Wikipedia:Kandidatsider/Renessansens litteratur

Renessansens litteratur

FinnB har nyskrevet en bred og grundig oversiktsartikkel, og fylt ut en rekke røde lenker . MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)

Anbefalt

1. For MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)
2. For Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:53 (CET)
3. For --Finn Bjørklid 23. feb 2008 kl. 19:03 (CET) (liker ikke å stemme på egne bidrag, men det er klart at jeg vil anbefale andre å lese artikkelen, og den er greit innenfor disse kriteriene)
4. For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 20:58 (CET)

Utmerket

1. For MHaugen 18. feb 2008 kl. 23:17 (CET)
2. For Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:53 (CET)
3. For Med forbehold mht artikkelens faglige innhold. Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 22:42 (CET)
4. For – Mvh Tpb 28. feb 2008 kl. 20:58 (CET)

Kommentarer

Introduksjonen bør være noe lenger. mvh - Ulf Larsen 19. feb 2008 kl. 10:31 (CET)

Etter intro starter artikkelen med fremstående renessanseforfattere, hva med å flytte der lenger ned i artikkelen? For meg virker det litt kunstig å ha det øverst. mvh - Ulf Larsen 20. feb 2008 kl. 19:51 (CET)

Enig. Gjort det! --MHaugen 20. feb 2008 kl. 19:56 (CET)

Jeg er enig at introduksjonen bør ha en lengre innledning. Egentlig var det faktisk det, men den ble så lang med så mange argumenter at den fikk egen overskrift. Jeg har nå skrevet en ny. Se gjerne på den om jeg på kortere plass har fanget inn kjernen av epoken. --Finn Bjørklid 20. feb 2008 kl. 22:12 (CET)

Jeg har foreløpig bare fått tid til å lese gjennom én gang, skal ta en korrekturrunde en av de nærmeste dagene.Johannes Kaasa 21. feb 2008 kl. 08:55 (CET)

Frem og fram, litt blanding her, samme hva det er bare det er konsekvent. Samme med ord som fremvekst, bruker en fram så bør vel det være framvekst, eller? mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 20:34 (CET)

Det er brukt faste billedstørrelser, hvis mulig bør det unngåes da det overstyrer brukerens innstillinger. Jeg overlater (som vanlig) til hovedbidragsyter å vurdere om det er nødvendig. Noe annet småplukk; noen steder var det brukt image i stedet for bilde, har endret det - begge deler virker men vi bør vel få det så norsk som mulig, de fleste steder manglet det luft rundt kode for bilder, la inn tomme linjer før/etter, tanken er at det gjør underliggende tekst lettere å lese og derved endre for andre.

Til sist, billedtekster. Jeg utvidet noe om Martin Luther, og tror med fordel andre billedtekster kan utvides. Mulig det bare er min greie, men jeg synes bare bilder eller bilder med et ord eller to blir stusselig, tilsvarende synes jeg gode billedtekster bidrar til å løfte en artikkel. mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 20:54 (CET)

Denne setningen fra introduksjonen:

«Tidens store geografisk og vitenskapelige oppdagelser.»

- er ufullstendig. mvh - Ulf Larsen 21. feb 2008 kl. 21:47 (CET)

Enig, setningen ble ufullstendig. Jeg skrev nå isteden «Tiden opplevde store geografisk og vitenskapelige oppdagelser». Hva dette er kommer lengre ned. Jeg brukte «opplevde» ettersom «preget av» var benyttet tidligere. Alle bilder er satt uten fast billedstørrelse, unntatt en del bilder i bredformat, spesielt ett ble meningsløst og ulesbart uten å øke størrelsen. Det er altså noen få bilder med fast billedstørrelse. Det er nok møte mellom to brukeres «greie» her. :-)

Jon Harald har lært meg å sette luft etter kode for bilde, jeg skal bli flinkere her. Om det står «bilde» eller «image» i koden, jeg undrer på om det har noen egentlig betydning? Jeg har uansett ikke brydd meg om det da begge deler virker og er ellers usynlig for leseren. Jeg ser poenget med utvidete billedtekster, innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Ellers har jeg dekket røde lenker til jeg selv er blitt noe rød. --Finn Bjørklid 22. feb 2008 kl. 20:11 (CET)

Når det gjelder bildestørrelsen så pleier jeg å nevne det, er sjelden (les tilnærmet aldri) at jeg endrer det i det jeg antar at hovedbidragsyter har en eller annen god begrunnelse for det. Jeg tar det altså opp for å sikre at vi er bevisst mht de begrensninger faste billedstørrelser legger. Når det gjelder image kontra bilde så er det minipirk fra min side... Må ellers si at det er en gåte hvordan du klarer å ha to fulle jobber (NIVA og Wikipedia), men imponerende er det! mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 09:34 (CET)

Jeg tok en dag vinterferie i går, det betydde et par artikler til...:-) --Finn Bjørklid 23. feb 2008 kl. 19:01 (CET)

Denne setningen:

«De var overbevist om at de frie kunster, som kunst, musikk, grammatikk, retorikk, historie, poesi, foruten studiet av klassiske tekster, burde bli praktisert i all sin rikdom.»

-er ikke det litt smør på flesk? dvs frie kunster, som kunst, hva med frie kunstformer, eller noe annet...? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:37 (CET)

Ikke bare smør på flesk men faktisk ikke helt korrekt. De frie kunstner er klart definert, se svensk Wiki. Rettet etter dette.

Denne setningen:

«Denne verdien er funnet i den humanistiske tro på at alt i livet hadde en bestemt natur, men at menneskets rett var å kunne velge sin egen natur.»

-ikke helt god, hva med er fundert i stedet for er funnet? mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:41 (CET)

Mulig, begge går vel.

Denne setningen:

«Hans storslåtte episke dikt Orlando furioso (Den rasende Orlando).»

-er ikke helt fullstendig, kan ikke helt se hva tanken er med den. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 21:49 (CET)

Denne er synes løst av en annen.

Denne setningen:

«De to viktigste engelske renessanseforfattere var dog uten sidestykke Christopher Marlowe (1564-1593), som døde ung under uklare omstendigheter, og William Shakespeare (1564-1616), som til tross for hans store produksjon og status som verdens mest kjente dramatiker, er livet hans i stor grad ukjent.»

-avslutningen er ikke helt god. mvh - Ulf Larsen 23. feb 2008 kl. 22:39 (CET)

Det er en noe lang setning, men synes logisk, skjønt jeg fjernet et komma. --Finn Bjørklid 26. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Denne setningen skjønte jeg ikke: Fortellingen er som et samtidsbibliotek hvor tilhørigheten til det ypperste innenfor riddereposet, romansen, og parodiene på disse, «med rike innganger også til de deler av den europeiske fortellerkunsten som ligger utenfor parodiens verden» Johannes Kaasa 26. feb 2008 kl. 19:11 (CET)
Ditto: «Det var sparsomt med kulisser, men selve det framskutte scenerommet var oppfinnsomt.»Johannes Kaasa 26. feb 2008 kl. 19:39 (CET)

Akk, artikkelen skal dekke ganske mange forfattere og hvor hver av dem skal ha et kort konsentrat av mening og beskrivelse. Men det kan nok gå litt tull i ord i blant, og godt at dere er kritisk. Første setning er ombygget til dette: «Fortellingen er som et samtidsbibliotek med en tilhørighet til det ypperste innenfor sjangre som riddereposet, romansen, og ikke minst parodiene på disse». Andre setning ble nok litt brått kappet av, det var et ord som ble hengende igjen i hodet mitt: «Det var sparsomt med kulisser, men selve det framskutte scenerommet var oppfinnsomt utnyttet». Jeg la også til en setning lengre ned som kanskje er vesentlig i forståelsen av elisabethansk teater: «Når man under den engelske renessansen betegner «offentlig» teater menes det utendørs mens «privat» var innendørs» Håper det blitt bedre. Jeg skrev også artikkelen Margrete av Navarra, og her ble jeg lenge forledet med flere misforståelser som jeg dro med meg fra faglitteraturen. Et kraftig varsku at selv faglitteraturen skal vi ikke stole hundre prosent på, selv eller også når forfatteren er norsk. Misforståelsen er rettet opp nå. --Finn Bjørklid 27. feb 2008 kl. 00:38 (CET)