrykke at i geosentriske verdensbilder dreier hele universet seg med jorda som sentrum, og da Galilei observerte at Venus har månefaser, tolket han det slik at Venus til enkelte tider står «bak» sola, til andre står mellom sola og jorda. Den kosmologiske konsekvensen av denne fortolkningen er at det ptolemeiske verdensbildet ikke holder vann. Det vil kanskje føre for langt å ta med at selv om Galilei mente at venusobservasjonene hans støttet Nikolaus Kopernikus' heliosentriske modell, beviste de den ikke entydig: venusfasene er også i overenstemmelse med Tycho Brahes teori om at sola og månen dreier seg om jorda, mens alle de andre planetene dreier seg om sola.

Mer fra ingressen: og kan derfor bare sees som «aftenstjerne» på vesthimmelen og som «morgenstjerne» på østhimmelen er heller ikke helt presis siden Venus kan observeres på dagtid, i blant med det blotte øye. Det som kanskje kan uttrykkes enda klarere er at siden Venus alltid befinner seg i nærheten av sola sett fra jorda, er det ikke mulig å se Venus når jorda skygger helt for sola – dvs midt på natta. Kaitil 20. sep 2011 kl. 09:03 (CEST)

Har omformulert dette. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

En del språkvask bør ikke overskygge at det er gjort en meget god jobb med denne artikkelen, på et område hvor vi kan trenge flere artikler. En blir jo også ofte «blind for egne feil», har selv blitt overrasket mer enn en gang over feil andre har funnet i artikler jeg har skrevet eller oversatt. Så om vi er flere som gjør en innsats her så får vi nok fjernet de siste språklige misvekstene i løpet av noen dager. mvh - Ulf Larsen 20. sep 2011 kl. 10:15 (CEST)

Alle er vel enige om at dette er en flott artikkel, men oversettelse er vanskelig. Jeg har nå skrevet om det som står om mangel på platetektonikk i ingressen så det stemmer overens med sammendraget i referansen. Den engelske versjonen er heller ikke helt bra på dette punktet. Trurl 20. sep 2011 kl. 23:50 (CEST)

Så langt jeg kan se er alle de spesifikke kommentarene over blitt rettet opp, med god hjelp fra flere bidragsytere. Artikkelen har også fått et språklig løft. Cocu (d) 22. sep 2011 kl. 22:04 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en utmerket artikkel. M Haugen 25. sep 2011 kl. 16:54 (CEST)

---