Wikipedia:Kandidatsider/Rago nasjonalpark

Rago nasjonalpark

Et nytt bidrag til Nordlands geografi; og vår første kandidatartikkel om en nasjonalpark. Artikkelen er litt preget av at det er få oversiktskilder til akkurat denne parken (jeg var litt overrasket over at Rago ikke er omtalt i denne bokserien fra 2007–09), men er ellers ryddig og grundig. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:26 (CEST)

Anbefalt

1. For M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:26 (CEST)
2. For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:34 (CEST)
3. For Utvik (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 18:56 (CEST)
4. For --Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2024 kl. 22:06 (CEST)
5. For Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:46 (CEST)
6. For Erik F. 9. sep. 2024 kl. 13:29 (CEST)
7. For H@r@ld (diskusjon) 12. sep. 2024 kl. 18:19 (CEST) jeg blir lei meg om stemmen min forkases for å blitt sendt inn for sent :-)

Kommentarer

Holder på å lese korrektur på artikkelen, men så langt har jeg kun én kommentar: dette er hel ved! Når i tillegg artikkelen krones med en rekke svært gode bilder, da undres jeg over om vi ikke også bør nominere den til utmerket? Kan dette emnet løftes særlig høyere?

Ved å ta en kjapp sjekk med Store norske leksikon (SNL) synes det også som denne artikkelen er i en klasse for seg, i stort og smått. Ta en detalj som kilder, begge nevner Rønning, Olaf I. m.fl.: Rago, Ånderdalen, 1973 (Norges nasjonalparker, 6), men kun én av artiklene har direkte lenke til boken hos Nasjonalbiblioteket... Legg til infoboks, med kart, zoombart selvfølgelig (antar takk til Bruker:Haros), og det virker for meg som denne artikkelen legger lista for hvordan slike skal skrives! Noe for SNL å strekke seg etter. Ulflarsen (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:02 (CEST)

Siden jeg er tagget:

1. Savner at Wikidata ikke er tatt mer i bruk, det bør det som skal være forbilde gjøre.
2. Savner at det ikke finnes et vinterbilde. Det kan legges inn i infoboks sammen med vanlig bilde også ved å legge det på egenskap vinterbilde (P5252) på Wikidata. Men nå er dette ikke eneste verneområde som mangler vinterbilde, det er dessverre nesten enerådende. Synd i et land hvor mye natur tåler særdeles godt å bli vist frem i vinterkledning.

Ikke at jeg mener disse to kommentarene på noen måte skal avgjøre skjebnen, men jeg mener begge deler er ting som vil heve prosjektet hvis de gjennomføres.

Så liker jeg at vernetema og vegetasjonstyper er med i infoboksen, kunne ønsket meg at det var mulig å legge dette inn på Wikidata også, men det er utenfor vurderingen av denne artikkelen. Haros (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:50 (CEST)

Til Haros: Hvis du har flere elementer som kan legges inn fra Wikidata, så er vel det bare en fordel, og kan bidra til å løfte både denne, og forhåpentligvis etterfølgende artikler. Antar hovedbidragsyter ikke har tatt de mulighetene du tenker på i bruk, fordi han ikke er klar over det. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 16:07 (CEST)

Er det gjort forsøk på å få inn slike Statements/Utsagn på WD?

Det gjelder neppe bare norske nasjonalparker. Vegetasjonstyper kan brukes på annet enn nasjonalpark også. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 2. sep. 2024 kl. 21:55 (CEST)

Ikke det jeg kjenner til. Jeg har sett behovet for å få fugler knyttet til wikidataelementer for en del naturreservater for sjøfugl som jeg har laget spirer for. Men jeg har ikke funnet noe slikt brukt noen andre steder. Behovet for både vegetasjon og dyreliv kan jo i prinsippet være av betydning for ethvert geografisk område. Men jeg har ikke klare nok tanker om hvordan det kan modelleres som egenskaper til å lage forslag til det på Wikidata. Haros (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 05:41 (CEST)

Takk for hyggelige ord fra Ulflarsen! Haros og 1000mm funderer på hva som kan legges inn i wikidata og jeg funderte litt selv også, men kjenner for lite til mulighetene. Så om dere kommer på noe som kan legges inn der er det fint. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Jeg gjorde to endringer på Wikidata. Begge med referanse til Naturbase, men kunne også bruke Lovdata. Det var offisielt navn og det andre var etableringsdato. Sistnevnte vil jeg la hente fra Wikidata i infoboksen.

Jeg kunne, kanskje burde, lagt inn et nytt tall for areal. Nesten 9 kvadratkilometer lavere enn ca-tallet fra forskriften til et tall fra kartet som er opgitt med 7 siffers nøyaktighet og som vi har kilde på. (Naturbase).

Jeg legger forøvrig merke til at det mest bemerkelsesverdige i bildet i infoboksen befinner seg utenfor parken ifølge kartet. Broen over fossen ligger klart utenfor på kartet i Naturbase. Men det er jo et motiv som brukes også andre steder. Haros (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:43 (CEST)

Hei Haros, nå har jeg satt inn et vinterbilde. Også det litt nedenfor nasjonalparkgrensen. Skal nok godt gjøres at de meget få som tar skiturer inn i Rago legger ut bilder med fri lisens. Dette får være det beste vi kan fremsaffe nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 5. sep. 2024 kl. 20:04 (CEST)

Fint. Jeg kan legge det inn i infoboksen ved å legge det inn i Wikidata om du ønsker. Se Frekmyr naturreservat for et eksempel på hvordan det ser ut. Haros (diskusjon) 6. sep. 2024 kl. 09:33 (CEST)

Jeg flikket litt på språk. Noen småting ikke flikket:

• I ingressen gjøres det poeng av at vegetasjonen trives i basisk miljø, men ikke nærmere forklart hvorfor det er et poeng (eller hva "basisk" betyr).
• Seksjonen Geografi og landskap synes å ha noen gjentakelser av poenget "kontrastfylt".

--Hilsen Erik d.y. 2. sep. 2024 kl. 22:09 (CEST)

En annen ting: Noen deler av artikkelen har lange bolker med tekst uten oppdeling med overskrifter (eller luft). For behagelig lesing på skjerm trengs det mer oppdeling og struktur enn på papir. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 09:33 (CEST)

Angående basisk: Fint med lenke til basisk/base, men det trengs kanskje forklaring om at berget der er basisk og hvorfor det er basisk. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 18:52 (CEST)

Hei Erik d.y., det med basisk miljø er nevnt under overskriften Flora. Jeg har lagt inn en lenke slik at den interesserte leser kan se at dette er et begrep fra kjemien. Hva som gjør at enkelte planter trives i basiske og andre i syrlige eller kalkrike miljøer tenker jeg må forklares i en artikkel om planter. Tror også at det blir vel kompilsert å forklare i denne artikkelen hvorfor mineralene i området har de kjemiske egenskapene de har. Den som er interessert kan jo heller slå opp på artiklene for de aktuelle bergartene og se etter svar der. Enig i at poenget "kontrastfylt" er gjentatt en gang for mye og har derfor komprimert teksten i Geografi og landskap. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Hm, ja kanskje, men jeg tror ikke artikkelen trenger å gå i dybden eller faglig komplisert på temaet basisk. Kanskje bare nevne kort noe i denne retningen: "Berggrunnen er basisk fordi det er vesentlig innslag av mineraler (kalk?) som gir basisk miljø". Jeg måtte lete lenge for å gjenfinne poenget fra ingressen under flora. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 19:26 (CEST)

I avsnittet var det også en setning om at skifer ga gode vekstforhold. Har skrevet litt om slik at meningen kommer frem omtrent slik som du foreslår. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 20:48 (CEST)

Mener at det er nokså mye luft mellom tekstbolkene, men du kan ha et poeng i at det er få underoverskrifter i kapittelet Kulturminner og tidlige tiders bruk. Det er ordnet nå. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 19:12 (CEST)

Interessant punkt: "Et spesielt fenomen er bekker som kommer direkte ut av fjellveggene." men er litt underforklart. Er det rett og slett vann som følger sprekker/huler i berget langs overgang mellom bergarter? Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 18:55 (CEST)

Ja, Erik d.y., dette er forunderlig, men jeg så det med egne øye i sommer. En stor vannsprut kom rett ut av bergveggen langt oppe i bergsiden over stien innover i Storskogdalen. Ser i boken hvordan dette er formulert og det står kort at vannet kommer ut i overgangen mellom skifersone og granatglimmerbergarter. Da tenker jeg at det oppstår en porøst område mellom disse bergartene og at vannet finner veien nedover og ut. Vann som står i en sprekk vil kunne få høyt trykk og er berget porøst så kan en vel forestille seg at vannet danner en kanal som det strømmer gjennom. Dette sier ikke kilden i klartekst, men det er nok forventet at leseren skal tenke i disse baner. Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Takk. Dersom det ikke ligger en forklaring i kildene, så er det nok ikke mer å si. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 21:37 (CEST)

Under "Flora og fauna"står det:

Rago «er et av de fineste naturskogsområdene med furu som finnes i Nordland fylke. Artsmangfoldet her skiller seg noe både fra de våtere og mindre kalde skogene i Trøndelag og fra de mer kontinentale naturskogsområdene i Troms og Finnmark og har internasjonal interesse. [Rago] har et svært utpreget naturskogspreg.»

Dette er tydeligvis et direkte sitat og det brukes vanligvis når det skal gjengis eksakt hva en viktig/autoritativ kilde har sagt eller noe som er subjektivt (ikke klare fakta). Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 19:08 (CEST)

Ja, hva tenker du om dette sitatet da? Jeg brukte det nok som et «triks» for å si noe litt subjektivt om hvor vakkert det er i Rago (første setning). Resten er kanskje så realitetsorientert at det ikke trenger å stå som sitat? Hilsen Frankemann (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:14 (CEST)

Når vi har ordrette sitater gjerne med subjektivt innhold så er det naturlig å skille dette ut som sitat og med tydelig avgitt avsender. Hilsen Erik d.y. 3. sep. 2024 kl. 21:42 (CEST)

Sitatet er helt greit, bare merk det med en referanse så vi ser hvor det kommer fra. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 3. sep. 2024 kl. 21:47 (CEST)

Et direkte sitat må ha tydelig avsender, så jeg endret bittelitt. Hilsen Erik d.y. 4. sep. 2024 kl. 21:06 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den er en anbefalt artikkel. M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2024 kl. 19:21 (CEST)

---